The Glamorous Librarian

I hear you're mad about Brubeck

2009-11-24T09:50:00.004+01:00

Strange Meadow Lark (Brubeck)

Kva las du no?

2009-11-23T08:16:00.006+01:00

To måneder siden forrige statusrapport over lesing som blir bedrevet blant dere - vi tar en ny runde!

Jeg er femti sider inne i Tolstojs Anna Karenina, bind I. Utgaven er fra Den Norske Bokklubben på 1970-tallet, med svart smussomslag og brun ekstremt typisk bokklubb-innbinding under. Disse to bøkene stod i bokhylla hjemme (før de "plutselig" havnet hjemme i min egen hylle), og da jeg var liten og av og til hjemme fra skolen fordi jeg var forkjølet, lå jeg på sofaen og stirret på bokhyllene oppunder taket. Etter at barne-tv-reprisen og Trim for eldre var over om morgenen var det liksom ikke så mye festlig på tv for de som var små (man hadde kun NRK, som var bare én kanal på den tiden, og video visste man knapt hva var), så da ble man liggende på sofaen og glo på alle bøkene i hylla og lære seg titlene. Og nå er det på tide å lese dem også.

Hva leser dere?

P.s. Og ettersom det begynner å bli en fast tradisjon at noen vil korrigere overskriften for å få den grammatisk riktig, opplyser jeg herved at den er et kjent sitat hentet herfra - altså tittelen på ekstraheftene man fikk i norsktimene på barneskolen for å sysselsettes når man allerede var ferdig med de andre oppgavene eller leksene man skulle gjøre.

I går var det sol

2009-11-22T13:10:00.004+01:00

Jeg fant en fin rose som fikk bli med meg videre.

...Og den matchet jo formiddagens ikke-veldig-sunne lunch så godt.

Et grønt gjerde. En busk med snøbær.
(samt et par vantro og måpende mennesker på den andre siden av gata, som antagelig bor i huset bak, og trodde jeg snek meg rundt og tok bilde av eiendommen deres. Beklager.)

Et nakent novembertre med fine farger.

Og enda flere farger. De finnes fremdeles, bare man leter litt. November er slett ikke grå og trist.

Moonlight in Vermont

2009-11-21T08:06:00.003+01:00

Jo Stafford er en av mine yndlingssangere fra 40-tallet og deromkring - hun hadde en lang karriere både sammen med vokalgruppa The Pied Pipers (som bl.a. sang med Tommy Dorsey Orchestra og Frank Sinatra) og som soloartist. Og en solid diskografi.

(Hennes juleplate er forøvrig absolutt å anbefale, for den som er på jakt etter noe annet enn nok en versjon av O helga natt.)

I 1946 gjorde hun denne innspillingen av Suessdorf & Blackburns "Moonlight in Vermont":

Fiiiiin.

Ha en fin lørdag!

Glamorøs fredag

2009-11-20T08:27:00.004+01:00

God morgen!

Slow city på glamourkontoret i dag, fredagstregheten er mer tilstede enn noensinne - men taklampene viker iallefall for smålamper og lysgirlander i vinduskarmen (og et lite telys på bordet...), så her er det stemning! Arvebrosje fra farmor og signaturduften til mormor (Chanel No. 5) er dagens glamoureffekter, samt planen om å kjøpe med blomster på vei hjem - som skal plasseres et eller annet sted i mitt nyvaskede hus. Jobbe i morgen, deretter kanskje en liten tur innom kafé Gram, og ellers slappe av hjemme. Glamourbibliotekaren er hjemmekjær må vite.

Nå venter jeg en strøm av rapporter fra dere lesere også! Og særlig dere som vanligvis ikke kommenterer, kom igjen! Her er det plass til alle!

ha en fin dag.

Og her er en fin låt tilslutt - Beatles "Savoy Truffle":

Reprise: Glamourbibliotekaren snakker penger og forbruk

2009-11-19T09:05:00.003+01:00

Nå begynner julestria å nærme seg, så jeg tenker det er på sin plass å ta en ønskereprise fra i fjor - nemlig "Glamourbibliotekaren snakker penger og forbruk":

Yippeee! I'm RICH!!

