Gravity

Nok et yrke jeg ikke sikter etter. Astronaut. Særlig ikke når romstasjonen har gått i stykker, så å si alle de andre ombord er døde, og man må forsøke å komme seg bort til den russiske som er et stykke unna og man ikke har særlig mye surstoff igjen. Utrolig nok overlevde hovedpersonen. (beklager spoileren)

10 nominasjoner: Beste film, beste kvinnelige hovedrolle (Sandra Bullock), filming, regi, klipp, musikk, production design, lydredigering, lydmiks, visuelle effekter. 

Glamorøs fredag

God morgen, kjære lesere!
Det er fredag, jeg har som vanlig fredagshjemmekontor, og stirrer ut på regn og gråvær - men her inne er det hyggelig med levende lys og fin musikk og god te. På planen i dag står Buxtehude, Richard Strauss, Percy Grainger og en gjeng organister, og senere i dag (og i helga) blir det kino - det er som kjent Oscar på søndag, og ettersom vi kom litt sent i gang med vårt årlige Oscar-race får vi det travelt. Men det blir hyggelig!

Dagens glamoureffekter som sådan er sølvringer i ørene (julegave fra mamma), breton-skjorte, raggsokker, håret i en topp a la Lille My, og Yves Rochers nydelige og nostalgiske Pivoine. 

Og egentlig startet glamorøs fredag i går aften med denne vidunderlige konserten med Janine Jansen, som jeg håper noen av dere var på - eller har sjansen til å gå på i kveld, da programmet gjentas. 

Ha en fin dag alle sammen, og hjertelig velkommen med fredagsrapporter, alle som en!

Mvh eders Glamourbibliotekar.

Nebraska

Definitivt min favoritt så langt. Bruce Dern er heldigvis nominert til beste hovedrolle for sin tolkning av den eldre og smådemente Woody, som mottar en seddel i posten der det står at han har vunnet en million dollar - slike som de fleste kaster i søpla med en gang fordi det bare er tull og reklame - men Woody er hellig overbevist om at han skal motta en million om han møter opp på et gitt kontor i Nebraska. Så han begynner å gå langs motorveien. Sønnen Davey forsøker å snakke han til fornuft, men det er nytteløst - og dermed får vi en lettere absurd roadmovie der far og sønn kjører avgårde for å hente penger som ikke eksisterer. 

June Squibb som spiller hans kone, er nominert til beste birolle. I tillegg er den nominert for beste film, beste regi, beste foto og beste manus. Bruce Dern fikk gullpalmen i Cannes for beste hovedrolle. 

Absolutt verdt å se!

Top of the lake

Absolutt en tv-serie å anbefale. Ganske uhyggelig setting, jeg fikk assosiasjoner til miljøet i Winter's Bone titt og ofte (lovløse tilstander, korrupsjon, overgrep, narkotikahandel, isolert samfunn langt utenfor allfarvei, man kommer seg aldri derifra). Gode og troverdige skuespillere, med Elisabeth Moss i spissen som etterforskeren Robin Griffin som avdekker det ene og det andre, både i det lille skakkjørte samfunnet og i sin egen fortid. De klarer å unngå overdrivelsene som lett kunne ha ødelagt mye - jeg kan ikke kvitte meg med tanken om at hvis dette hadde vært en norsk serie, hadde f.eks. new age-campen ved innsjøens bredd vært godt over grensa til det parodiske. Men her balanserer de fint. Denne serien kommer til å sitte i kroppen en stund!

Captain Phillips

Uææh. Lasteskip, pirater, gisseldrama, og jeg sitter i sofaen med puls i 120 selv om jeg vet at det bare er film og at det går bra (for kapteinen, ikke for piratene) til slutt. Tom Hanks er suveren som alltid, men er ikke nominert for denne. Barkhad Abdi har fått en velfortjent nominasjon for beste birolle, filmen er også nominert til beste film. Oscar-racet fortsetter. 

Dallas Buyers Club

Oscar-racet er i gang, sent men godt:  "Dallas Buyer's Club" handler om Ron Woodroof, rodeocowboy og del av et svært homofobt og hardt miljø, som i 1985 blir HIV-smittet og utvikler AIDS - og får høre av legen at han har 30 dager igjen å leve. Matthew McConaughey spiller svært bra, og har gjort Oscar-trikset ved å gå inn i en rolle som krever en ekstrem fysisk innsats - i dette tilfelle å bli helt anorektisk tynn og sykelig. Det samme har Jared Leto, som spiller en AIDS-syk transvestitt, og begge to er nominerte til hver sin pris (hhv beste hovedrolle og beste birolle). Filmen er også nominert til beste film, og den burde etter min mening kunne sanke med seg noen priser. Ellers: Beste hår og sminke! Velfortjent. 

