Woody-film i kveld

Woody Allens "Sweet and lowdown", der Sean Penn spiller nevrotisk string swing-gitarist, går på kanalen Silver i kveld kl. 21. Nå gjenstår det bare å se om jeg har den kanalen... ja det har jeg. Tirsdagskvelden er reddet! (Tirsdag har ikke vært tv-kveld for min del siden Ally McBeal og Friends gikk.. og det må da være fem-seks år siden?)

(bilde:promo)

Dagens kjole

Nok en vakker kjole fra Posh Girl Vintage. Slike kan man drømme om!

Erbarme dich

Den vakreste versjonen av "Erbarme dich" fra Matteuspasjonen er Magdalena Kozená sin. Her var hun bare 24-25 år gammel. Nydelig. Bach ville smile sørgmodig men lykkelig i sin grav.

Eureka

Ehrm. Apropos oppbevare pene såper i klesskapet så det dufter godt der inne... Det gjør jeg visst allerede i stort omfang. Denne samlingen åpenbarte seg nettopp da jeg tømte skapet for klær. Fra Roma, Firenze, New York og Barcelona. Jeg drasser visst med meg såper hjem når jeg er på ferie. (Men den lille med rosa sløyfe tror jeg er fra Kremmerhuset.. så sier merkelappen!)

Fem ting jeg er glad i

Dette er en vandregreie jeg fant på en eller annen engelsk interiørblogg hvis navn jeg har glemt, som går ut på å ta bilder av fem ting man er glad i. (Det er vanskelig å velge bare fem, men man kan jo gjøre denne jevnt og trutt så får man tatt med flere i det lange løp!)

Her er mine akkurat i dag:

Verner Pantons Fun Lamp fra 1964 som Glamourgemalen fikk av meg til jul. Denne er fra første "batch" med lamper, altså fra det året den ble lansert, og er mye mye finere enn de man kjøper nye nå - ikke så shiny hverken i skjellene eller metallet. Jeg har fablet om denne i årevis, men aldri kjøpt den i butikk - jeg ville nemlig ha en brukt en, så autentisk som mulig. Og som bestilt, rett før jul, kom telefonen fra en Panton-ekspert som visste at jeg kunne være interessert - bingo!

Den lille røde matchbox-bilen som jeg fikk av farmor da jeg var fire år og syk. Hun skulle på handletur til Samvirkelaget og spurte meg om jeg ønsket meg noe fra lekeavdelingen i sykegave. "En lastebil", svarte jeg, og hjem kom hun med denne fine røde lastebil-kranbilen. Hun hadde til og med spurt noen smågutter som hang rundt lekehyllene til råds. Jeg var svært fornøyd.

Rose-tekoppen jeg sparte til da jeg var på det aller aller blakkeste for noen år siden, med nytt høyt huslån og lavtlønnsyrke. Jeg kikket på den i butikkvinduet til Mysterud på Sagene i flere uker, og da lønna endelig kom, investerte jeg i denne. 198 kroner føles ikke så mye kanskje... men ingenting å kimse av når man er blakk!

Det fine bildet av morfar som min søster forstørret, rammet inn og ga meg til jul. Han døde da jeg var bare fem måneder, men på alle bilder jeg har sett av han, gikk han i dress. På dette bildet ser han ut som en glamorøs gangster.

Platesamlingen min, bestående av alt fra Prince til James Last via Monteverdi og Miles Davis. De fleste genrer er representert (med unntak av de hardere innen rocken...) og beholdningen utvides så å si hver gang jeg er på loppis. (beklager dårlig bilde)

Fem andre ting kommer ved en senere anledning!

Verdens mykeste

Til ære for alle dyreglade, meg selv inkludert: Litt pandababykos på morgenkvisten. 

Nesten påske

Søndag ettermiddag i lenestol og pledd foran åpen balkongdør, med påskete i stor kopp og Matteuspasjonen ut fra høyttalerne og sol som varmer i ansiktet - bliss!!

Fleur de Rocaille

Caron relanserte sin gamle 30talls-klassiker Fleur de Rocaille i 1993. Det blir vanligvis bråk når parfymehus reformulerer kjente og kjære parfymer og gjør dem ugjenkjennelige - og i dette tilfellet har jeg ikke sammenlignet dem direkte, så jeg er ikke helt sikker på hvor forskjellen ligger. Jeg antar det er mer aldehyder i den gamle - og den nye skulle være for "kvinner som har opplevd 80tallet", så jeg synes den peker i retning blomstrete feminine 80tallsparfymer som f.eks. Estée Lauders "Beautiful". For min del er den ganske tenåringsnostalgisk, og den er nesten identisk med en billig-variant som jeg brukte mye det siste året på gymnaset, nemlig Revlons Charlie Red. 

Caron har mange lekre og klassiske parfymer, Parfum Sacré er kanskje den aller mest kjente, Nocturnes (som jeg sikkert kommer til å skrive om senere) er en annen slager, samt Aimez-Moi, som jeg har et elsk-hat-forhold til. 

