En liten statusrapport om klær

Hvorfor kjøper man alltid det man allerede har? Jeg snakker om klær. I skapet mitt har jeg tre svarte identiske v-gensere og et titalls identiske t-skjorter. Når jeg er ute og ser etter klær, havner jeg alltid ved v-genserne og cardigansene, som jeg altså har skapet fullt av. Forklaringen er antagelig enkel: Jeg liker v-gensere og cardigans. Kanskje betyr det også at jeg faktisk har en basisgarderobe som alle moteeksperter messer om at man bør ha. Mye svart og hvitt, klassisk, enkelt og tidløst (og litt nuppete; det er dessverre ikke mye high quality i skapet mitt). Men jeg burde kanskje utvide horisonten litt og prøve noe nytt også - så fort tallene på kredittkortet mitt ikke er røde lenger, vel å merke.

Jeg fant akkurat fram sommerklærne mine fra i fjor (og forfjor og årene før) - det som fremdeles er passe og aktuelt å bruke (Resten har Frelsesarméen fått). Fire svarte singlet'er i tillegg til de tre svarte som allerede ligger i skapet mitt (7 totalt!?!). To identiske svarte klassiske capribukser. En svart sporty capribukse. To khaki-shortser. To svarte bikinier. Tre svarte t-skjorter. Jeg ser et tema. MEN: Det var en del spreke farger også - min gule kjole som er nesten identisk med årets Marc Jacobs-kjole , et rosa skjørt, en turkis shorts som ser ut som noe Monica Zetterlund kunne hatt på i "Att angöra en brygga".

Nå er alt på vask og jeg gleder meg til å bruke mine fine sommerklær igjen - hvis det bare blir varmere i været. Hmmm... hvis jeg kombinerer capribuksen fra 1998 med den høyhalsede svarte genseren fra 2001 og kjøper et par billige svarte ballerinasko som er overalt for tiden, blir jeg jo nesten Audrey Hepburn...