Økonomien er ustabil og renta går opp. Island går konk. Børsen stuper. Jeg antar dette vil påvirke flere av oss - så nå gjelder det å tenke litt forbruk. Eller mer spesifikt: Å få forbruket ned. Noen mener kanskje vi bør fortsette å shoppe som galninger for å holde hjula i gang, men det argumentet kjøper jeg ikke.. (hehe)

Istedet for å heve pekefingeren, har jeg i dag tenkt å komme med noen tips. Ikke sånn "bytt mobilabonnement" osv, det får andre ta seg av. Men å la være å bruke masse penger er slett ikke vanskelig. Også blir man så fornøyd og stolt av seg selv. (I tillegg kommer man i bedre form av disse tipsene - slettes ikke dumt det heller)

Å møte venner på kafé er veldig koselig, men å invitere hjem er enda koseligere! Særlig om man baker noe i tillegg. Billigere er det også, totalt sett. Morsommere. Og man kan bestemme bakgrunnsmusikken selv, og slipper Katie Melua omatt og omatt.
Alternativt: Gå en tur med en god venn. Frisk luft, naturopplevelse, koselig.
Å gå til jobb burde alle klare som bor 45 minutters gange (eller mindre) unna jobben. Det er gratis trim, man våkner ordentlig, man kan høre på musikk eller podcaster eller radio, og man slipper å stå trangt på en buss i rushtrafikken. Finn alternative ruter, kanskje er det noen koselige gater på veien som man sjelden går i. Roser på kinn når man kommer fram til jobb istedet for rynkede øyenbryn pga irritasjon over medpassasjerer... Sykle kan man også gjøre, og da kan man til og med bo enda lenger unna.
Utnytt floraen av tv-kanaler alle etterhvert har - det går mange bra filmer, og følg med i programoversikten for å programmere opptak av de man ikke får sett der og da. Kanskje behøver man ikke å kjøpe masse dvder som man allikevel bare ser én gang, og som i ettertid bare tar opp plass i hylla og er til irritasjon. De kommer på tv før eller senere. Så kan man arrangere filmkveld for venner, slukke lyset, spise popcorn og ha det moro.
Som bibliotekar vil jeg jo naturligvis også minne om bibliotekene... jeg liker helst å eie bøker selv, men man skal ikke glemme at bibliotekene har ALT - eller kan i det minste skaffe det. Noen biblioteker har også godt utvalg av både musikk og filmer. Og jeg må jo innrømme at flere av mine egne bøker står og samler støv. Ikke er de lest, ikke kommer de til å bli lest. Ergo....
Gå løs på bokhylla di og les nettopp de bøkene du ikke har lest!
Utveksling av vennetjenester skal man ikke kimse av. Noen er flinke til å lappe sykkeldekk, andre er flinke til å passe barn.
Man kan f.eks. låne plater av hverandre og legge inn på iPoden sin... Og man kan låne bøker og filmer av hverandre.
Storhanding har virkelig noe for seg. Handler man sjeldnere, kjøper man ikke alle de smågreiene som virker fristende der og da. Planlegging av måltider kan være moro, gå løs på kokebøkene (jeg vet dere har mange!) og prøv nye retter. Planlegg sånn at grønnsakene man kjøper inn, kan brukes til flere retter samme uke før de blir dårlige. Sørg for å ha basismat i skapet, og bruk alt du kjøper utenom. Så slipper du å kaste ekle og udefinerbare ting i kjøleskapet så ofte..
Bak brød! Mye bedre og billigere enn de kjedelige greiene på Ica. Bland mel og korn av hjertets lyst, bruk kokebøker og finn oppskrifter på nettet og lær av deres eldre slektninger.
Vel er det morsomt å reise langt når man har ferie, bruke mye penger, og valutaen har jo vært ganske gunstig en periode nå - men en av de koseligste feriene jeg husker er rett og slett telttur i Norge. Berg og dal og fjell og fjord og telt og sykkel på taket og primus i bagasjerommet og Donaldlesing.
Har du først kjøpt medlemskap på et treningssenter, bruk det. Kom i form.
Utnytt at noen av teatrene har siste-liten-billetter! De selges en-to timer før forestilling, og det er absolutt penger å spare.
Innse at du ikke blir lykkeligere av å dra kortet i hver eneste butikk du går forbi, selv om det står SALG på store oransje plakater i vinduet.
Gå på loppis. Sesongen er ikke over ennå. Det er ikke grenser for hva man kan finne av møbler, klær, kjøkkenutstyr, BØKER ikke minst. Men ikke kjøp alt mulig skrot som du egentlig ikke vil ha, det er det jo ikke noe poeng i. Isåfall kan du gi det bort til et trengende skolekorps neste sesong.
Ta en stor opprydning i hus og hjem og gi bort alt du ikke behøver til Fretex eller loppis. Se på alt du har, alt som tar plass og som du har kjøpt oppgjennom årene og tenk "haha, hvordan kunne jeg tro at det var på tide med en real shoppingtur? Quite the opposite!!" . Husk denne opprydningen neste gang du har lyst til å kjøpe noe du vet du egentlig ikke trenger. Noen av oss må kanskje utsette kjøp av større leiligheter en tid, og da gjelder det jo samtidig å ikke fylle opp den leiligheten man har. Mantra: "TRENGER JEG EGENTLIG DENNE?"
Kjøp bare ting/klær du blir helt forelsket i. Og for å være helt sikker - gå hjem, sov på det noen netter, og hvis du fremdeles har varme følelser, gå tilbake og se om tingen var sånn som du husket den. Og gjenta mantraet.