Fleur de Rocaille er bygget opp på følgende måte: 

Toppnoter: Fioler, gardenia, syrin, rose

Hjertenoter: Jasmin, ylang-ylang, mimosa

Basenoter: Sandeltre, rosentre, musk

(Fiolene og jasminen tatt i betraktning, kunne dette fort ha vært en parfyme jeg ikke tålte, men det går helt fint.)

Dagens kjole

Hva med en femtitallskjole (fra gamledagers Saks fifth ave.) med små rosenknopper på ? Veldig ungpikete, men Betty Draper ville ta seg godt ut i denne.

(Fra Posh Girl Vintage, hvor jeg jevnlig er innom og sikler...)

Earth Hour

Husk nå endelig å slukke lyset klokka halv ni i kveld! Så kan du ta et bilde i mørket, og laste det opp på Earth Hours Flickr-side. Eller liveblogge. Mer info her.

Her hjemme skal vi tenne stearinlys og spille kort. (Glamourgemalen kjøpte traktor-firkort til meg en gang, det er i grunnen ganske morsomt!)

Edit: Det ble jo altfor mørkt til å se kortene til tross for stearinlys, men vi hørte på gamle Jackson Browne-plater istedet. Ingenting er som knitrende vinyl en lørdagskveld!

Når duftet Deres hjem av vafler sist?

Det er jammen luksus å ha en fin mann som disker opp med vafler og økoblåbær på fredagskvelden når man selv bare ligger som et slakt på sofaen. Megaflashback til barndommen: Norge Rundt (!) og vafler, det blir ikke mer syttitalls hjemmekoselig enn det! Akkurat som Hollywoodstjernene som har begynt å strikke, bake og spille scrabble istedet for å fly rundt på premierer. Right up my alley.

Også kan man f.eks. dra fram sitt mismatchende loppis-porselen.

Glamorøs fredag

God morgen alle sammen!

Glamourbibliotekaren pleier en sår hals i dag, så aktivitetsnivået er relativt lavt - men det mangler iallefall ikke på lesestoff og kokende varm te! Komfortable sofaklær og varme sokker, slik blir nok min helg. Og Six Feet Under. Og Love Boat! Og Comme des Garcons Rhubarb Sherbet.

Stort mer er det vel ikke å si - jo forresten, hvis noen av dere hadde tenkt å se Shopaholic-filmen... tro meg, bruk pengene på noe annet. (Jeg så den på en pressevisning i februar og ble faktisk skuffet, selv om forventningene mine var nokså lave i utgangspunktet. Jeg leste bøkene da de kom for 7-8 år siden og de var jo forsåvidt underholdende nok den gang, selv om man satt og var stressa hele tiden for at hun skulle bli avslørt - men filmen har ikke et gram av sjarmen fra bøkene. Jeg mener det burde være mulig å lage en bedre film av disse bøkene, selv om de aldri var mine favoritter i genren. Bridget-filmene var oscar-verdig sammenlignet med denne...)

God helg!

En kveldssang

Montmartre

Jeg blar i mine gamle bilder. Denne karusellen ligger et steinkast unna hotellet vi pleier å bo på i Paris.

(Forsåvidt bør det være et veldig høyt steinkast, over taket til Sacre Coeur og ned alle trappene på baksiden... til Rue Ordener)

Dagens Aftenposten

I en kommentar signert Mette Hofsødegård i dagens Aftenposten (side 8, Kulturdelen) refereres det til denne bloggen - og sitater hentes ut fra denne posten om filmen Desk Set, rykende aktuell som alltid. Det er veldig hyggelig! Tenk om det kunne bidra *litt* til at alle som skjærer ned på research og bibliotek i alle etater og bedrifter tenker seg om... Men det er nok dessverre en utopi. Det er vel stort sett sånn at de som bestemmer, hverken er brukere eller leverandører av tjenestene som kuttes og dermed ikke føler det på kroppen.

(en liten korrigering: Bunny Watson er bibliotekleder i kringkastingsselskapet, ikke leder for selve selskapet - en viktig forskjell)

(bilde:imdb.com)

Can't hide love

Jeg er i Earth, Wind & Fire-mood for tiden, og hører stadig på den plata som var mitt første egne platekjøp (kassettkjøp) for 24 år siden. Dog har jeg kjøpt den på CD siden den gang, men burde lete opp kassetten igjen for å, eh, ramme den inn eller noe.



Groovy!

og her er ei lita jente som kan låta like godt som jeg kunne da jeg var liten - dog var jeg seks år eldre enn henne, hun er bare fire!! Well I betcha!

Kva las du no?

På tide med en liten interaktiv lesesjekk igjen - hvilke bøker sitter dere med nesa i om dagen, kjære venner?

Som vist på lørdag; her går det i Kurt Vonneguts "Breakfast of Champions", og jeg har stadig planer om å lese siste halvpart av Thomas Manns Trolldomsfjellet, som har blitt liggende det siste halvåret.

Årets påskelektyre har jeg ikke bestemt meg for ennå, men krim blir det ikke.

