Glamour kan være så mangt - noen assosierer det med tv-serien Glamour (The bold and the beautiful), noen med diamanter og high society, andre med Hollywood. Jeg har med vilje latt være å definere begrepet, men etter å ha lest om en svensk glamourblogg i Svenska Dagbladet, har jeg kommet fram til at jeg kanskje må forklare litt nærmere hva jeg legger i begrepet som altså er grunnlaget for min blogg. Og det jeg absolutt ikke legger i det.
Jenta i den svenske glamourbloggen har sine regler hun følger - aldri sko uten hæler, aldri hettejakker, aldri samme klær to helger på rad på samme utested. For meg blir slike regler veldig hemmende. Jeg mener at enhver må finne *sin* variant av glamouren - basert på hvem man er, hva man liker, hvordan man lever osv. Det handler minst like mye om det indre som det ytre. Det er ikke noe man kan kjøpe for penger - det er noe man har i seg, og det er opp til enhver å finne fram til dette og fremheve det. Med andre ord - helt individuelt. Man må kunne plukke litt herfra og litt derfra og kombinere som man selv vil, uten å føle at omverdenen roper "Det der går ikke an!". Grand Prix den ene dagen, Oslo-filharmonien den andre dagen - perfekt. Såpeopera på formiddagen, Den Norske Opera på kvelden - ypperlig. Joggesko og Givenchy-øredobber - kjempefint. Alle finner sin greie - og den svenske glamourprinsessan har funnet sin, det er helt fint, men den er veldig forskjellig fra min.
Man må kanskje tenke lenge og prøve seg fram før man finner *sin* stil både når det gjelder klær, interiør osv, men det er jo en modningsprosess. Som fjortis er man desperat etter å passe inn, femten år etter er man tryggere på seg selv og er glad i den nasen man har. Sånn er det med glamour også. Alle må finne sin egen form som passer dem. Denne bloggen er ingen fasit. Jeg prøver å oppmuntre alle lesere til å finne tingene som kaster glans over hverdagen deres - hva enn det er.
Når det gjelder glamourspørsmålene, vil jo de selvfølgelig være preget av hva jeg mener - og det kan jo leserne være enig eller uenig i, men når jeg blir spurt om min mening, må jeg jo svare ærlig.
Lenge leve den individuelle glamouren!
Lytt til "Video" av India Arie. Hun (og jeg) kjører den stilen hun føler for der og da. Nei til stilregime! Ser man likedan ut hver eneste dag, forsvinner jo det morsomme med å legge en ekstra innsats i og tanke bak utseendet sitt. Det viktigste er uansett å huske å tenne lyset i øynene før man forlater huset om morgenen.
SvarSlettNemlig; det kan nok fort bli en slags tvangs-greie. F.eks. at man leser moteblader som en bibel om hvordan man "skal" se ut, istedet for å bruke dem som inspirasjon og plukke litt her og der, utifra hva en selv faktisk liker.
SvarSlettJeg vil hevde min rett til å gå med doc Martens, selv på fest, om jeg vil det. Det føles ikke mye glam å hinke rundt med gnagsår, eller være ødelagt i ryggen etter en natt med for høye heler.
SvarSlettGodt poeng! Gnagsår er ikke glamorøst.
SvarSlettBra skrivet, kära Glamourbibliotekarien! Jag håller med om att det uttrycker en viss osäkerhet att ha så många regler för hur man "skall" vara, vare sig det är glamourös, tuff, intellektuell eller romantisk man vill vara. Nej, är man säker på sig själv så vet man vad som är "jag" och vad som inte är det. Då vågar man också bryta mot mönstret ibland när det känns rätt.
SvarSlett