Kommer man forbi shoppingsuget, får man større fred med seg selv. Trust me. Så kan man heller spare til noe man virkelig vil ha. Eller velge kvalitet foran kvantitet - noe som jo stort sett blir litt dyrere. Men hvis man vet med seg selv at man ikke har kjøpt fjorten topper på Gina Tricot den siste måneden, trenger man jo ikke å ha dårlig samvittighet om man bruker litt mer penger på noe man virkelig har lyst på og som kommer til å bli mye brukt.

Dessuten er det jo morsommere å ha litt færre ting, men til gjengjeld ting man er glad i og har minner fra. En fin klassisk skinnveske fra en reise til Firenze er for meg hundre ganger bedre enn tjue trendy og mer kortlivede vesker fra Zara... på samme måte som et par øredobber fra et lite marked i Paris er hundre ganger bedre enn tjue par fra H&M. Sånn er det nok ikke for alle, men det skader ikke å tenke litt over det. Man bør på en måte ikke knytte seg for sterkt til ting, men samtidig er det bedre å ha et "forhold" til tingene sine enn å gå bananas i enhver butikk som lokker med salg. Det er ikke mengden som teller.

Dessuten er det et poeng å lære seg å se vakre ting uten å tenke "den må jeg ha!" - noe dere får trening i her i bloggen.. Man kan la seg inspirere i mange retninger av å se en flott kjole.

Jeg har skrevet en del om dette før - se f.eks. her. Eller her, i forbindelse med julegaver osv i fjor. Og her er min guide til rydding av klesskap.

Også er det dette med "Fordi du fortjener det" - et slagord som liksom skal rettferdiggjøre alle innkjøp man gjør, samme hvor mye eller lite man behøver denne tingen. Kanskje man skal heller tenke at man kan belønne seg selv med hyggelige opplevelser, sosialt samvær med venner, en lesestund i ro og fred. Å tenke "jippi, nå har jeg vært flink, jeg fortjener en ny foundation fra Loreal" er uansett litt underlig etter min mening, men reklamebransjen og de store konsernene forsøker så godt de kan å banke det inn i hodene våre. Å ha shopping som hobby er skremmende akseptert i vårt overflodssamfunn.

(Og klarer du ikke å slutte å shoppe, husk at du kan selge ting også. På finn.no eller ebay.com er det helt sikkert en eller annen som vil kjøpe det du selv ikke vil ha lenger. Det er bedre å sende det videre enn å la det ligge inni et mørkt skap i årevis.)

The catcher in the rye / J.D. Salinger. - London : Penguin, 1994. - 192 s.