Made in Paris

Min mann er for tiden i studio dagen lang og spiller inn plate, og jeg sluker filmer i min ensomhet. Kveldens valg: Ann-Margrets "Made in Paris" fra 1966. Komedie, motedesignere, 60-tall, Paris.. og den morsomme nasale mannen som spiller smykkeselger i Breakfast at Tiffany's (John McGiver). Passe underholdende på en tirsdagskveld. Og den største overraskelsen: Count Basie & his orchestra er husbandet på restauranten der deler av filmen finner sted.

(bilde:imdb.com)

Fransk suite nr. 5

Av Bach sin solomusikk for klaver tror jeg jeg er aller mest glad i de franske suitene. Suite nr. 1 i d-moll har jeg spilt selv og den ligger mitt hjerte nærmest, men jeg blir alltid så glad når denne åpningssatsen fra suite nr. 5 i G-dur kommer. Og det gjorde den akkurat, for det er en nyinnspilling av denne jeg sitter og jobber med for øyeblikket. Enjoy!




(akkurat dette lydeksemplet er dog ikke nytt)

Anchorman (2004)

Will Ferrell er en morsom mann, og Anchorman er definitivt blant de beste filmene han har gjort. Den dukker opp på tv innimellom og er sikkert å få leid på videobutikker, og anbefales herved når man trenger noe å le seg fillete av. Paul Rudd (bl.a. fra Clueless) spiller supernasty utegående reporter med en cologne-samling på sitt kontor som gjorde meg grønn av misunnelse.

Filmen handler om Ron Burgundy, nyhetsanker på San Diegos ledende tv-stasjon på 70tallet, elsket av alle byens kvinner og beundret av de tøffeste bandidos, som plutselig får konkurranse fra uventet hold - nemlig en kvinnelig nyhetsoppleser, spilt av Christina Applegate. I bittesmå biroller finner vi Ben Stiller, Jack Black, Luke Wilson, Vincent Vaughn og Tim Robbins.

(bilde:imdb)

English Rose

Easy Living slår meg i bakken med denne motereportasjen! Jeg er som kjent temmelig fiksert på hager og kjoler og cardigans, og veldig gjerne i kombinasjon. 

sukkertøyhus

Det er ikke bare i Praha det er pastellfargede hus. Se så fint det egentlig er i Toftesgate!

Inspirasjon kontra konsum

God morgen kjære lesere! Dagens tema: Båser. Og inspirasjon.

Behovet for å sette ting i bås gjelder tydeligvis også på internett. Denne bloggen, som jeg personlig ikke ønsker å knytte opp til noen genre eller bloggmiljø, blir ofte plassert under overskriften "moteblogg". Klær? Javisst, dagens kjole, collager, pene kåper, absolutt. "Dagens outfit"? Nei, har ikke gjort det og vil ikke gjøre det. Trender? Langtifra. Kortlivede trender fascinerer meg svært, svært lite. Gina Tricot-dekningen overlater jeg til fjortisene. Her kjører vi istedet klassisk og tidløs glamour. Relativt ofte uoppnåelig glamour også, Oscar de la Renta og sånn, og det er igrunnen akkurat det jeg har tenkt å skrive litt om nå.

Jeg har skrevet om musikk minst 234 ganger, ifølge listen over kategorier. Film 104 ganger. Reiser 64 ganger. Diverse, som jeg kaller Living Etc, hele 356 ganger. Men stadig hører jeg "moteblogg". Til og med "shoppingblogg". (Det er jo litt interessant, faktisk. Jeg har vært på hele to handleturer i 2009. Én gang da mine fem år gamle treningsbukser måtte byttes ut, og én gang for å kjøpe en plate til en nyfødt baby. Ingen av dem har jeg skrevet om her i bloggen.)

Jeg tror betegnelsen "shoppingblogg" kommer av en feiltolkning av at jeg legger ut bilder av vakre plagg og ting. For noen vil det kanskje framstå som reklame eller å skape behov (- eller kanskje tror de at jeg har kjøpt alt jeg skriver om.. haha). Så å si hver eneste gang jeg skriver om en kjole, får jeg spørsmålet "hvor kan jeg få tak i den?" - hvilket jeg ikke alltid vet, rett og slett fordi det ikke er relevant for meg. Jeg har ikke tenkt å kjøpe disse tingene. Jeg beundrer dem og nyter synet av dem som de objektene de er, ikke som potensielle innkjøp. Og det er det jeg ønsker med denne bloggen også - å vise leserne at man kan bli inspirert av det estetiske og det skjønne, uten å føle trangen til å kjøpe alt mulig. Og klarer man det, tror jeg det kan føre til to ting:

1) man setter mer pris på det man allerede har, og blir mer bevisst på å bruke alt man eier istedet for å gjemme noe til spesielle anledninger som aldri kommer (Glamorøs fredag!! Perfekt til slike ting!! Fram med smykket fra Barcelona-turen og skjerfet kjøpt på et marked i Istanbul!) - som igjen fører til at...

