Glamourbibliotekaren bringer dere i dag et sitat fra "Den fullkomne Eva", og temaet er å skrive kort - en nærmest utdødd tradisjon i våre dager (med unntak av takkekort i etterkant av brylluper o.l):
"Vi treffer ikke lenger avtaler pr. brev, vi bruker telefonen, uten å tenke på at vi dermed berøver oss selv for en kultivert og henrivende liten fornøyelse. Også den høflige skikken å gå på visitt og legge igjen sine visittkort, blir lite brukt i dag. (...) Man leverer besøkskort ved forskjellige anledninger, f.eks. første gang vi går på visitt til noen, når vi går på gratulasjonsvisitt, eller når vi vil takke for en første-innbydelse. Men dette må skje innen 8 dager." osv
Akkurat visittkort-varianten er kanskje ikke så viktig. Men at de allerede for femti år siden uttrykte en liten sorg over at det å skrive brev og kort til hverandre holdt på å forsvinne, det er mer interessant. Da jeg var liten hadde jeg mange brevvenner, og fikk brev nesten daglig. Dette fortsatte jeg med, særlig da jeg flyttet hjemmefra og skrev brev til venninner og kusiner og fikk hyggelige små brev fra farmor. Men dessverre tok det bom slutt siste halvdel av nittitallet da email overtok fullstendig. Det eneste som kommer i konvolutter i postkassa nå for tiden, er regninger. Jeg savner å få brev! Derfor slår jeg herved et slag for å sende flere kort, både innbydelser, takkekort, postkort - rett og slett fordi det er en sann glede å motta noe hyggelig i posten.
Det finnes mange typer kort, små esker med ti fine kort og matchende konvolutter i alskens temaer, og kanskje særlig i utlandet. Italia er kjent for sine kunstneriske papirprodukter, både brevpapir, innpakningspapir og notisbøker. Svenskene er også flinke på det. I USA og England er dette med "thank you notes" big business, så der florerer det. Det finnes en god del i norske bokhandler også, eller kanskje aller helst papirhandler.
Jeg hamstrer i USA. Sist kjøpte jeg en boks med Jane Austen Note Cards, med små Austen-sitater på hvert kort, og en veldig fin boks med kirsebærblomst-mønster fra Galison (de blå som dere kan se på bildene over). Nå skal jeg sende ut innbydelse til noen venner som kommer på søndagsbrunch neste uke. Etterpå skal jeg sende et takkekort til glamourgemalens bestemor som ga meg en enorm bukett med blomster fra hagen sin for noen dager siden.
Det å få kort er gøy. Jeg prøver å sende mange kort på ferie, men ikke så mye i dagliglivet. Burde definitivt sende invitasjoner til ting på papir, ikke på e-post. Før jeg flyttet inn til mannen min, sendte jeg ham noen kort og minst ett langt brev, selv om pleide å kommunisere per e-post eller telefon. Har funnet igjen disse i forbindelse med flytting, og det er litt artig å lese hva jeg tenkte da.
SvarSlettDa vi giftet oss, formulerte vi invitasjonen slik at folk skulle sende oss svar i posten. Fikk en del fine kort, som jeg har limt inn i album. Litt koselig å se på, selv om beskjeden var at man ikke kunne komme.
Jeg blir alltid hoppende glad når jeg finner en konvolutt med håndskrift på blant alle vinduskonvoluttene i postkassa... Ok, forsett: Jeg skal forsøke å skrive minst ett brev i uka.
SvarSlettIkke vær pessimistisk med tanke på fremtidens snail mail - jeg har flere venninner som lager de nydeligste kort ved hjelp av stempler, bånd og flott papir. De er rause med å sende hilsner både til bursdager og høytider :-). Tenkte jeg skulle hive meg på bølgen sammen med ungene mine før jul (sørge for at vi har glitter mellom golvplankene frem til påske). Når man sender slikt får man gjerne en hyggelig telefon til takk(om den egentlig kommer av mottakerens dårlige samvittighet har lite å bety :-)
SvarSlettSom aktiv BookCrosser får jeg stadig pakker fra andre BookCrossere i postkassa. Det er så koselig! <3
SvarSlettAnonym: Godt å høre at det ikke er en utdødd trafisjon! Så lenge det ikke sklir over i scrapbook-greier, hehe, der går grensa for min del :) Waaaaaaaay too much.
SvarSlettvilka söta! ja, skriva lappar borde man göra oftare :)
SvarSlett