2009-11-18T08:27:00.004+01:00

Denne klassikeren fra 1951 er på pensum i high school i USA. Den var også objekt for Mark David Chapmans, altså John Lennons morders, besettelse. Hovedpersonen, Holden, blir nok en gang utvist fra internatskolen han går på like før juleferien, men er redd for å dra hjem - han foretrekker at foreldrene får utvisningsbrevet i forkant, sånn at nyheten har sunket inn før han viser sitt ansikt i leiligheten på Upper East. Dermed blir han drivende rundt på Manhattan i noen dager, på barer, hoteller, i Central Park, på museer, gatelangs. Han røyker og drikker og tenker tilbake på skolen, på sine medstudenter som han ikke savner nevneverdig, og er lettet over å være kvitt både dem og lærerne. Han er en relativt pessimistisk ung mann, dyster og deprimert, og synes de aller fleste er phonies - altså overfladiske og falske. Han hater filmer. Han avskyr teaterstykker og skuespillere. Den eneste han føler han kommuniserer bra med, er lillesøsteren - den veslevoksne Phoebe. Og han savner lillebroren, som døde noen år tidligere. Han synes storebroren er en sellout ettersom han gikk fra å være forfatter til å bli manusforfatter i Hollywood.

Språket er muntlig, tenåringspreget, mange typiske fyllord som "and all", "or something" (ofte i slutten av setninger), mange gjentagelser og forsikringer om at han mener det han sier ("I really was."). Ord (eller deler av ord) som skal vektlegges, står i kursiv - det gjør det også veldig muntlig, og er faktisk en ganske smart vri. ("It isn't that. It isn't that at all.")

Det er en god del overdrivelser av typen "All I can say is, don't see it if you don't want to puke all over yourself" - som han sier etter å ha brukt hele halvannen side på å fortelle hva filmen han har sett handler om. Han er med andre ord ingen 100% troverdig forteller, men samtidig er det greit - han er ung. Jeg blir litt irritert på han i blant når han er sutrete og negativ. Særlig fordi det av og til skinner igjennom en slags galgenhumor - så hvorfor lar han tungsinnet vinne hele tiden? Siste side er et lite hopp fram i tid, livet hans er forandret uten at jeg behøver å si hvordan, og han grubler litt på om han skal begynne på en ny skole til høsten igjen. Jeg stiller meg tvilende til at han har gjennomgått en modningsprosess eller nådd en dypere og ny erkjennelse i løpet av boka. Hvilket også er uvanlig, og ganske interessant. Ingen moralpreken til slutt.

Som stor fan av John Lennon forbanner jeg denne boka fordi det visstnok var den som fikk Mark David Chapman til virkelig å drepe Lennon - han mente etter å ha hørt tekstene på Plastic Ono Band at Lennon hadde blitt en phony ("I don't believe in Beatles..."), og han identifiserte seg veldig med Holden. Samtidig kan jeg ikke helt forstå linken der, Holden var ikke en potensiell drapsmann slik jeg ser han, så jeg trekker forbannelsen tilbake, legger skylden ene og alene på Chapman, og er fornøyd med å ha lest nok en klassiker. Anbefales herved!

Yves' julebrev

2009-11-17T15:59:00.001+01:00

Som noen av dere vet - jeg og Yves Rocher go way back. Det er ikke ofte vi skriver til hverandre lenger. Det vil si, han sender iherdig brev hver måned, jeg svarer nokså sjelden... Men julebrevet fra Yves er fremdeles et av høstens postkassehøydepunkter for min del. Da jeg var tenåring og nærmeste parfymeri var litt for langt unna, var julebrevet fra Yves en kjærkommen mulighet til å skaffe seg deilig badeskum og andre mørketidsprodukter, og man fikk julestemning av å bla gjennom det og se på alle de lykkelige menneskene som pyntet med de litt underlige og småtacky pyntegjenstandene man også kunne bestille. Og denne skrekkblandede fryden over å motta pakken, åpne og se om produktene svarte til forventningene... Derfor ble jeg meget arg i fjor da brevet aldri kom! Min kusine rapporterte om at hun hadde fått, en venninne mailet begeistret og fortalte at brevet var kommet - men til meg kom det altså ikke. Hva var årsaken til denne diskriminering av en trofast kunde gjennom nesten 20 år? Var det fordi jeg heller brukte Weleda og sånt? Det fant jeg aldri ut. Heldigvis løste det seg, brevet kom i år, sent i oktober, og jeg slo meg løs... Og i går hentet jeg en pakke på min lokale nærbutikk. Alltid like spennende å rive den opp, sniffe på produktene, og vurdere om man kan puste lettet ut eller om dette var fullstendig bom. Man vet jo aldri. En litt glamorøs form for katta i sekken? Men denne gang var det blinkskudd. Tror jeg. Produktene ser dere på bildet over.