2) ...man blir mer kritisk og kvalitetsbevisst til hva man faktisk kjøper. Hvorfor skal man kjøpe en ny og halvdårlig masseprodusert trendy veske i en kjedebutikk annenhver måned, som ryker straks man har to bøker i den, hvis man har en håndsydd fin skinnveske fra Firenze som holder i minst tjue år? Kvalitet foran kvantitet. Ikke minst for miljøets del! Det å ønske seg en ting, å lengte etter en ting over tid istedet for å kjøpe det straks, er faktisk veldig fint. Man blir sikker på at man har lyst på den, og når man omsider kjøper den føles det riktig - fordi det er planlagt, ønsket, og ikke på impuls. Det kjennes som en bra investering. Og det blir en ting man blir glad for å ta i bruk (f.eks. på Glamorøs fredag!) og som man ikke bare lar ligge og støve ned i et hjørne.

Ikke alle tjener flesk, iallefall ikke bibliotekarer. Og jeg kan tenke meg at det er mange som meg - som heller vil bruke penger på å reise og oppleve kultur. Jeg har flere ganger skrevet om det å kutte forbruket, og å kunne gå i butikker og kikke og se vakre ting uten å bli fristet til å kjøpe noe. Det er ikke så vanskelig som man skulle tro - det føles faktisk veldig frigjørende. Tingene eier ikke meg, jeg eier tingene og har kontroll over mine egne penger og min egen tid, og sånn skal det være. Lørdager er ikke handledager i et stresset og kaotisk sentrum, det er herlige fridager med kjæreste og venner og kafé og lesing og turer og trening og radio.

Jeg anbefaler å ta opprydninger titt og ofte, bli glad over å gjenoppdage glemte minner, bruke det man har som bare blir liggende - og gi bort det man ikke bruker til loppemarkeder eller lignende. Det er sikkert andre som har bruk for det. Og man får mye mer energi av å ikke være nedlesset av allslags ræl som man egentlig ikke har bruk for. Også sitter man igjen med ting man er glad i og som betyr noe for en. Nå er jo loppis-sesongen i gang, så timingen for en vårrengjøring er perfekt. Min er rett rundt hjørnet.

Så: Inspirasjon er tingen her i bloggen. Ikke vil-ha-vil-ha-vil-ha. Men gjerne spare til noe man virkelig vil ha - enten det er en leilighet, en Verner Panton-lampe eller en fin kvalitetsveske, noe man kan ha lenge. Det er min hensikt. Hva man blir inspirert av eller inspirert til, får være opp til hver og en.

Jeg vet ikke hva slags bås det setter meg i, helst ingen bås i det hele tatt.

Og for å sette en stemning for denne vakre solfylte vårdagen, la oss høre herlige grooves fra den aller første kassetten jeg kjøpte meg da jeg var liten - Earth Wind & Fire og "That's the way of the world". Ha en strålende dag, kjære venner!

En kveldssang

I kveld kan vi lytte til Nick Drake, som aldri fikk oppleve sitt store gjennombrudd. 

River Man. I 5/4-takt. 

Varp

Ti kroner for et stort blågrønt Emalox-fat vil jeg kalle et varp! Man kan f.eks. sette et utvalg parfymer på det på toalettbordet. 

Vogue

O den som hadde en bunke vintage Vogue, fulle av de vakre fotografiene til John Rawlings. Dette er fra 1947. 

Årets første

Årets første lesestund ute med café au lait og en liten tekake i selskap med Kurt Vonnegut. Ikke kokende varmt akkurat, men noen solstråler holder i massevis!  

Lørdag morgen kl. 08.35:

En nattasang

En liten nattasang til mine lesere! The Pied Pipers og "Dream". Sov godt!

Glamorøs fredag

Tidlig morgen til tross for sen kveld i går - jeg hadde egentlig planlagt en rolig leseaften i sofaen, men så kom en telefon som lokket med gratisbilletter - og vips befant jeg meg på Mamma Mia-premiere med påfølgende fest. Til og med en vanligvis så kjendis-ignorant glamourbibliotekar blir starstruck når Björn og Benny står en halvmeter unna! De ruver der oppe på min stjernehimmel. (Vel å merke i Abba-sammenheng; for musikaler er ikke helt min greie)

Meget meget comfy-casual i dag i joggesko og jeans, noen eksklusive dråper fra Parfums DelRae bak øret, samt Chanels leppestift Rouge Allure #18. Her skal det jobbes med inderlighet (Madama Butterfly med Angela Gheorghiu ligger foran meg på bordet), og deretter hjem for å fikse til helg - en liten venn kommer på besøk og jeg skal finne fram tegnesaker og lekebiler. Operakino i morgen! Nest siste forestilling denne sesongen, obs obs!

Ha en fin dag alle sammen! Den ser ut til å bli riktig nydelig fra her jeg sitter!

Toast igjen

Katalogene til Toast er så delikate og drømmeaktige.

