Nå er den norske utgaven av motebladet Costume å finne i hyllene til en intropris på 25 kroner. Norges første rendyrkede moteblad. Jeg liker det danske Costume, så jeg var spent på hvordan det norske ville bli. Og jeg må si at jeg er i utgangspunktet positiv etter å ha lest igjennom dette første nummeret.
I lederen kan man lese følgende: "Vi lover å fortelle deg [...] når Chloé har laget en veske som du bare må ha." Første grunn til skepsis. Å bare måtte ha noe, det samme som alle andre, det hører da vitterligen ungdomsskolen til? Men videre står det: "Det er kjedelig å bare vise dyre designerkolleksjoner. Du trenger ikke å gå i Chanel fra topp til tå for å ha stil. Costume vil tolke trendene på sin måte, og inspirere deg til å sette sammen klær litt annerledes." BRA! Det er akkurat den holdningen de bør ha.
Noe av det første bladet gjør, er å nevne vårens trender ved å vise bilder av både catwalkmodeller og filmstjerner iført disse. Gult er in. Rysjer er in. Belter er in. Skjerf er in. Ingen overraskende nyheter her altså. Vårens mote har blitt vist i moteblader siden i fjor høst - det er problemet med å lansere et nytt blad såpass sent på våren når alle andre blader har begynt med høstmoten. (Glamourbibliotekaren har jo også nevnt akkurat disse trendene ved tidligere anledninger, så alle dere lesere kan jo gjøre et kokett kast med hodet og si "æsj, det der vet vi jo godt fra før...")
Men så kommer vi til noe av det beste med bladet: De viser catwalkmote fra f.eks. Balenciaga og YSL, og foreslår lignende plagg fra billigere butikker (Vero Moda, PopIn, Vila) for å få samme stil. De viser kopier av helt konkrete plagg - f.eks. min blågrønnstripete pikétrøye fra H&M som visstnok er en kopi av Gucci. De viser også bilder av modeller/skuespillere og foreslår billigere klær og detaljer som man kan satse på om man vil gjenskape stilen deres. Dette er BRA (og minner igrunnen om mine egne "Finn stilen"-collager). Motereportasjene i bladet viser en mix av dyre og billigere klær. Mye bademoter - og dyre badedrakter er kanskje ikke det man bruker penger på om man skulle investere i et plagg, men whatever. Hver sin smak.
Videre presenterer de tre utenlandske designere og forteller hvorfor vi bør kjenne til dem, de presenterer tre ukjente damer som viser fram garderobene sine, og de presenterer nettbutikken Net-a-porter, som selger designerklær. Helt ok.
De viser fram en rekke bikinier, solbriller, sommerkjoler med pris og merke (ti på hver side). Veldig bra.
De viser fram et basisplagg (en shorts fra Filippa K) og foreslår fire forskjellige stiler man kan ha til den shortsen. Bra.
De har også noen småplukk-sider med bok/film/plateanmeldelser, og det beste: tips om små nisjebutikker eller nye butikker man ikke automatisk vet om - dette er kjempebra!
Så kommer det plutselig en sekvens som heter "Forhold". Fullstendig malplassert. Det er ikke noe annet i bladet som handler om andre ting om mote, så hvorfor en artikkel om Forhold?
Fire tips til temafester - det var trauste greier. Hageselskap. Takterrasseparty. Discoparty. Coctailparty. Hvorfor ikke finne på noe morsommere?
Intervjuet med forsidepiken Lise Karlsnes var i grunnen ok, mye thanks to eks-Dagbladjournalist Sverre Gunnar Haga som gjorde det, og det var stort sett innenfor temaet. Jeg er dog litt spent på hvem som blir covergirls utover året.
Skjønnhetssidene er helt ok, produktene kan man stort sett få tak i her til lands, og Pia Tjelta får presentere sine favorittprodukter. Her har de avbildet en annen MAC-øyenskygge enn den hun nevner (Mulch), men så lenge MAC ikke finnes i Norge er det vel ikke så farlig.
Parfymene de lister opp som er nye og spennende sommerparfymer, er tråkige og trauste og preget av salgslistene på Esthetique. Sett det før. Hvorfor ikke finne noen litt mindre typiske; kanskje noen glemte klassikere, eller noen sjeldnere parfymer som Comme des Garcons eller Diptyque?
Til slutt kommer det en bra forhandlerliste, og på siste side får Hilma Nikolaysen i Serena Maneesh velge sine favoritter. Bra at de velger litt alternativt her - og ikke bare de opplagte moteslavene.
Men alt i alt er jeg fornøyd med første utgave - fortsetter de sånn, kommer jeg til å kjøpe bladet.
Har akkurat kommet hjem med costume i veska. Ble litt mistenksom da jeg leste anmeldelsen din- har jeg ikke lest om sommerfester før? En rask titt i bladet fra juni i fjor bekreftet mistanken. Akkurat samme artikkelen!! Ikke veldig imponerende.
SvarSlettJa, sånn kommer det nok til å bli. Norske Elle trykker samme artikler som svenske og engelske Elle, norske Red trykker det samme som engelske Red, alle Bonnier-bladene (og sikkert derfor også Costume) trykker det samme som de danske.
SvarSlettDet skal mye til før jeg går vekk fra Britiske Vogue. Norske blader preges i for stor grad av å være "B-utgaver" av de store internasjonale magasinene. Costume viste gode takter når det gjaldt moteartiklene, til et norsk magasin å være, men andre steder er jeg dypt skuffet. Dere kan jo lese mer hva jeg har skrevet på bloggen min..
SvarSlettNorske blader vil vel generelt inderlig gjerne vise at "vi kan vi også" - de er så veldig wannabe, og dermed blir det fort "dette må du ha, sånn må du gjøre, sånn kan DU bli verdensvant" istedet for å dyrke fram individualismen. Det er det norske mindreverdighetskomplekset som gjelder her også, dessverre.
SvarSlettJeg foretrekker også utenlandske blader fremfor norske, og har alltid gjort det. Jeg blir provosert hver gang jeg blar i et norsk Elle hos frisøren. Men det er jo synd at det skal være sånn, synes jeg. Det blir interessant å se hvordan det går videre med Costume i allefall. Hvis de klarer å kvitte seg med enkelte fjortis-tendenser, kan det bli verdt å kjøpe i blant tror jeg.
Helt enig! Jeg leser franske ELLE hver uke, og gleder meg alltid til det kommer. Det kan da vel ikke være så vanskelig å lage et dameblad som appellerer til andre enn bimboer! Jeg gidder aldri lese norske ELLE. Det er helt ute. Det franske og det engelske klarer å kombinere mote, skjønnhet og KULTUR på en mye bedre måte. Sorry, men det er sant...
SvarSlettAh, den som kunne snakke/lese fransk.. Jeg kjøper franske Vogue i blant, og i allefall hvis jeg er i Frankrike - om ikke annet for bildene.
SvarSlett