Vi ses igjen om et år, Yves!

From here to eternity

2009-11-17T08:55:00.003+01:00

I går var det filmaften igjen, og kveldens valg ble "From here to eternity" fra 1953 med Burt Lancaster, Deborah Kerr, Montgomery Clift, Frank Sinatra og Donna Reed. Jeg tok den opp for lenge siden men har aldri somlet meg til å se den. Bildet over er jo svært klassisk og velkjent - og av mindre betydning for filmen, mener nå jeg - dette er et krigsdrama som handler om basen på (og bombingen av) Pearl Harbour og ikke fullt så mye om romantikk blant bølgene. Åtte oscar fikk den, bl.a. for beste film - og Sinatra fikk oscar for beste birolle. Og jeg ble som vanlig opprørt over maktkampen i militærleiren, det blir jeg alltid når jeg ser slike filmer - ydmykelse og straff og mishandling og nedpsyking av mennesker, jeg blir så provosert...

(500) Days of Summer

2009-11-16T15:57:00.001+01:00

En spontan kinotur i helgen:

Ikke en spesielt minneverdig film. Men Summer hadde en yndig stil med fine klær, og fikk meg til å vurdere pannelugg igjen, akkurat nå når jeg endelig har blitt ordentlig kvitt min egen...

Videoen nedenfor er ikke del av filmen, men her ser dere i allefall hva jeg mener.

My precioussssss.....

2009-11-16T08:25:00.001+01:00

Førjulspresang til meg selv på lønningsdag: Remaster-boksen med alle Beatlesplatene - I STEREO. Jeg har så å si alle fra før, i mono. Noen på LP, noen på CD. Jeg feirer 20årsjubileum som intens Beatles-fan nå i høst, what better way to celebrate?! Nå gleder jeg meg til å sette tenna i denne lekkerbiskenen av en boks og høre meg gjennom alle!

Plan 9 from outer space

2009-11-15T19:37:00.002+01:00

ah, hvilken klassiker. Perfekt for en regnfull novembersøndag!

Skjønnhetsbrettet

2009-11-15T14:15:00.005+01:00

Og når vi først er inne på gode råd fra fordums tider, kan vi godt lære litt fra "Den fullkomne Eva", en annen praktbok jeg har nevnt tidligere. Her handler det om blodomløp og skjønnhet:

"Det ideelle for denne hvilestillingen er skjønnhetsbrettet. Hvis vi ikke har et slikt brett, kan et strykebrett gjøre nytten. Et slikt hardt skrått leie gjør ryggraden rett, og befrir føttene for kroppsvekten. Hovne ben og åreknuter vil bedre seg etterhvert. Denne stillingen får blodet til å stige til hodet, og dermed nyter også både teint, hodebunnen og håret godt av den, etter som de får en bedre tilførsel av oppbyggende stoffer. Derfor burde vi tilbringe fra et kvarter til en halv time daglig på skjønnhetsbrettet. Tiden kan vi nytte ved å legge en nærende hormonkrem-maske, eller også til å styrke magemusklene og dermed slipper vi å drive noe særlig daglig gymnastikk.

Vi legger oss lett avslappet på skjønnhetsbrettet, trekker langsomt magen inn mens vi puster dypt. Så trekker vi magen enda litt lenger inn, til vi har følelsen av at bukveggen berører rygghvirvelen. Mens vi ligger slik, teller vi langsomt til ti. Pust kraftig og slapp godt av. Begynn så forfra igjen, og gjenta øvelsen 5-8 ganger. Denne øvelsen kan vi også utføre når vi går tur, når vi sitter på et venteværelse eller står og venter på et tog - i det hele tatt hver gang vi likevel fordriver tiden og er mer eller mindre usett. Til slutt blir vi så flinke at vi kan drive den helt ubemerket. Lønnen for strevet er at vi kvitter oss med enhver antydning til mage, og oppnår en livlinje som vil få selv vår beste venninne til å blekne av misunnelse."