Årets andre bukett

Hestehov 25. februar, rett utenfor gjerdet vårt. I fjor fant jeg dem første gang 10. april, for to år siden 13. mars, for tre år siden 9. april - samme helg som hvitveisen og blåveisen dukket opp. Sistnevnte føltes egentlig rarere enn å finne dem nå. Hurra! Våren er her! Om det snør tre meter og blir iskaldt framover, gjør det ingenting, for våren har vist seg og da forsvinner ikke den følelsen uansett. Våren!!

Årets første bukett!

I går plukket jeg inn årets aller første bukett fra hagen! 24. februar! Jeg har observert juleroser der tidligere, som jo er en vinterblomst, men disse fine gule tilhører våren og er alltid en fryd å oppdage i bedet. Jeg plukket inn fire små, og etter få minutter åpnet de seg helt - og duftet honning. Velkommen, elskede eranthis! Og velkommen blomster- og hagesesong!

Kva las du no?

Søndagsmorgen, levende lys, Ian Bostridge synger Schuberts "Schwanengesang" på radioen, og jeg leser "Av måneskinn gror det ingenting" av Torborg Nedreaas - som jeg husker fra Fjernsynsteatret i min barndom, og som jeg skal se på Det Norske Teatret om et par uker. (Jeg tror faktisk NRK har lagt ut Fjernsynsteater-innspillingen på nettet nå!)

Hva leser dere for tiden?

Lørdagskveld!

Lørdagskveld! I dag måtte jeg bare legge på min lysegrønne (og skrukkete) vårløper,  og kjøpe gule tulipaner! Det er fremdeles altfor lenge til påske, men man kan jo begynne å tenke påskeadvent så smått.. Særlig når sola kikker fram på kjøkkenet på ettermiddagen når man tar ut av oppvaskmaskina. 

Her er det vegetarburgere og saftige hjemmelagede burgerbrød på gang, Schubert-romanser klinger i stua takket være dagens platehandel etter jobb, straks er det opera i P2 og i morgen er det helt, helt fri! 

Glamorøs fredag

God morgen fra hjemmekontoret! Snøen laver ned utenfor vinduet i vårt winter wonderland av en hage, en late-bloomer-amaryllis lyser rødt i karmen, jeg har levende lys på bordet og på ovnen, te trekker i kanna, huset er helgefikset, roser på bordet, vakker musikk - dette er virkelig topp! Dagens duft er "Miracle" fra Lancôme, antrekket er temmelig casual, og jeg har nyvasket hår. 

Jobbelørdag også i morgen, på jobben, men jeg er alltid ferdig tidlig på lørdager og da kan jeg dra hjem med den beste samvittighet og slenge meg på sofaen med ei bok. Deilig å avslutte en fin og aktiv uke på den måten!

Fredagsrapporter er hjertelig velkomne, som vanlig! Og oppfordringen går stadig sterkest til dere som sjelden eller aldri kommenterer - vi vil gjerne høre fra dere også! Bli med på denne kollektive helgefølelsefeiringen!

mvh
Glamourbibliotekaren. 

Her er jeg!

Alle tiders torsdag / John Steinbeck. - Oslo : Den norske bokklubben, 1975. - 220 s.

Denne er morsom!! En sløv fiskelandsby i California rett etter krigen, en hel gjeng byoriginaler, en butikkinnehaver som heter Josef og Maria, en horoskop-manipulerende bordellmamma som egentlig heter Flora, men blir kalt Fauna, et karneval som viser seg å være et mislykket overraskelses-tvangsforlovelses-selskap, og en ung gutt som øver trompet på stranden og dermed uvitende sender avgårde et marinefartøy. Jeg får lyst til å lese den på nytt umiddelbart, for å få med meg alt som skjer. Anbefales!

Alcina!

I går kveld var jeg i operaen og så siste forestilling av Händels "Alcina". Det er dermed litt i seneste laget å anbefale dere å gå og se den nå, men jeg håper noen av dere var der i løpet av disse få ukene den gikk! Barokkopera er ikke dagligdags her i landet, i allefall ikke med et vaskeekte barokkorkester, og i allefall ikke med en så knallgod sopran som amerikanske Nicole Heaston som var den mest alcinske Alcina noensinne.

Da jeg var 17, så jeg denne i Covent Garden-operaen i London. Jeg satt høyt oppe og langt ut på siden, og hadde dermed god utsikt ned i orkestergrava, hvor flere av blåserne satt og leste glossy ukeblader mens de hadde "fri" - altså i de ariene og resitativene som bare ble akkompagnert av continuogruppen. Dessuten var jeg svært fascinert av at trollkvinnen Alcina faktisk ramlet ned i en fall-lem på scenegulvet da krukken som symboliserte hennes kraft, ble knust. I rollen som hennes hjelper Oronte var Anthony Rolfe Johnson, en av de flotteste evangelistene John Eliot Gardiner brukte i kirkemusikkinnspillingene sine på 80tallet. Kult å ha opplevd han, selv om jeg ikke husker så mye av akkurat det!

Jeg har skrevet om Alcina flere ganger før, ikke minst for å anbefale den supre innspillingen til Il Complesso Barocco og Alan Curtis, med Joyce DiDonato som Alcina og Karina Gauvin som Morgana. Hør Gauvin her!!

