Frk Badegakk: Jeg tror egentlig ikke man bør sammenligne bøker og film, for det er så forskjellige uttrykk. Se dem som selvstendige kunstverk, så blir det mye lettere! :) Jeg leste boka da jeg var 17, og husket at jeg hoppet over alle sidene med krig og blodige slagsmål, haha.
Fuji: Mmm... første gang jeg så filmen heiet jeg på Scarlett og Ashley og syntes Rhett var en ekling, og neste gang jeg så den var jeg dypt rystet over Scarletts nådeløse behandling av stakkars Rhett. Det var noen år mellom de to opplevelsene.. :)
Denne er nyydelig! Jeg gråter som en sil hver eneste gang. Tenk å få svinse rundt i slike kjoler hele dagen... Takk og pris at den horrible 'oppfølgeren' ikke har blitt filmatisert! Den vil jeg på det sterkeste fraråde alle å lese. Grøss.
Åh, jeg elsker både boken og filmen! Før jeg leste boka fikk jeg høre av min søster (hun nekter såklart for dette) at det ble Ashley og Scarlett til slutt, så når det var igjen ca. 50 sider ble jeg meget forvirret, og når slutten kom var jeg helt 'nonplussed' - og veldig indignert! Som litt eldre og mer erfaren (man lærer jo litt) synes jeg egentlig at Ashley er en dott, Rhett (nesten) helt topp, og Scarlett.. vel, hun har jo sine sider, men ikke mange heltinner på den tiden som hadde såpass bein i nesa! Jeg ser nå at boken faktisk fikk Pulitzer, det må jeg si.. Og Vivien Leigh er jo glamor personified!
Mie: Ja, Ashley var en svak mann, og hans kone er jo så selvutslettende at det nesten er provoserende.. Vivien Leigh var absolutt vakker, perfekt casting der!
Jeg så filemn på parkteateret sammen med søsteren min for ca 20 år siden. Publikummet bestod av oss to ungjenter og ellers godt voksne damer som snufset jevnt og trutt. Jeg skjønner dem bedre nå, men foretrekker boka likevel. Det er forresten morsomt å lese den med forfatterens besgeistring for Kristin Lavransdatter i bakhodet!
Jeg må si jeg foretrekker boka fremfor filmen... Ble så skuffa da jeg så filmen og den slutta så alfor brått...
SvarSlettMen boka er deilig!!!
Noterer meg bloggen din jeg. Likte dette her=)
Sukk hjerte! Hvilken pike lengter ikke etter sin hjertes Rhett.
SvarSlettFrk Badegakk: Jeg tror egentlig ikke man bør sammenligne bøker og film, for det er så forskjellige uttrykk. Se dem som selvstendige kunstverk, så blir det mye lettere! :) Jeg leste boka da jeg var 17, og husket at jeg hoppet over alle sidene med krig og blodige slagsmål, haha.
SvarSlettFuji: Mmm... første gang jeg så filmen heiet jeg på Scarlett og Ashley og syntes Rhett var en ekling, og neste gang jeg så den var jeg dypt rystet over Scarletts nådeløse behandling av stakkars Rhett. Det var noen år mellom de to opplevelsene.. :)
Denne er nyydelig! Jeg gråter som en sil hver eneste gang. Tenk å få svinse rundt i slike kjoler hele dagen... Takk og pris at den horrible 'oppfølgeren' ikke har blitt filmatisert! Den vil jeg på det sterkeste fraråde alle å lese. Grøss.
SvarSlettOppfølgeren "Scarlett" er faktisk filmatisert... har ikke sett den da :) http://www.imdb.com/title/tt0108915/
SvarSlett:)
Glamourlegen: Haha, ja, hva gjør man ikke for å få happy ending :-D Makabert!
SvarSlettFrøkna: oooh, straight to video! Dette er en klassisk "onsdagsfilmen på TvNorge" tror jeg - eller noe for kvinnekanalen FEM! :-D
Åh, jeg elsker både boken og filmen! Før jeg leste boka fikk jeg høre av min søster (hun nekter såklart for dette) at det ble Ashley og Scarlett til slutt, så når det var igjen ca. 50 sider ble jeg meget forvirret, og når slutten kom var jeg helt 'nonplussed' - og veldig indignert!
SvarSlettSom litt eldre og mer erfaren (man lærer jo litt) synes jeg egentlig at Ashley er en dott, Rhett (nesten) helt topp, og Scarlett.. vel, hun har jo sine sider, men ikke mange heltinner på den tiden som hadde såpass bein i nesa!
Jeg ser nå at boken faktisk fikk Pulitzer, det må jeg si..
Og Vivien Leigh er jo glamor personified!
GlamoUr. Beklager. Virkelig feil sted å gjøre den skrivefeilen!
SvarSlettMie: Ja, Ashley var en svak mann, og hans kone er jo så selvutslettende at det nesten er provoserende.. Vivien Leigh var absolutt vakker, perfekt casting der!
SvarSlettJeg så filemn på parkteateret sammen med søsteren min for ca 20 år siden. Publikummet bestod av oss to ungjenter og ellers godt voksne damer som snufset jevnt og trutt. Jeg skjønner dem bedre nå, men foretrekker boka likevel. Det er forresten morsomt å lese den med forfatterens besgeistring for Kristin Lavransdatter i bakhodet!
SvarSlett