Kjære lesere av denne blogg! Jeg sier som jeg gjorde på nyttårsaften i fjor og årene før:
Tusen takk for alle hyggelige kommentarer og mailer jeg har fått av dere i året som har gått. Jeg har verdens beste lesere! Dere er en gjeng med smarte og oppegående mennesker som støtter og oppmuntrer hverandre i kommentarfeltet, uten å vite hverandres navn eller bakgrunn. Antallet ufine kommentarer er lik null, jeg må så å si aldri sensurere noe som helst, og det sier litt om hvor lite misunnelse og jantelov som råder blant denne bloggens lesere. Det er jeg veldig glad for! (Det blir jo færre og færre som legger igjen ord her, sånn er det bare i bloggverdenen, men antallet lesere er stabilt og dere henger jo med selv om 99% av dere er tause følgere.)
Jeg håper dere alle har en fin nyttårsaften! Husk at barn foretrekker klinkende edru foreldre om de får velge, og at de merker endringen hos oss voksne selv etter det minste lille glass med vin (for selv om man ikke tror man endrer seg, gjør man det). Pass på hundene når rakettene begynner å smelle. Kudos til de butikkene som har sluttet å selge raketter fordi de tenker på dyrene! Jeg håper fyrverkeri snart blir forbudt.
Året som har gått har inneholdt ytterpunkter, vil jeg si. Akkurat som året før. Politikere gjør meg vettskremt, både ute i verden og her hjemme i Norge. Mange mener visst at mennesker har ulik verdi, at vi ikke skal bry oss om andre enn oss selv. Media følger opp med sine sensasjonsoverskrifter og klikk-grådighet, og bidrar til å spre holdninger som minner om tider vi håpet var tilbakelagt. Det er uhyggelig. Jeg håper 2018 blir året der ting kan endre seg, og opprullingen av Weinstein-saken og #metoo vitner om at endring er mulig. Det gir håp! Kanskje slutter menneskene snart å ødelegge for seg selv, i alle fall på noen områder.
På hjemmebane: Et helt vidunderlig år, som vi gikk inn i med et bittelite barn på armen. Et hav av tid til å bli kjent med henne, ha det fint sammen, oppleve. Mammapermisjonen, den beste perioden i mitt liv. Jeg kommer aldri til å glemme dette året. Mer om det i morgen, da jeg har planer om å sy sammen en liten kavalkade som jeg pleier.
Vi holder oss hjemme i kveld, som vanlig på nyttårsaften egentlig, og når babyen har lagt seg skal jeg ta et varmt bad (med Christmas cookie-badeskum fra Philosophy) og siden blir det middag og deretter créme brûlée signert min elskede. Samt en klassiker-film for å klare å holde seg våken til midnatt!
Aftenens nyttårsmelodi er det som vanlig Peggy Lee som står for. Denne innspillingen gjorde hun da hun var over seksti år, og kanskje er det også noe av det aller mest ekte hun gjorde. En underbar sangerinne var hun. Klump i halsen.
Jeg ønsker hver og en av dere et riktig fint og fredelig 2018! Vi ses snart!
Årets nyttårsforsett for oss alle, i år som i fjor: Vær et enda bedre medmenneske, hver eneste dag. Lokalt og globalt.
GODT NYTT ÅR!