In a sentimental mood

I dag fortjener vi en myk start. Ella Fitzgerald synger Duke Ellingtons vakre "In a sentimental mood", akkompagnert av noe jeg tror må være Barney Kessel på gitar, i et opptak fra 1957. Enjoy.

Dagens bluse

mmmm... fin bluse. Fra Lyell.

Sånn føles det i dag:

Sola skinte inn i stua før jeg gikk til jobb kl. halv åtte. Tulipanene har eksplodert i alle farger i vinduskarmen. Påskeliljene er på vei opp langs min vei til jobb. Og jeg går i joggesko ute for første gang i år. Den følelsen...

Skulle det allikevel snø non-stop fram mot påske, er våren definitivt her - om enn bare i min sjel, men det er ikke bare-bare skal jeg si dere.

Inspirasjon

I dag kan man f.eks. la seg inspirere av katalogen til Cabbages & Roses.

Søndag og sol og glade mennesker i byen

Ut i det fine været!



Og etterhvert inn på en kafé som har slike fine ting i krukker på disken...



... og sånne...


Marshmallow-kakao har de også. Og sofa. Fint.



Dagens fangst ble plukket i noen kasser med usedvanlig pent brukte plater, man kan overhodet ikke se at de er spilt. Kathleen Ferrier høres som alltid ut som en lys tenor. Jeg tror vi kan kalle henne en mandig alt.

Dagens pyjamas

Ååh. En gul og fin pyjamas med bluselignende topp. Den hadde vært fin å ha som en sommerlig avveksling til de digre rutete herrepyjamasene jeg vanligvis labber rundt i.

(fra Toast)

Lørdag kveld er radiokveld!

Dvoráks "Rusalka", direkte fra Metropolitan Opera, i P2 nå. Med selveste Renée Fleming i hovedrollen. I'm just saying.

(bilde:Met)

Oppdatert spilleliste

Spillelista til høyre er nå oppdatert - mange låter er byttet ut, og jeg tror dere vil like de nye låtene! Festen starter med Frank Sinatra, The Pied Pipers og Tommy Dorsey Orchestra, i en innspilling av Hoagy Carmichaels klassiker "Stardust" gjort i november 1940. På bildet ser dere Dorsey med trombonen, en smilende Jo Stafford (gjenganger i bloggen her), og en ung Sinatra i midten.

(bilde:fraLP)

Glamourspørsmål fra leser: Neglelakk

Hei og takk for en flott blogg som besøkes nesten daglig!

Nå er det en stund siden du hadde noe om negler og neglelakk, og jeg vil veldig gjerne høre siste nytt. Som travel tre-barns mor med full jobb og rommelig hus uten vaskehjelp, så har jeg begrenset tid til å sitte uvirksom mens lakken tørker. Noen nyheter som tørker raskt og varer lenge? Imøteser iallefall litt inspirasjon - det har jeg alltid stor glede av.

Vennlig hilsen

S

Hei!
Jeg kan ikke påberope meg særlig trendkjennskap i neglelakkverdenen - jeg har mine Essie- og Mavalalakker som jeg liker godt, og jeg vil tro de har en helt ordinær tørketid. Men hvis leserne har noen hurtigtørkende favoritter, er denne bloggen stedet å nevne dem akkurat nå!

mvh Glamourbibliotekaren

Tips!

En leser falt for Blossom Dearie etter å ha lest om henne i musikkbloggen min, og jammen tipset ikke samme leser om en super kvadruppelsamling av Blossoms plater - til under hundre kroner tilsammen! Denne sjansen bør dere ikke la gå fra dere altså. Jeg har også lyst på den.. men jeg har tre av platene fra før.. og den fjerde på iPoden.

Da får dere bl.a. Thou Swell. Og It amazes me.

Pene og velduftende

Disse såpene så jeg første gang på et bittelite apotek i Lucca. Jeg hadde lyst til å kjøpe noen, men de er tunge, og kofferten var allerede fullpakket og man får jo grå hår av å være engstelig for overvekt på flyet. Men de finnes jo forlengst i Norge, og i dag så jeg et mye større utvalg enn jeg har sett tidligere - de er så fine!! Og dufter så godt!! Et luksusproblem dog: Skal man bruke dem, må man jo nødvendigvis ta av det fine papiret. Skal man *ikke* bruke dem, blir de jo liggende og støve ned - og det å ha pyntesåper føles litt sånn nipsdame fra 80tallet. Så jeg tok bilde istedet. (Hva nå det skulle være godt for.)

Glamorøs fredag

God morgen! Nå går dagene fort, jeg synes det var fredag for to-tre dager siden. Det er jo sannelig bare tre uker igjen til påske!

Glamourbibliotekaren jobber halv dag i dag og det er fint! Tiffany's i ører og rundt hals, og dagens duft er T by Takashimaya. Tekanna er full og platespilleren snurrer ivrig. Rote Lippen (signert Helena Rubinstein) og Rote Rosen (AV.76, signert Richard Strauss).

En effektiv arbeidsdag settes herved i gang... nuh. So long, my darlings!