Og som vi har lært tidligere - å gjøre venninner misunnelige, er et viktig mål for vårt velvære!

"Kvinnens verden" til salgs!

2009-11-14T19:48:00.003+01:00

I år som i fjor fant jeg begge bind av Kvinnens Verden på Lions' bokmarked på Vestre Aker skole i Ullevål Hageby. Jeg anbefaler å legge søndagsturen dit i morgen, for dere som er i nærheten! Slå til! Praktbøker! Gode råd fra fordums tider! Jeg har pleid å kjøpe alle jeg har kommet over og gitt bort til venninner i presang, helt siden jeg oppdaget dem på loppemarked en gang på 90tallet.

Selv kjøpte jeg en bok med bilder av filmstjerner...

..f.eks. Marlon Brando og Frank Sinatra.

Og intervjuer med f.eks. Deborah Kerr.

Noen LPer ble også med hjem, noen bøker om klassisk musikk, samt den fabelaktige barneboka "Roboten er løs" av Philip Newth. En av mine favoritter fra barndommen.

Glamorøs fredag

2009-11-13T08:45:00.003+01:00

God morgen!

Glamorøs fredag startet så definitivt i går med Pascals eksemplariske tiramisu. Jeg trodde ikke det gikk an å slå Villa Paradiso sin, men for omlag et år siden oppdaget jeg Pascal-varianten og da var det gjort. I aften er det middag med redaksjonskolleger, resten av helgen skal tilbringes med min mann som faktisk har helt fri - hvilket betyr hyggelig rusling gatelangs og å ta alt som det kommer. Og Dorothea Röschmann-konsert, hvilket jeg anbefaler - jeg hørte henne i Carnegie Hall i fjor, og nå skal hun attpåtil synge Schumanns nydelige sangsyklus "Frauenliebe und Leben", samt både Mahler og Wolf.

Glamoureffekter: Perler og etterhvert kamé, Coco Chanel eau de parfum, samt et distré hode som bare gleder seg til helg.

Ha en fin dag!

Håndbok for solokvinnen: Hobbier

2009-11-12T19:34:00.005+01:00

Dere husker vel "Bo alene og trives - Håndbok for solokvinnen"fra 1937, som jeg endevendte et antikvariat for å få tak i i fjor høst? Det er på tide med flere gullkorn. I dag vil jeg fremheve kapittelet om hobbyer, eller hobbier. Det er forresten ikke et eget kapittel, det står i forordet:

"Der er enslige kvinner, hvis ensomhet bare leilighetsvis gjør sig gjeldende mellem de forskjellige telefoner, besøk hos friserdamen, lunsjer, bridger, selskaper, premièrer og danseaftener, og hvis sparsomme ledige øieblikk antagelig brukes til å sove. Der er enslige kvinner, hvis liv er en eneste hvirvel av selskapelighet og cocktails og hvis ensomhet må benyttes til å bli edru og komme noenlunde på rett kjøl. Der er kvinner som håper å bli kvitt sin melankoli ved å invitere troskyldige, intet anende mannfolk til aftens og fore dem med overetériske retter, som vannmelon, salat og karse i majones og fruktkompott med fløte. Merkelig nok er denne behandlingsmåte ofte ganske virkningsfull - antagelig fordi de kvinner som anvender den er uhyre feminine og hjelpeløse, ellers vilde de jo aldri våge noe slikt. Også er der endelig de kvinner som virkelig liker å være alene.

For disse sjeldne skapninger har jeg noen få forslag. Hobbier for eksempel. Det var en tid da en hobby var absolutt "de rigueur", skjønt dengang het det nå "ferdigheter". I dronning Victorias dager, da man forlangte at frierne skulde holde sig på to fots avstand, pleide unge damer å sy, hekle og brodere, mens de blev gjort kur til, og de må ha tatt sig riktig nydelig ut. Men nu er hobbier antisociale; moderne mannfolk liker ikke at man hekler og strikker når de gjør kur, og det svakeste ymt om at en pike samler på ståltrykk, frimerker, tropisk fisk eller afrikansk kunst, vil dessverre høist sannsynlig bidra til å øke hennes ensomhet.