Uansett, jeg anbefaler dere å gå i operaen når dere kan. Hvis dere bor utenbys og er her på besøk, pass på å få med dere en forestilling! Det er virkelig en opplevelse. 

Vårvinter! Morgenlys! Fuglesang!

Slike morgener! Det gjør ingenting om det er minusgrader - det er soloppgang og fuglesang når jeg drar til jobb, det er sol om ettermiddagen når jeg drar hjem, og da kan det bli tjue minus og snøstorm neste dag uten at det gjør noe som helst, for våren har inntatt mitt hjerte! Eller vårvinteren, rettere sagt. Den beste tiden på vinteren! 

Godt hjulpet av mitt favorittsoundtrack på denne tiden av året - James Taylor, og spillelisten jeg laget til dere i fjor på denne tiden - og en svært nostalgisk vårvinter-duft, nemlig Yves Rocher (selvfølgelig) sin Pivoine. Og det er vinterferietid, det merkes godt i kollektivtrafikken, det er god plass på trikker og på fortau, og jeg får vinterferiefølelse selv om jeg ikke har ferie. Det er nesten to måneder til påske, neste "byen er tom og sola skinner"-mulighet, og i år skal jeg jammen lade opp ordentlig! 

Hva får dere aller mest vårstemning av? Hva gjør dere for å forsterke den? 

A Midsummer Night's Sex Comedy (1982)

Ich grolle nicht! (Schumann/Heine)

Her en kveld hadde vi et gjensyn med Woody Allens morsomme "A midsummer night's sex comedy". Det er hans første film med Mia Farrow, og den er delvis basert på Ingmar Bergmans "Sommarnattens leende" fra 1955. Det er tidlig 1900-tall, ekteparet Adrian og Andrew (Allen) får helgebesøk i sitt hyggelige hus på landet, det oppstår forviklinger når gamle flammer blusser opp igjen - og tilslutt sniker alle rundt bak de andres rygger. 

Dessuten får vi se Woody Allen på fartøy som dette sykkel-helikopteret; slike ting er alltid et pluss. 

Sidewalks of New York (2001)

En hyggelig film å se en fredagskveld i februar. Jeg likte veldig godt de første filmene til Edward Burns da de kom på 90tallet, som "The brothers McMullen" og "She's the one", så det var både koselig ognostalgisk å se han igjen. Formen på filmen er ikke ulik den første sesongen av "Sex&The City" i og med at folk (tilsynelatende tilfeldige) på gata blir intervjuet og stilt spørsmål om sine kjærlighetsliv, men dette viser jo seg å være hovedpersonene i filmen, og etterhvert krysses deres veier. Dessuten var det litt vemodig å se Brittany Murphy, som jo hadde en knalldebut som Tai i "Clueless" i 1995, men som døde i 2009. Bonus: Flotte New York-stemninger, ikke minst på dinere og i bokhandler, utvalget av sistnevnte er jo noe av det beste med den byen. 

Glamorøs fredag

God morgen!
Her er arbeidsdagen i full gang, og jeg har roser på bordet (tips: Kjøp to buketter i forskjellige farger, kutt halve stilken, finn fram mange mindre vaser og bland fargene. Tre roser på pianoet, fem på salongbordet, sju på spisebordet osv). Dagens duft er så langt Eau Dynamisante fra Clarins, jeg drikker ren ingefærte med sitron, og har endelig en ny konsertanmeldelse å tilby! Glamorøs fredag startet egentlig i går med denne eventyrlige konserten i filharmonien sammen med to Sjostakovitsj-frelste onkler, etterfulgt av et besøk på Theatercaféen.  I dag er planene ganske løse, og glamourgemalen har fri (jippi!), så jeg tenker vi går for en film - enten på kino eller hjemme. Resten av helga blir nok relativt avslappet også. Jeg skal lese Steinbeck og drikke te, har jeg tenkt. 

Velkommen med deres fredagsrapporter, kjære lesere!

Pressede blomster anno 2014

Åh! For et fint iphone-cover jeg fant hos Anthropologie! Det hadde vært noe, istedet for mitt dørgende kjedelige (men praktiske, siden det ikke er av glatt plast og derfor ikke sklir rundt på brettet mitt i kantina i lunsjen). Jeg har flirtet med tanken på å kjøpe et nytt. Det siste jeg lette etter, var et cover med bilde av Barry Manilow... hehe. Det har de naturligvis på eBay. Dette med pressede blomster var i grunnen penere. 

Døden på Nilen (1978)

På en mandagskveld kan man gjerne se en Agatha Christie-klassiker fra 70-tallet, med fine toalettbord og parfymeflasker, lange aftenkjoler med åpen rygg, og selvfølgelig spekket av superstjerner. 

Som Mia Farrow

Peter Ustinov 

Maggie Smith

David Niven

Advokaten i Falcon Crest

Jane Birkin

Bette Davis

 - og Jessica Fletcher. 

Moro!