Første setning slår an stemningen:
"Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte."Dette er en samtidsroman fra 1870-tallets Russland. Alle hovedpersonene tilhører adelen, og forholder seg til de regler og normer som gjelder. Et ekteskap inneholder ikke nødvendigvis kjærlighet, en forelskelse fører ikke alltid til ekteskap, og skilsmisse er uhørt. Menn kan ha mer eller mindre flyktige affærer på si - men for en kvinne er utenomekteskapelig kjærlighet veien til fortapelse. Kjærligheten bringer de elskende i undergangen.
Tolstoj skrev realistisk fiksjon, og han gjennomgikk en "dyptgående sjelelig krise" omkring femtiårsalderen da dette verket ble skrevet. Dette kan også sies om en av hovedpersonene, Levin, som mot slutten av romanen virkelig tar et oppgjør med seg selv og sitt forhold til vitenskapen kontra det åndelige. Tolstoj ble mer og mer opptatt av moral etter dette, men jeg oppfatter ikke at han dømmer de som blir skjøvet ut av det gode selskap på grunn av sin fallende stjerne. Tvertimot leser jeg verket som en kritikk av det hyklerske samfunnet som behandler sine medmennesker på denne måten.
Det er en mørk roman, men den har mange lysglimt og fine skildringer av sommerdager, hager, skoger, sol og lykkelige stunder. Selv om jeg aldri vil komme til å lese den på originalspråket og dermed ikke har noe sammenligningsgrunnlag, vil jeg si at oversettelsen er veldig god - ordvalg føles veldig naturlige, (delvis) formelt men ikke påtatt eller stivt. Språket tilrettelegger for at også norske lesere med enkelhet skal kunne se verkets storhet.
Jeg likte Anna Karenina veldig godt. Anbefales herved.
Så fint å følge din lesning av en bok slik, Glamourbibliotekar!
SvarSlettAnna Karenina er en fantastisk bok. Jeg leste den på russisk over tre uker på en veldig stille sommerjobb for en del år siden. Jeg har aldri lest den i oversettelse, men kan forsikre om at de lange passasjene om jordbruk ikke er kortere i originalen! Men enkelte bilder henger veldig igjen. Noe av det beste Tolstoj skrev, etter min mening.
En god indikator på om oversettelsen er god, hvis det er en bok oversatt fra russisk, er bokens tykkelse. Noen oversettere kutter friskt! Egeberg er heldigvis ikke kjent for å være en av dem som kutter mest, og Tolstoj er da heller ikke Dostojevskij, som gjerne har tre synonyme adjektiver etter hverandre i veldig lange setninger. Min utgave av Anna Karenina på russisk har 370+424 sider, liten skrift - det skulle stemme ganske nøyaktig?
Det er ihvertfall sjelden at så mange sider flyr unna så raskt. Takk for at du minner oss på sånne klassikere!
Nemlig, det står i min utgave at Egeberg ikke har fortkortet noe som helst :) Det er bra synes jeg, ellers hadde det jo blitt Reader's Digest-versjon.
SvarSlettHar som russiskstudent opplevd temmelig friske kutt i norske oversettelser av originaltekster, ja! Mulig at det har vært en annen holdning til denne måten (å utelate "unødvendige" passasjer) å oversette på før? Jf. for eksempel Gyldendals Fakkelserie fra 1960-1970-tallet, hvor en klassiker som Don Quijote var ei tynn flis sammenlignet med originalen.
SvarSlettEgeberg er sikkert ikke den mest famøse kutter, nei, men et par ganger har jeg virkelig lurt på begrunnelsen for at deler av den russiske originalteksten ikke er blitt oversatt i den norske utgaven...
Jeg forstår ikke helt hvordan det kan passere åndsverksloven! Er det kanskje fordi bøkene er falt i det fri eller noe? Merkelig.
SvarSlettHei:)
SvarSlettDu skriver veldig bra:)
Etter det innlegget skal Jeg legge meg den på minnet, og lese den så fort jeg får sjansen:)
Ha en ellers fin dag...
SP
Jeg er også forbausa over at de kan finne på å forkorte ned / kutte ut tekst i oversettelsen - blir jo slett ikke det samme.
SvarSlettJeg leste Anna Karenina for mange, mange år siden, tror det var i 1995/96 en gang da jeg var 14-15 år, men husker så og si ingenting av den i dag (annet enn at jeg synes den var bra). Var ikke så veldig mye eldre da jeg pløydde meg igjennom Idioten av Dostojevskij. Tror rett og slett jeg er nødt for å sette meg ned og lese en del av disse verkene om igjen. :-)
Princess of.. : Takk! Ja,les den!
SvarSlettSuzanne: Sikkert en god idé :)
Å, jeg elsket Krig og fred, så jeg må definitivt få med meg Anna Karenina!
SvarSlettDessuten minner den meg om Thåstrøms første soloalbum fra '89 (tror jeg det var). Han leste nok mye russere på den tiden, det refereres bla. til både denne og Mesteren og Margarita (som skal gå som TVserie på NRK i vår!).
Det är intressant att följa dina tankegångar. Boken känns alltmer lockande, och skuttar lite uppåt på läslistan...
SvarSlettJeg prøvde meg på å lese "Anna Karenina" for mange år siden, men måtte gi opp da. Kanksje prøve igjen snart?
SvarSlettKjære Glamourbibliotekar! Her kommer ingen direkte kommentar til siste innlegg, snarere et sent, men rungende godt, nytt år til deg!...sammen med en stor og helhjertet takk for at du lager denne bloggen! Det slår ikke feil, altså; starter dagen med innendørs gråvær, så er det sannelig bare å fiske opp bloggen din og nyte det store i det små - som du er så ufattelig sterk til å formidle - og så smiler man seg inn i formiddagen, Dette er virkelig en perle og en knall inspirasjonskilde! TUSEN TAKK! Klem fra Sol -
SvarSlettKatrine: Ja, den tv-serien tror jeg jeg må få med meg :) Krig og fred ja, det får bli et prosjekt senere.
SvarSlettHermia: Bra! :)
Anita: Det er veldig korte kapitler! :) Men man MÅ jo ikke like den, det er lov å mene noe annet.
Sol: Tusen takk, så hyggelig å høre! :) Nå ble jeg glad!
Hei! Har du profil på bokelskere.no man kan følge?
SvarSlettEgeberg oversetter verkene i sin helhet. Han har også oversatt klassikerne "Mesteren og Margerita" og "Døde Sjeler" :)
SvarSlettBra å høre! :)
SvarSlettJA! AKKURAT sånn følte jeg meg også! Meget treffende beskrivelse av spekteret. Jeg beskrev boken som "lite kliss, mye landskap" på et tidspunkt, og følte at jeg ble i overkant oppdatert på russiske lengde- og arealmål. Men det var verdt det, helt klart. Jeg var veldig spent på om og hvordan jeg ville identifisere meg med deler av eller personer i handlingen, og jeg kan helt klart si at Lewin og skildringen av hans liv og konflikt var den store identifikatoren her, for min del.
SvarSlettKan ellers anbefale min utgave fra 2009, en tysk nyoversettelse fra Rosemarie Tietze...på over 1200 bibelpapirtynne sider.