Jeg har lyst til å foreslå en à to temmelig opsiktsvekkende selskapelige hobbier. En pike kan ha som hobby at hun aldri ber om å bli fulgt hjem fra selskap av en mann som bor flere kilometer i den motsatte retning. En annen hobby bør være ikke å snakke om ting hun ikke forstår til folk som gjør det, eller om ting hun forstår til folk som ikke gjør det. Enn videre at hun ikke skal farve tåneglene sine røde, at hun ikke skal gå med kjoler som er utringet til livet i ryggen, hvis hun har en overutviklet ryggrad, og ikke snakker om sitt stamtre eller sine rike slektninger."

Der var det kanskje noen gode tips å hente for flere av oss? Nå skal jeg gjøre litt research på tropisk fisk. Og fjerne den røde neglelakken på tåneglene, det er også en fin hobby.

Dagens glamourtips: Filmkveld

2009-11-11T11:46:00.007+01:00

Dette er en veldig god idé som slett ikke er revolusjonerende - men en typisk ting man planlegger, og deretter glemmer å gjennomføre: Å ha en fast ukentlig kveld man setter av til å se film, enten sammen med sin partner, sine venner, eller alene. Få det inn på ukeplanen, så blir det faktisk gjort! Og om man har en partner som er mye borte, f.eks. en musiker som ofte har spillejobber i helgene, er det enda viktigere å få systematisert slike ting, slik at det faktisk blir prioritert. Man må sette av tid til ting man har lyst til å gjøre.

For oss er mandag den store kvelden. Sjelden spillejobber, sjelden andre oppdrag, sjelden teater eller konserter eller andre ting som skjer. Og man trenger noe å se fram til gjennom arbeidsdagen. Perfekt filmkveld! Vi velger film annenhver gang, enten blant egne dvd'er vi ikke har sett (eller det er lenge siden vi har sett), blant filmer vi har tatt opp fra tv, eller filmer vi låner av andre. I høst har vi blant annet sett "Un homme et une femme", "Out of Africa", "Eternal Sunshine of the Spotless Mind", "Interiors", "The Virgin Suicides", og den glimrende "Walk Hard", som er en snill parodi av Johnny Cash-filmen "Walk the Line". Neste mandag er det min tur til å velge. Jeg bruker hele uka på å tenke, saumfarer tv-oversikter for å se hva jeg kan spille inn, rydder i dvd-samlingen og finner fram glemte innkjøp.

Så: Legg ned eventuelle barn i tide, slokk lysene, kok te, lag eventuelt noe å spise - og snurr film!

Morgenens soundtrack

2009-11-11T08:20:00.004+01:00

Min iPod har tendensen til å velge musikk jeg trenger akkurat der og da. Ingen forstår meg som den. Som i dag, litt halvtrøtt, snublende rundt i mørket på vei til jobb - og der kommer høstens største juvel, nemlig den tidligere omtalte "Music is a princess" fra Prefab Sprouts nye plate. Og deretter kom perlene trillende. Så dette, kjære lesere, preger min dag i dag - alt jeg gjør, alle valg jeg tar i dag, kommer av morgenens soundtrack som satte stemningen. Jeg tenkte kanskje dere burde få høre dem også.

Dette kaller jeg en flott start på dagen. Music is a princess, I'm just a boy in rags.

Desirade

2009-11-10T08:20:00.004+01:00

Desirade fra Aubusson er en såkalt floriental, altså en blomstrete parfyme med orientalske innslag. Den ble lansert i 1990, og jeg tror mitt bekjentskap med den startet ganske umiddelbart etterpå. Min storesøster eide den, og jeg lånte den av henne hver gang jeg var på besøk i Oslo. For meg dufter den konserter på Rockefeller på første halvdel av nittitallet. Og som mange av de andre nostalgiske parfymene fra den tiden (og tidligere), har den etterhvert blitt en del av min samling. Jeg bruker den stort sett om høsten.

Toppnoter: Aldehyder, ananas, ylang-ylang fra Madagaskar, koriander, bergamot
Hjertenoter: Tuberose, appelsinblomst, fioler, solbær, jasmin, kinesisk osmanthus, rose
Basenoter: Sandeltre, plommer, patsjuli, somalisk opoponax, musk, bringebær, vanilje

Intet mindre.

