En sommer med Proust / El Makki, Laura (et al). - Oslo : Solum, 2016. - 255 s.

Denne ropte til meg første gang jeg så den, og heldig som jeg er, fikk jeg den i presang bare uker etterpå. Jeg er snart halvveis i "På sporet av den tapte tid", leser ca ett bind i året, og til høsten er det bind VI som står for tur (i Anna-Lisa Amadous oversettelse, den eneste som forelå da jeg begynte på dette prosjektet). 

Dette er en samling tekster og analyser av Prousts store verk, fra forskjellige vinkler og i forskjellig lys. Om tiden i verket. Om personene. Proust selv, og hans verden. Om kjærligheten. Om fantasien. Om stedene. Om Proust og filosofene. Om kunsten i verket - musikken, malerkunsten, litteraturen. 

Høyst interessant! Virkelig! Men obs: Jeg tror det er en forutsetning å ha lest en del av verket, så man kjenner til stedene og personene det er snakk om, husker passasjene det refereres til, eller i alle fall stemningen og omgivelsene. Det vil i alle fall være mest givende på den måten, det er jeg ganske sikker på. Jeg fikk frisket opp ting jeg hadde glemt, jeg fikk lest tolkninger jeg selv ikke hadde tenkt over før, og jeg fikk frampek mot ting som hender senere - det var også veldig interessant, selv om det selvfølgelig ble noen spoilers også (Albertine dør!!). Særlig likte jeg kapittelet om filosofene, å se hvordan fortelleren skiller seg fra Schopenhauer og hans teori omkring lykke og begjær - men derimot nærmer seg Nietzsche ganske kraftig. Kunstformene i verket er også spennende å lese om, man kan jo ikke unngå å legge merke til hvor sentral en fiolinsonate (eller snarere et lite motiv på fem toner) av den fiktive komponisten Vinteuil er i kjærlighetshistorien mellom Swann og Odette. 

Denne skal jeg lese på nytt når jeg er ferdig med hele "På sporet av den tapte tid" om, eh, sju-åtte år.