Det handler ikke om lengsel etter noe som er forbi eller å ikke kunne leve i nuet, tvertimot. Det er her og nå. Jeg vet ikke hvor mange bloggposter i årenes løp som har blitt skrevet i en slik stemning (alle ordene her er klikkbare!). Her har jeg fundert litt ekstra omkring det. Da jeg skrev om at det kan være riktig fint å oppleve slike ting alene, ble det en liten diskusjon.
Jeg tror det er fint å kunne søke tilflukt i noe man har et ekstra godt forhold til. Være i øyeblikket, slippe unna jaget etter det perfekte. Vite hva som er ens egen smak og preferanser. Ikke bare gjøre det alle andre gjør. Finne sitt eget. Det er noe av det jeg har prøvd med glamorøs fredag - å oppfordre alle til å tenke ut hva det er som setter gullkant på akkurat deres fredag. Deres egen definisjon av glamour. Her er litt om min (eller egentlig er jo hele denne bloggen det). Jeg har inntrykk av at min definisjon klinger vel hos ganske mange av dere, og det er jo veldig hyggelig. Samtidig håper og tror jeg at dere har egne ting også, for mitt fremste mål med denne bloggen er å inspirere dere til å finne deres greier.
Jeg er glad i regn. Jeg er glad i gå tur under min fine paraply, og jeg er glad i å være inne, tørr og varm, og se ut på regnet. Den friske luften etterpå. Nå sitter jeg og venter på at regnet skal komme.
Her byr jeg på regndråpepreludiet fra Chopins flotte opus 28, spilt av en av mesterne - nemlig Maurizio Pollini.
Ha en god mandagskveld, den siste i april! Tenk det. Nå er det snart mai.