En kveldssang

I kveld: Akst/Whiting/Kahns vakre "Guilty", her framført av Al Bowlly på vokal.



Al fikk en litt underlig skjebne. Under et tysk bombeangrep mot London i 1941 satt han i senga si og leste en cowboybok. Boka var så spennende at han ikke fikk med seg hva som skjedde utenfor, der bombene etterhvert dundret. Og slik endte hans liv. I en seng. Med en bok. Og ikke i bomberommet hvor de andre var.

Novemberkaktus

Hva er mer naturlig enn at tre av mine novemberkaktuser blomstrer i mars? Denne står i vinduet på glamourkontoret.


Og hvis noen lurer på hvilke effekter jeg har brukt for å få til dette bildet, som nesten ser ut som om det er tatt under vann: En fire år gammel Nokiatelefon med ekstremt enkelt kamera, null innstillinger, og mye mer lys enn mobilkameraet egentlig takler. Voila! Jeg synes det tar magiske bilder! (Og jeg akter ikke å kvitte meg med telefonen før batteriet er så dårlig at jeg må ha strømmen koblet til absolutt hele dagen)

12. mars

I dag er det den internasjonale aksjonsdagen for ytringsfrihet på nett. Amnesty kjører kampanje og her kan du se deres forslag til hva man kan gjøre for å markere dagen i dag. Signér underskriftskampanjen!

Jeg vil samtidig oppfordre alle lesere til å melde seg inn i Amnesty og regelmessig delta i underskriftskampanjer til verdens ledere som bryter menneskerettighetene, enten pr brev eller sms. Jeg har vært medlem så lenge jeg kan huske. Det er en bra ting å vise medmenneskelighet, uavhengig av religion og politisk overbevisning.

Coco avant Chanel

Denne gleder jeg meg til.

Det kommer hele tre filmer om Coco Chanel nå, og da ryktene begynte å svirre for to år siden var det ikke helt klart hvilken film som handlet om hva - men filmen om Coco og Igor Stravinsky er altså en annen.

Curious

oi, parfymeomtale nr. 50!

Curious er fra Elizabeth Arden, komponert i 2004 av nesene Claude Dir og Ann Gottlieb, og markedsført av Britney - antagelig da med barn og ungdom som målgruppe, men jeg synes ikke dette er en spesielt typisk tenåringsduft. Den har ikke den tradisjonelle søte godis-aktige og fruktige greia som de fleste fjortisparfymer har.

Dette er en blomstrete parfyme med magnolia som hovednote, og idéen er nok at man skal få et slags sørstatsinntrykk av den - hvite blomster i mengder, på en bakgrunn av litt musk. Den er ikke veldig kompleks, ikke voldsomt sofistikert heller, men jeg synes de har kommet fram til en veldig fin, feminin og romantisk parfyme. Den kan minne om Diors Pure Poison, men uten den veldig intense jasmin-noten som Pure Poison har. Curious er litt overfladisk, ikke den som utvikler seg til å bli noe annet i løpet av dagen, men veldig fin til en sommerkveld. Eller marsmorgen! Jeg liker den i allefall godt. (Flasken er en smule tacky... men det spiller ingen rolle.)

• Toppnoter: Louisiana-magnolia, anjoupærer, lotusblomst
• Hjertenoter: Tuberose, Trachelospermum jasminoides (en slags kinesisk jasmin), rosa cyclamen
• Basenoter: Vanilje, musk, sandel, lyst tre

En gang

Åh. Når jeg en gang får et landsted, tror jeg kjøkkenet fint kan se omtrent sånn ut. Grusete gårdsplass foran, og en endeløs stor blomstereng og hage på den andre siden av huset.

(fra light locations)

En kveldssang

Stacey Kent synger Michel Legrands nydelige "What are you doing the rest of your life".

Dagens kjole

En omslagskjole med drueklaser på på en mandags morgen! Lekker som et fruktfat! Malene Birger står bak denne.

Paris when it sizzles

Søndagskveld, Audrey Hepburn i "Paris when it sizzles" og en kanne te. Jippi!


Kvinnedagen ble markert ved å tilbringe helgen med å gi mitt kvinnelige perspektiv og gode råd og lyttende ører til en venn hvis hjerte har gått i tusen knas. Da åpner man sitt hjem, rer opp sofaen, koker te, trøster og trøster - og våker til den sørgende endelig sovner. Solidaritet og medmenneskelighet hører hjemme både 8.mars og alle årets dager.

Ha en fin lørdagskveld!

Ja!

Oi! Slike sandaler har jeg lett etter i flere år. Svenske Hasbeens er altså svaret. Noen som kan si meg hvor jeg enkelt og greit finner dem her i Oslo? (Altså helt sikkert, ikke bare steder som *kan* ha dem?) Obs! Ikke nettbutikker, er avhengig av å prøve dem før jeg slår til.

Aaaaah. Lekre. Håper de er gode også.

allergikervennlig

En sånn skulle man gjerne hatt. Nattbord, krakk, bokhylle, magasinholder, avlastningsbord, fotskammel... og hund. Ja takk. (fra det meksikanske designerkollektivet NEL)

Et faktum:

Når man egentlig ikke spiser søtsaker, smaker det ekstra godt de gangene man velger å gjøre et unntak. Noe å tenke på!

