Barbra, avdeling Sankthanshaugen

Jeg har nevnt det før, flere ganger. Men det er noe helt spesielt å gå rundt i et landskap mens man hører på fin musikk. I ettermiddag hadde jeg det litt travelt og småløp langs Sankthanshaugen i skumringen, rød på nesa og i kinnene, i lang kåpe og med lua trukket godt nedover ørene, mens jeg hørte på gammel Streisand. Som å være med i en 70tallsfilm fra New York...! En blanding av The way we were og Love story. Hvilket får meg til å tenke at neste gang må jeg høre på soundtracket fra Love Story når jeg er ute og går! "Snow Frolic" og de der.. Hadde det ikke vært for alle menneskene rundt meg, skulle jeg hoppet litt ekstra og svingt en runde rundt en gatelykt. (Hvorfor gjør man ikke sånt egentlig? Gene Kelly gjorde det jo rett som det var... )

Gatelyktene rundt haugen er så fine. Senere, da jeg skulle hjem, var det helt mørkt - kun lyktene lyste - og jeg gikk over haugen og hørte på Dean Martin som sang "The things we did last summer" med englekor. Verden blir helt annerledes med fin musikk.