Vårt nye bad!

I følge megleren flyttet vi inn i et oppussingsobjekt den gangen for fem år siden. Vi var overlykkelige over den autentiske sekstitallsstilen med innebygde garderobeskap og fine dører, og hadde overhodet ikke noe behov for å gjøre annet enn å male noen vegger og slipe et gulv. Badet var 70-talls men lyst og sjarmerende, og fungerte helt fint inntil vi i fjor høst plutselig opplevde at det av og til kom vann gjennom taket på kjøkkenet når noen dusjet. Oops. Da kom vi fram til at tiden var inne for å bygge et nytt bad, helt fra scratch. Min flinke, flinke mann og min enda flinkere svigerfar har stått på siden begynnelsen av mars, og endelig er vårt praktfulle nye finere-enn-hotellbad-bad ferdig! 

Vi plukket herfra og derfra og satte sammen det vi likte (badekar!!) og det som var praktisk på et såpass lite rom, ga blaffen i alle trender og interiørmagasiner og brosjyrer, og kjørte vårt eget løp. Vi ville ha et grønt bad! Inspirert av veggene på t-banestasjonen på Tøyen, av grønne brevann, av vårfarger. 

Da ble det sånn!

 Tidligere i vinter fikk jeg deilige badeprodukter av min mann, fra Santa Maria Novella. 

Kveldssol gjennom vinduet, og grønnfargen endrer seg. 

Jammen matcher badet det lille nattbordet som står på gangen utenfor; det som morfar snekret og som jeg ga dets opprinnelige farge for noen år siden (det hadde vært lysegrått noen tiår i mellomtiden). 

Jeg har allerede badet mange ganger, med tekopp ved min side, P2 på radioen, og en gang med et Morgenblad som jeg klarte å dyppe halvveis nedi badevannet. Jeg er ute av trening, det er fjorten år siden jeg sist bodde et sted med badekar. Skal jeg oppfylle mitt eget ønske om å lese bøker i badekaret, må jeg fokusere.