Etter å ha skrevet Paris-artikkelen i går aften, dro jeg ned til den store konserten på Rådhusplassen i forbindelse med unionsoppløsning-jubileet. Der var alle slags mennesker, unge og gamle. Jeg prøvde å studere dem på samme måte som jeg gjorde i Paris, og det som skilte seg ekstra mye ut var de unge jentene. Så mye platinablondt hår har jeg ikke sett på lenge. Håret er helt matt og blekt og skadet, og henger enten flatt ned på hver sin side av ansiktet eller er tupert opp i en diger åttitalls-sideskille. Ansiktene er fulle av altfor mørk foundation og bronzer, som ikke stemmer med hudfargen på hals og armer. Kinnbeina er mørkerøde av blush. Øynene er svarte hull pga intens eyeliner. Og leppene er lyselyselyserosa. Klærne er minimale. Det ser ut til at Paris Hilton er deres moteikon, men frk. Hilton har jo stylister som passer på at fargen på makeupen passer til huden, hun har frisører som fikser håret hennes så det ikke ser livløst og matt ut til tross for den kunstige fargen, og hun opptrer for det meste på tv og på røde løpere - og da er man tross alt oversminket pga lyskastere og blitzregn. Personlig synes jeg ikke det er vakkert uansett, men det ser desto verre ut på 17 år gamle jenter som hadde vært så utrolig mye finere med mer diskret makeup.
La oss håpe de vokser det av seg. Alle må vel igjennom en prøve-og-feile-periode.
I frykt for å høres ut som en pekefinger-hyttende tante, avslutter jeg herved dagens lille sukk..
Glamourbibliotekaren.
Jeg håper og tror det ikke er grunn til bekymring. Før eller siden vil de nok erfare at less is more og droppe bleikinga og den for mørke foundationen. Nå brukte ikke jeg spesielt mye sminke da jeg var fjortis, men det er ikke til å skyve under en stol at jeg hver dag kjempet foran speilet for at håret skulle bli høyt nok. Plutselig en dag var nok nok, og luggen falt. Det er håp i hengende snøre!
SvarSlett