Om de musikalske juleperlene

Min Radio Glamourbibliotekar julespesial har slått an, med nærmere 500 følgere. Det begynner hvert år i oktober, etter at den har ligget i dvale i ti måneder - plutselig er det noen som har oppdaget den på senhøsten - og når første luke i adventskalenderen åpnes, strømmer det alltid mange flere til. Sånn fortsetter det utover desember. Det er den av spillelistene mine som har aller flest følgere og får aller mest lovord.

Jeg har lett fram juleperler i mange, mange år; jeg tror interessen ble vekket en gang i tenårene. Før internett, før iTunes og strømmetjenester og YouTube. Jeg lette blant CD- og LP-plater, hjemme, i butikker, på loppemarkeder. Jeg hadde fått en julesamleplate av pappa, han hadde fått den på jobben, og selv om mye av musikken på den plata ikke er sånt jeg vanligvis hører på (les: Status Quo..), var den nostalgisk nok på sitt vis. Band Aid vekket barndomsminner, Ella Fitzgerald likeså, ABBA ikke minst - og da godtok jeg de litt mindre interessante låtene innimellom. Men etterhvert som årene gikk og platene ble flere, ble jeg mer utålmodig. Jeg er som dere vet ekstremt kresen når det gjelder musikk, jeg er glad i veldig mye forskjellig men jeg er virkelig ikke likegyldig. Musikk er det jeg driver med både på jobb og fritid, og det har jeg gjort hele livet. Jeg er kravstor, og kravene er kanskje enda høyere til julemusikk - fordi det blir så platt og lett gjennomskuelig om det ikke gjøres bra nok.  Det holder ikke å legge på masse klang og forsøke å være inderlig!

I alle fall: Jeg jobbet etterhvert i platebutikk og bibliotek/arkiv og hadde tilgang til mange hundre forskjellige juleplater - men de færreste var 100% fine fra start til slutt. Alltid var det en eller annen låt som irriterte meg, som endret stemningen og som jeg ville hoppe over. At det var ulike utøvere og genrer på en samleplate var ikke noe problem, men blandingen av melodier klaffet aldri helt. Det var da jeg og ei venninne bestemte oss for å gjøre noe med saken.

Vi samlet alle platene våre, lånte en hel haug, og tilbragte mange, mange timer med å lytte, lytte, lytte. Vi noterte, strøk, nominerte, kranglet, ble enige, og satt igjen med ca tjue låter som vi satte sammen til en CD som vi laget noen få eksklusive kopier av (innenfor åndsverksloven, må vite. Kun distribuert til indre krins). Ingenting var plagsomt, alt var fint, det var Ella og Frank og Bing og Bach og Wham og Real Group og Art Garfunkel og Nøtteknekkeren og engelske guttekor og Barbra og Timmy Gresshoppe og til og med Elvis. Variert repertoar, men valgt ut med kjærlighet - og jeg er hellig overbevist om at lytterne merket dette. Platene ble godt mottatt hos våre familiemedlemmer og venner! Såpass godt at vi bestemte oss for å gjenta det neste år. Denne gangen hadde vi litt flere juleplater tilgjengelige, og inn kom Kenny Rogers og Johan Halvorsen og Doris Day og Stevie Wonder og David Bowie og Ray Brown og Westminster Abbey Choir. Neste utgave: Singers unlimited, Julie London, Dianne Reeves, Mel Tormé, Andy Williams, Ray Charles, Bach igjen, Nøtteknekkeren igjen. Alt er kjent for dere som følger Radio Glamourbibliotekars julespesial!

Dette har jeg med andre ord brukt mange år på. Dette er ikke fort gjort. Jeg har aldri gått inn i andres spillelister og hentet mange låter derfra. Jeg blir mer og mer kresen, og oppdager samtidig mer og mer som er fint. Julemusikk-markedet er enormt, i en periode ga alle artister ut juleplater, med vekslende hell naturligvis. Jeg tilbringer ikke mye tid i butikker på denne tiden av året, for jeg orker ikke å høre Celine Dion raute "O holy night" i slutten av november (heller ikke noe annet tidspunkt når jeg tenker meg om). Jeg er det motsatte av altetende når det gjelder julemusikk. Men istedenfor å ta avstand fra alt, eller å bare like én genre, har jeg dykket ned i materien og gjort mye research for å finne de fine låtene. Både for min egen del og fordi det har vært relevant i jobben min. For de finnes der, perlene, hvis man leter. Og når jeg finner dem, sprer jeg dem videre på flere måter - f.eks. i Radio Glamourbibliotekar. Strømmetjenestene er smarte på den måten at man kan sette sammen lister etter eget ønske, som jo er det jeg på en måte gjorde tidligere også - bare at jeg laget cd-plater. Man kan velge bort de melodiene man ikke vil ha med. Til vanlig er jeg tilhenger av albumformatet, og velger ikke bort melodier fra album (jeg kjøper jo albumene jeg liker, ikke enkeltlåter) - men innen julemusikken er det for meg helt nødvendig å kunne sette sammen musikken selv. (Jeg burde egentlig ha jobbet i et plateselskap i cd-samleplatens tidsalder)

Så igjen, jeg er glad dere liker det jeg har plukket ut! Jeg føler nesten et slags eierskap til denne lista, fordi jeg har brukt så mye tid og lett og lyttet, og jeg skal love dere at jeg ikke har kopiert låter i bolker fra andres spillelister! Det aller meste av dette er lett fram før Spotify dukket opp på våre maskiner. 

Og husk: It always happens in December.... (i følge Kay Starr, men det vet dere jo!)