Slaughterhouse-five, or, The children's crusade : a duty-dance with death / by Kurt Vonnegut, Jr. - New York : Dell, 1991, c1968. - 215 p.

Denne boka er for mange en introduksjon til Kurt Vonneguts verden. Jeg har lest den først nå, etter å ha lest mange av hans andre - og er egentlig veldig fornøyd med den rekkefølgen, for jeg tror kanskje man har utbytte av å kjenne stilen, karakterene, humoren og alvoret hans før man gir seg i kast med den. Den er delvis selvbiografisk, da Kurt Vonnegut var en av de amerikanske krigsfangene som overlevde bombingen av Dresden i februar 1945, en massakre som tok godt over hundre tusen menneskeliv.

Bokas hovedperson er Billy Pilgrim, en tidsreisende amerikaner som hopper fram og tilbake i sitt eget liv mellom barndom, alderdom, familieliv, andre verdenskrig og kidnapping av aliens på planeten Tralfamadore. Aller mest hører vi om hans liv som utrent soldat /krigsfange i Tyskland, og det er lett å tenke at mange av hendelsene her er opplevd av Vonnegut selv - ikke minst fordi han gir seg til kjenne et par steder som en av de andre fangene.

"That was I. That was me. That was the author of this book."

Vonneguts medfølelse og omsorg ser man gjennom hele boka. Han omtaler ikke krigsfangene som soldater. De er mennesker. Hvilket illustrerer noe som er lett å glemme for oss som ikke opplevde krigen: At de som kjempet, var vanlige mennesker som var utkommanderte, stort sett mot sin vilje. Og gjerne veldig unge menn. Derfor har boka fått undertittelen "The Children's Crusade".

"You were just babies then!"

Også:

"There are almost no characters in this story, and almost no dramatic confrontations, because most of the people in it are so sick and so much the listless playthings of enormous forces."

Repetisjonen er en velkjent teknikk hos Vonnegut - i denne boka er de tre ordene "So it goes" som følger enhvers død. Den beskriver en slags uunngåelighet, man kan ikke forhindre det. Som igjen minner om temaet "free will" som er veldig sentralt i f.eks. "Timequake". I "A man without a country" ble karakterenes død annonsert på følgende måte: "XXX is up in heaven now" - etter at Vonnegut i The American Humanist Association hadde holdt en minnetale over en kjent humanist, og erklært at Isaac nå er i himmelen. Den døde humanisten altså. Kurt skrev i samme bok følgende: "And if I should ever die, God forbid, I hope you will say "Kurt is up in heaven now". That's my favorite joke."

Det dukker opp kjentfolk i boka også, ikke uvanlig når det gjelder Vonnegut. Sci-Fi-forfatteren Kilgore Trout tjener til livets opphold ved å administrere avisdistribusjon i byen der Billy Pilgrim bor. Billy er den første Kilgore noensinne har møtt som har lest bøkene hans.

Vonnegut selv er en framifrå sci-fi-forfatter, og skriver framtidsvisjoner (eller outer space-visjoner for den del) med en comic book-humor og uforutsigbarhet som gjør det svært underholdende også for de leserne som igrunnen ikke er så interessert i den genren. Tralfamodorianernes måte å se tiden og livet på utfordrer hjernen, men er absolutt fascinerende.

Satire, pessimisme, determinisme, alt med et stort og varmt hjerte. Hans avsky mot vold, ondskap og umenneskelighet er nok i aller høyeste grad forårsaket av hans opplevelser under krigen.

Han var knallgod, Kurt Vonnegut.