mandag, august 31, 2009

Mikke Mus




Denne klarte jeg ikke å gå fra da jeg var innom gjenbruket i Risør i sommer. En ekte liten gammeldags barnekopp med Mikke Mus, Minni, og Tipp & Topp på - i et tog. Kanskje fordi det var så utrolig eksotisk å komme i barnebursdag der de hadde papptallerkener med Donaldfigurer på da jeg var liten. Utvalget i selskapsaccessoirer var ikke enormt der jeg kommer fra, men av og til slumpet man til med å finne Donaldservietter eller noe. Men nå har jeg min egen Mikke-kopp... og hvorfor hadde egentlig Tipp & Topp kroner på hodet?


Jeg tror jeg betalte 30 kroner for denne. Hadde det vært på Vestkanttorget, hadde jeg antagelig måttet betale 150. Og dessverre følger markedet i Birkelunden etter (til og med enkelte av byens loppemarkeder) - selgerne der har begynt å ta høye priser for kjente merkevarer (Figgjo, Porsgrund osv) nå, selv om de nødvendigvis ikke er verdt så mye. Ting som jeg har sett etter i årevis og kjøpt der jeg har kommet over dem, som pene tekopper her og der fra ulike serviser, små gamle rammer, fat og pene skåler, tar bruktselgerne mye mer for nå enn de gjorde tidligere. En ramme av typen som jeg betalte førti kroner for i Birkelunden i fjor, skulle en dame ha 200 for i går på samme sted. Jeg forstår jo at de skal tjene til livets opphold også, bevares - men når prisene nærmer seg antikkhøyder er det ikke så morsomt å gå der og rote rundt i eskene lenger, når man vet at oppkjøperen bare har tømt et dødsbo og ikke betalt særlig mye for det selv. Brukte ting blir like dyre som nye, om ikke dyrere, uten at de egentlig er så sjeldne eller ekstremt populære. Regnestykket går liksom ikke helt opp, ikke i mitt hode i allefall. Over tusen kroner for et lite respatex-bord, fem hundre for et knøttlite femtitalls-sidebord... og tre hundre for en liten Emalox-skål. Men så lenge folk betaler, kan de jo bare holde på.

Derfor er det morsomt å gå i brukthandler i mindre byer - hvor utvalget ofte er nesten like stort, men prisene bare en brøkdel. Jeg tror jeg fylte opp sju poser i Risør i sommer, i tillegg til de tre femtitalls spisestuestolene jeg kjøpte til 25 kroner stykket...

13 kommentarer:

  1. Seema18:19

    Kjempesoet kopp!! Jeg skjoenner hva du mener ang. prisene paa loppis, det er like ille her i Frankrike (ihvertfall i byen min, det er bedre i landsbyene). De som virkelig kan yrket sitt selger ikke alt dyrt bare fordi det er in med gamle ting.

    SvarSlett
  2. Anonym18:55

    Veldig søt kopp :)

    Jeg var på loppemarked i Lommedalen og Jar (Bærum) i går. Loppemarkedene der har ofte mye finere ting - men så er det veldig mye mer bevisste på gammelt servise, merkevarer etc. også. Det er ofte fastpris på "finlopper" - og f.eks. noen Rörstrand-fat (Ostindia-serien) som jeg er helt forelsket i, ble revet bort med én gang til 200kr per del :/

    Kom i snakk med en i Lommedalen om hva de tok inn. Han sa mellom 90 og 100.000 - men at det var lite i forhold til de litt større stedene. På Voksen skole tar de visst inn rundt en halv million på én loppemarkedhelg! Så disse korpsene gjør gode penger... Men jeg syns de kunne tenke litt mer på at det de selger er ting de får helt gratis.

    Utkantloppemarkeder er supert! Synd det er færre av dem, og vanskeligere å spore opp (stort sett bare osloområdet som registrerer seg på http://www.loppemarked.info/ ).

    SvarSlett
  3. Jeg tenkte akkurat det samme da jeg gikk gjennom Birkelunden i går, hjemme i trøndelag kan man fråtse i gamle godsaker, og jeg måtte holde meg for ikke å fnise høyt når de presenterte sine priser her i hovedstaden. Bare se på vanlige norgesglass - i Marita-stiftelsens butikk her i Markveien (som i og for seg er forholdsvis rimelig) tar de 75kr mens hjemme fant jeg de samme til skarve tjuekroningen. Og det samme for rammene (kanskje de samme som du så på?) - 30kr koster de hjemme mens damen i Birkelunden skulle ha 200 for små og 300 for "store". Så jeg skal få mor til å hamstre for meg, ingen vits i å betale ti ganger så mye bare fordi det kommer fra et marked i en større by. Lenge leve småstedene ;)

    Håper du har en kjempefin mandagskveld! :)

    SvarSlett
  4. Jeg sitter litt mellom barken og veden her, som korpsmor / loppeselgermor og elsker av gammelt servise og annet gammelt innbo! Det er en vanskelig balansegang, dette! Den som selger, bør jo ikke fremstå som "kjipt" dyr. Man SKAL få gjøre kupp på loppis, det er jo hele gleden og vitsen! Det vi glade amatører av noen loppeforeldre imidlertid ser, er at profesjonelle oppkjøpere stiller seg i kø lenge før vi åpner, for så å styrte inn og sikre seg godbitene for en svært billig penge av intetanende korpsfjortiser som hjelper til bak bordet og som aksepterer skambud uten å blunke. Da vil jeg jo mye heller at Glamourbibliotekaren og hennes likesinnede skal få gjøre et hyggelig kupp! Og på auksjonen vi har, utmanøvrerer oppkjøperne amatørene ved å fleske til med et relativt høyt beløp etter å ha latt folk hygge seg med å by en stund. Dermed hardner nok frontene noe, tror jeg. Desto morsommere å ramle over små garasjesalg o.l. i distriktene! Og korpsene sliter med økonomien - det aller meste av budsjettet må tjenes inn av korpsforeldene, også kalt dobbeltarbeidernes pariakaste ;) Så vær litt romslige med dem, da, er dere snille!