Oppdatering av iPod

2009-11-09T10:08:00.002+01:00

Jeg jobber med å oppdatere iPoden til høyre her. Den har dessverre en maksgrense på 200 låter, og det stikker i hjertet når jeg må slette noen for å legge til nye - men sånn er det. En god del blir fremdeles liggende!

Og noen nye kommer - som f.eks. denne:

Ask Me Why

2009-11-08T21:37:00.000+01:00

En Beatles-klassiker fra 1963, en av de bedre fra den tidligste perioden deres. Nå må jeg snart få summet meg til å kjøpe remasterboksen!

Afrikaneren: Portrett av en far / J.M.G. Le Clézio ; oversatt av Eve-Marie Lund. - [Oslo] : Arneberg, 2009. - 110 s.

2009-11-08T15:49:00.002+01:00

J.M.G. Le Clézio vokste delvis opp i Afrika, der hans far jobbet som lege i nesten hele sitt yrkesaktive liv. Le Clézio ble født like etter at 2. verdenskrig brøt ut i Europa, og under krigen levde han sammen med sin bror, mor og bestemor i Frankrike uten å kjenne faren. Først etter krigen kunne familien gjenforenes i Nigeria, og sitt møte med Afrika og menneskene beskriver han gjennom hele barnets sanseregister. Varmen, luktene, lydene, smaken, synet av de endeløse slettene som man løp barbent på så fort man kunne.

Det nye livet med faren ble en overgang. Faren var streng, stilte krav til guttene som de aldri hadde opplevd i Frankrike, satte grenser som var unaturlige for dem. Manérer og straff. Le Clézio ønsker å finne bakgrunnen til farens bitterhet, og går bakover i historien til tiden foreldrene møttes - og enda litt til. Han ser farens kamp for å redde liv til tross for null forsyninger av hverken mat eller medisiner under krigen, fortvilelsen over kolonialiseringens utbytting, og sorgen over Biafra-krigen og tragedien som rammet folket som var på flukt. Den store sultkatastrofen. Jeg kjempet mot tårene av enkeltsetninger i det siste kapitlet. Han beskriver situasjoner så inderlig godt med få ord, han velger de riktige ordene, han vet hvordan han skal formidle dette til sine lesere.

Jeg sitter igjen med mange bilder i hodet, en følelse av så intens hete mot huden at man nesten ikke kan puste godt, en varm trelukt i nesa - muligens er jeg også litt preget av å ha sett "Mitt Afrika" for bare noen dager siden, men jeg er sikker på at det aller mest skyldes Le Clézios penn. Som han jo fikk Nobelprisen i litteratur for i fjor.

p.s. Dog var det litt underlig at det gjennomført, flere ganger, stod at de befant seg i Nigeria og Kamerun i Øst-Afrika - hmm.

Noen glimt

2009-11-07T18:28:00.005+01:00

Trappa er fin å sitte i. Dette er utsikten derfra.

Glamourgemalens gamle lekebiler har hedersplass under belysning av Pantonlampa.

Vegglysestaker, er det blitt en utdøende rase? (Med unntak av de enorme nifse krusedull-smijern-kubbelys-greiene som ligner på torturinstrumenter, som man ser i enkelte butikker ...?)

Nattkjolereklame fra et marked i Amsterdam (Jordaan) i 2002 til den nette sum av én euro.

Årets siste blåklokker er plukket inn.

Dagens

2009-11-07T14:32:00.003+01:00

Dagens gjøremål: Lesing og film
Dagens bra-for-kropp-og-sjel: Yoga
Dagens gourmet-innslag: Mariage Frères Wedding Imperial (te)
Dagens soundtrack: Paul Simon, Khatsjaturjan, Händel, Beatles og NRK Gull
Dagens look: Renskurt ansikt uten et gram sminke, musefletter. (Jeg ser 8 ut)

For eksempel.

Noe jeg samler på

2009-11-07T09:15:00.003+01:00

Jeg elsker gamle parfymereklamer. På markeder i Paris har jeg kjøpt noen jeg lengter etter å henge opp, bare jeg finner de riktige rammene. I mellomtiden kan vi jo nyte denne fra 1956: