onsdag, oktober 21, 2015

Kirsebærhaven / Anton Tsjekhov. - Oslo : Solum, 1985. - 93 s.


Knitrende ved i ovnen, en kanne te, et ullpledd, og Tsjekhovs skuespill "Kirsebærhaven" fikk være medisin mot høstforkjølelsen i går. "Kirsebærhaven" har undertittel "komedie i fire akter", og visstnok mente Tsjekhov at dette var en komedie, tilnærmet en farse - men med denne graden av livsløgner og hvordan den gamle kjente verden rakner for hovedpersonene, vil jeg i likhet med Stanislavskij kalle det en tragedie. Teatermannen Stavislavskijs revolusjonerende tanker var at skuespillerne skulle leve seg ordentlig inn i sine karakterers liv og tilværelse, ha medfølelse og komme veldig nært rollene sine, og da er det jammen ikke rart at han hadde problemer med å kalle dette en komedie. Godseierinnen er helt blind for hva som skjer rundt henne, hun sløser bort alle sine penger, mister gård og grunn - men arrangerer allikevel ball, selv om de prominente gjestene sluttet å komme for mange år siden. Bare det gamle tjenerskapet er igjen, samt hennes bror, og de lengter tilbake til barndommen og snakker om hvor fint de hadde det i dette huset - samtidig som godset blir solgt på tvangsauksjon og de må flytte til byen. Og selv om de kan virke optimistiske på slutten av fjerde akt, når de forlater sitt deilige hjem og begynner på scratch, narrer de ingen. 

Tsjekhov var virkelig en mester. Han har ømhet for karakterene sine, samtidig som han er nådeløs når han bryter illusjonene deres. 

Andre omtalte verker av Tsjekhov: 

2 kommentarer:

  1. Stine Arkeologine22:28

    Denne høres spennende ut. Morsomt å lese skuespill av og til, det er en helt annerledes opplevelse enn romanlesing.

    SvarSlett
  2. Ja, og det beste er jo rollelista foran i boka! :) Man kan hele tiden gå tilbake og se hvem nå denne Dunjasja egentlig er.

    SvarSlett

Takk for din kommentar!