Firenze

Snart tre år siden. Hoi, som tiden flyr.

Glamorøs fredag

Velkommen til glamorøs fredag!
En kopp Twinings solbærte etterfølges av karamellte fra Covent Garden Tea House, Sammy Davis jr ljomer ut av høyttalerne og helgefølelsen er på plass! Husvask til Elgars cellokonsert i går, tulipaner skal kjøpes i dag og skuldrene er allerede i ferd med å senke seg.

Klassikerdag - Tiffany's i ører og rundt hals, Chanel No.5 i nakken.

Operakino i morgen - vannfast mascara er et must, det er nemlig Puccinis Madama Butterfly som sendes direkte fra Metropolitan. Jeg har sett den flere ganger før, bl.a. på New York City Opera for noen år siden, men tårene fosser ikke mindre selv om jeg vet nøyaktig hva som skjer. Akk ja. Vakker musikk og sørgelig historie er en uslåelig kombinasjon.

Ha en fin dag alle sammen!

Og velkommen til alle nye som vil avlegge rapport!

Blomstring

De fine kvistene jeg kjøpte på fredag, blomstrer!

Fuglepute

Jeg fortsetter gårsdagens fugletema - nå har nemlig designeren Paul Smith laget en pute for The Rug Company.

Den ville passe fint i min grønne loppis-ørelappstol! Fine blomster også.

Lush i Trondheim

Fra og med i dag kan dere fråtse i deilige Lush-produkter, trondheimere! Nesten alle mine favoritter gjennom årene er forsvunnet, men de har jo mye annet bra. Jeg mener å huske at den blå såpen på bildet over her er fin...

(bilde:lush)

En kveldssang

Fine fine Sylvie Lewis står for kveldens nattasang. Men dere må gjøre noe aktivt selv for å høre den - jeg anbefaler å kjøpe den, f.eks. på iTunes. (Den ligger dessverre ikke på MySpace-siden hennes. Men spotifybrukere burde kunne finne den enkelt og greit.)

Artist: Sylvie Lewis

Låt: "Of course, Isabelle"

Eller kjøp hele plata her, det er den virkelig verdt. Og det har jeg nevnt før.

Lyle Mays på scenen der

Da jeg skrev forrige innlegg om "Lille meis", kom jeg plutselig til å tenke på Pat Methenys pianist Lyle Mays. I mine platebutikkdager kalte vi han bare "lille meis". Og her er han, sammen med Pat, i deres samkomposisjon "Third Wind".

Lille meis på veggen der

Ååh. Louise Bodys tapeter er så fine. Noen av dere vil kanskje huske at jeg flirtet med denne fuglebur-tapeten her i bloggen i fjor høst en gang - jeg fant den i et engelsk interiørblad og falt pladask... men jeg ville ikke stjele designet henne bare sånn uten videre. Men tenk å ha en sånn vegg... med små blåmeiser på...

Blåmeis er den søteste fuglen jeg vet. Blått hår og B-gjengen-briller. Jeg studerer dem nøye når de glade og lykkelige (og uvitende om mitt nærvær) henger og dingler på meisebollene utenfor mammas kjøkkenvindu.

Enda en fin tapet:

Woody and Larry

Ah. Snart kommer den nye filmen til Woody Allen der Larry David har hovedrollen - hvilket drømmepar!! Gleder meg!

Dagens t-skjorte

Brooklyn Industries, favorittbutikk i Brooklyn som har ekspandert voldsomt siden første gang vi var innom den bittelille hjørnebutikken i Williamsburg (og fått flere "filialer", til og med på Manhattan), frister meg stadig med sine t-skjorter. I vårens kolleksjon er det denne jeg falt mest for - et slags 70/tidlig 80-talls band fra sunny California eller noe:

Åh. Jeg gleder meg til den begynner å blomstre i botanisk hage.

(bilde:dc)

Dagens kjole

En yndig sommerlig kjole fra Cabbages&Roses i dag, til bruk når man vil småløpe barfot gjennom blomsterenger, ligge dovent i hengekøya med et glass limonade - you know.

Rice

Danske Rice har så mange fine ting. De feirer ti år med denne lekre kolleksjonen som man bare blir glad av:

(Alle bilder hentet fra hjemmesidene til Rice)

Gårsdagens bursdagsbarn

Frederic Chopin fylte 199 år i går, og da kan vi gjerne høre András Schiff spille hans preludium op. 28 nr. 24 i d-moll.

Dette preludiet skremte vettet av meg i film noir-versjonen av Oscar Wildes "The Picture of Dorian Gray" fra 1945. Dorians forlovede tar livet av seg og hennes bror sitter rasende nede i en kjellerpub og freser gjennom dette stykket, full av hevnlyst over Dorian, og jeg tenker på denne filmen hver gang jeg hører det. Iiiiiih, gåsehud. Skummelt. Se den om dere har mulighet.