    SvarSlett
  5. PS. Herlig Mikke-krus! Tipper det er fra 80-tallet..? Har ikke noe svar på mysteriet Tipp og Topp med krone på hodet. Bursdagsbarn?? De har jo nødvendigvis bursdag på samme dag, de to småtassene.

    SvarSlett
  6. Jeg syns det er forskjell på om det er en privatperson i Birkelunden (eks.) som tar seg godt betalt for loppisting, eller om det er en ideell organisasjon/korps. Til det siste er man jo med å bidrar til felleskapet i tilegg til at man får noe fint, og da syns jeg ikke det gjør noe at de øker prisene noe (i den grad de gjør det). Kjenner igjen det med oppkjøpere først i køen, ergelig for oss andre, men fint for org. om det bidrar til å heve prisene =mer i kassa, og mindre dobbeltarbeid på foreldrene.

    SvarSlett
  7. Obs! Jeg mener ikke at loppisene tar blodpriser - jeg sikter til bruktselgerne som har tredoblet sine priser bare det siste året, spesielt i Birkelunden. Jeg har vært der sikkert annenhver uke de siste par årene, så jeg har sett forandringen. Jeg unner jo de stakkars korpsene å tjene sine penger, deres priser kan ikke sammenlignes med de andre.

    SvarSlett
  8. Tipp og Tipp hadde forøvrig alltid krone på hodet, jeg tror det var en eller annen trend de hadde plukket opp :D

    Og som sagt, jeg unner korps og organisasjoner å tjene penger på den måten, og gudene vet jeg har støttet mange skoler og korps både ved å donere lastebillass med lopper i tillegg til å kjøpe mye hos dem - men det er alle de som spekulerer i at det er "in" med brukte ting, som irriterer meg. Og de finner man spesielt mange av i Birkelunden der det bor mange med den smaken i interiør. Men så lenge folk blar opp, kan de jo bare holde på med sin business.

    SvarSlett
  9. For en vakker/søt kopp. Jeg mener at Tipp og topp hadde krone i de aller første historiene.

    Birkelunden er jo svindyrt i forhold til ett loppemarked.

    SvarSlett
  10. Helt enig! Har bodd i Oslo tidligere, men bor nå i Skien - og er fast kunde på Fretex og en annen brukthandel. På sistnevnte sted kjøpte jeg forleden en pose FULL med gamle "alle kvinner" blader til kun 50 kr.. Tror det faktisk var bortimot 40 blader, i skikkelig god stand, de fleste fra 60-tallet, noen fra 70-tallet. Hurra!

    SvarSlett
  11. Katrine22:11

    Litt på siden, men jeg står midt oppi et arveskifte om dagen, der bl.a. masse løsøre skal fordeles.
    På søndag gikk vi igjennom sølvtøy til det kjedsommelige, men det som virkelig fikk hjertet til å banke var et søttitalls risteglass fa Tupperware i beige plast med brunt lokk med spor til fingrene i.
    Det ble til at vi skal ha det i sommerhuset, så slapp min søster og jeg å slå kron og mynt om det.
    Høy affeksjonsverdi, altså!

    SvarSlett
  12. Jeg var på Sinsen brukthall for en måneds tid siden, og ble positivt overrasket over både utvalg (både mye og ordentlig) og priser. Fikk en fin Egersund-tallerken med små blå blomster (og et lite hakk på undersiden) til 40 kroner. Da går det an!

    SvarSlett
  13. Seema: Hehe, den farine-boksen i Paris var ikke billig den heller, så jeg tviler ikke på at du opplever det samme! :)

    Idavictoria: Jeg synes jo det er fint at korpsene tjener mye penger. De jobber hardt og frivillig og sitter igjen med en stor ryddejobb etter hvert loppemarked. Men det er helt klart variasjoner i prisene, alt ettersom hvorvidt de som selger vet hva ting er verdt :)

    Anonym: 75 for et Norgesglass?! Hjelp...! Det var sikkert de samme rammene jeg så på. Gamle brudebilder inni? :)

    Glamourlektoren: Kjipt med de oppkjøperne altså. Dårlig karma!! Det forklarer jo også hvorfor det er så rensket for godbiter når jeg labber innom på søndag ettermidag, haha. Jeg får utstyre meg med batong og ninjastjerner klokka halv ti lørdag morgen neste gang! :D
    Og forøvrig kan jeg gjerne betale f.eks. 40-50 kroner pr tekopp med skål hvis det er noen jeg liker. Men når de tar hundre pr kopp fordi det er merkevare.. uten at merket er spesielt verdifullt.. Heldigvis har jeg ikke opplevd det så ofte altså.

    K: Helt klart forskjell!

    Rosaengler: Ja, det har blitt så fryktelig dyrt det siste året!

    Bergljot: Så gøy! Å, de gamle bladene er så morsomme. Særlig reklamene for ting som gjør husmorlivet lettere! :D

    Katrine: Genial idé å ha det i sommerhuset! :) Tupperware er saker!

    Dodofruen: Det er jo absolutt overkommelig! Det er når de begynner å koste over hundre kroner bare fordi de er fra Egersund/Porsgrund osv, at jeg reagerer. Særlig om de har skader i tillegg.

    SvarSlett

Takk for din kommentar!