fredag, februar 26, 2016

The Last Waltz (1978)









En riktig musikkfilmklassiker! "The Last Waltz" visste jeg om før jeg hadde hørt noe av musikken til The Band. Klassisk spørsmål i Trivial Pursuit, Geni o.l. i min barndom: "Hvilket band er hovedpersonene i Martin Scorseses film The Last Waltz fra 1978, som omhandler bandets avskjedskonsert?"  (Jeg har aldri tenkt på The Band som backingbandet til Bob Dylan - de var så mye, mye mer. Jeg må jo innrømme at jeg er litt likegyldig til Dylan, har aldri vært opptatt av han som soloartist, men med The Band er han mer lyttbar.) The Band har fine melodier, mye fin koring, solid spill, genremessig er de en smeltedigel, de har det lille ekstra både harmonisk og melodisk (de velger ikke den enkleste løsningen og snarveien) - og som jeg og mannen min snakket om da vi så den i går - de er så dyktige musikere at de kan slentre og være frie og ta ting på sparket og bare spille og lage musikk, uten at det oppleves som "uferdig" på noe som helst vis. Dette gjelder virkelig ikke alle band! Det er kvaliteter som en musiker egentlig bør ha, i alle genrer, og aller mest i et ensemble. The Band hadde det, og de viser det gang i gang i denne filmen når de komper en hel rekke gjesteartister (Joni Mitchell, Neil Young, Neil Diamond, Dylan, Muddy Waters, Emmylou Harris, Van Morrison, Ringo Starr, Dr. John osv). Og ikke minst når de spiller egne låter. Levon Helm syngende bak trommene, passe bakpå i beaten, Rick Danko på bass og Robbie Robertson på gitar henger på og lager grooves, og de to på piano/orgel (Garth Hudson & Richard Manuel) fyller ut harmoniene og skaper stemning. Og plutselig har alle sammen byttet instrumenter. Levon spiller mandolin, Richard Manuel trommer, Garth Hudson trekkspill, Rick Danko fele. Dette er midt i blinken for musikkelskere, herved anbefalt! 



Levon!!!


(Ok, litt svak for Robbie Robertson i denne filmen. )

4 kommentarer:

  1. Marianne00:40

    Takk for tips! Hvordan er forholdet ditt til Van Morrison, forresten?

    SvarSlett
  2. Tja, han faller nok inn i kategorien "har respekt, ser appellen, har dog aldri kjøpt noen plater med han" - hvor veldig mange andre også er. Har ikke noe i mot han, synes han har gjort en del kult, men har liksom aldri kasta meg over han. Tror kanskje mannen min har en plate eller to fra gamle dager. Derimot jobba tenårings-jeg som frivillig på en jazzfestival der han spilte en gang, så jeg har vært vakt der han og bandet spiste middag etter konserten, haha!

    SvarSlett
  3. The Last Waltz! Favorittalbum of all times. Blir tatt fram igjen og igjen, og ingen andre plater gir meg så mange minner. På godt og vondt.

    SvarSlett

Takk for din kommentar!