Kind of Blue

I dag er det femti år siden de spilte inn "Kind of Blue", antagelig den jazzplata som finnes i flest hjem verden over. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg pusha den gang jeg jobbet i platebutikk. Og jeg gjør det fremdeles - så hvis noen av dere fremdeles ikke eier den, hvorfor ikke kjøpe den i dag på femtiårsjubileet? Miles Davis, John Coltrane, Cannonball Adderley, Wynton Kelly, Paul Chambers, James Cobb, og ikke minst Bill Evans. Come on!! What's stoppin' ya?!? Dette er jazzhistorie. Selv har jeg to eksemplarer av den. Muligens tre, da jeg tror den er med i en Miles-kvintett-boks vi har.



Tilbakelent, modalt og deilig.

Nuit d'orchidée

Høsten 1989 var jeg fersk Yves Rocher-"medlem", og hadde ikke bestilt noe som helst bortsett fra velkomstpakken som jeg og en venninne spleiset på (mange bittesmå produkter til en billig penge). En dag fikk jeg en stor konvolutt i posten, blå med lilla stjerner på, og et bilde av den nydeligste parfymeflasken jeg hadde sett i mitt liv. Nuit d'orchidée. Mørkeblå og skinnende. Inni konvolutten var det en parfymeprøve i form av en våtserviett. Jeg sniffet på den og falt øyeblikkelig pladask... Men som fjortenåring hadde jeg ikke et par hundre kroner å bruke på en parfyme sånn uten videre, så det ble med drømmen. Den lille papirlappen tørket inn, men jeg kastet den ikke. 

Nuit d'orchidées søsterparfyme, Orchidée, lignet ganske mye - og en liten flaske av denne var velkomstpremie for alle nye kunder, så etterhvert hadde jeg et lite lager liggende. Omsider kjøpte jeg Nuit d'orchidée også. Men jeg brukte ingen av dem, for disse to parfymene var så fine og eksotiske at jeg ville spare dem. Jeg luktet ofte på dem, tok en liten dråpe på armen en sjelden gang, men noe større forbruk enn som så skulle jeg vente med til jeg flyttet hjemmefra og begynte mitt sofistikerte og selvstendige voksenliv. Og det klarte jeg utrolig nok. Jeg hadde nok av andre parfymer å bruke i tenårene - Coco Chanel, Chloé, Anais Anais, Woody Sandalwood, andre Yves Rocher-parfymer. Og endelig, den høsten jeg flyttet hjemmefra, 19 år, tok jeg i bruk Orchidée og Nuit d'orchidée for fullt - så mye at jeg ble lei av dem etter et års tid og ga dem bort til en venninne. Oh, the irony!

Og gjett om jeg angret noen år senere da min parfymenostalgi slo til for fullt. 

Heldigvis finnes eBay. Der har jeg klart å spore opp flere av disse gamle klassikerne som ikke lenger er i salg. Og i forrige uke kom Nuit d'orchidée i posten! Den dufter akkurat like godt som den gjorde for tjue år siden, den minner meg om snik-sniffing i gymnasårene, og den minner meg selvfølgelig om høsten jeg var 19. Men nå er jeg ikke lei av den lenger, nå er jeg bare glad og lykkelig over endelig å ha den stående på mitt toalettbord igjen. Nå skal jeg heller ikke spare - tross alt er denne flasken noen år gammel, og den kan jo miste sitt særpreg når som helst. 

Noter er jeg litt usikker på, men den er blomstrete, feminin, litt krydrete, bittelitt vanilje-innslag, litt grønn. Men for meg er den aller mest blå og skinnende med stjerner på. 

(Her skrev jeg i 2005 om mitt forhold til Yves Rocher)

Nå, går dere bananas på mammutsalg?

Finn stilen: Mars

Første vårmåned, og vi kjører på med full vårstemning!

Den lysegrønne kåpa fra Milly har vi sett før, og nå kombinerer vi den med en blomstrete kjole fra Boden og blå retro-pumps fra Modcloth. Veska er en Heloise fra Chloé, skjerfet er fra Belisi, hanskene er fra eLuxury, cardiganen er fra Monsoon, smykket med fargede glass-steiner er fra Max and Chloe, og parfymen er den klassiske liljekonvallduften fra Yardley.

High Society

High Society på TCM nå - dog går den svært ofte, så det kommer flere muligheter. Dette var den siste filmen Grace Kelly spilte inn før hun ble gift med fyrsten av Monaco. Og det er alltid koselig å høre Bing Crosby croone mykt. Duetten "True Love" som Bing og Grace sang ute i seilbåten (og Bing spiller trekkspill mens de kysser), ble Oscarnominert - og det var Cole Porters siste sjanse til å vinne Oscar for filmmelodi. Uheldigvis for han var dette det samme året som "Que Sera Sera" kom, Doris Days hit fra Hitchcocks "Mannen som visste for mye", komponert av Jay Livingston og Ray Evans.

(bilde:imdb)