Glamourspørsmål fra leser: Orgelmusikk

Hei - igjen :-)

Jeg er veldig glad i orgelmusikk - Bach selvsagt, og Saint-Saëns Symfoni nr. 3. Spesielt hvis de spiller på det dype registeret og er litt "voldsomt" slik at det blir litt melankolsk. Har du noen favoritter du vil anbefale som kanskje kan utvide orgel-opplevelsene mine ?
God helg!

Hilsen Kjersti

Hei! Klart jeg har! Bach har du allerede nevnt. Jeg liker godt orgelmusikken til Liszt, noe av det er loosely basert på de samme koralene som Bach skrev sin musikk over. Martin Haselböck har spilt inn en hel del av dem på platemerket NCA. Buxtehude kan du jo høre på - danske Bine Bryndorf har spilt inn mye av hans musikk på merket DaCapo. César Franck har mye vakkert... og Charles-Marie Widor... også er det jo mye fint norsk, Arild Sandvold og Ludvig Nielsen for eksempel. Kåre Nordstoga har spilt inn mange fine plater på Simax, f.eks. en med orgelmusikk av Brahms. Dessuten oppfordrer jeg Anna Lovinda til å tipse om hun har noen spesielle favoritter - hun kan nemlig å traktere denne dronningen blant instrumenter!

mvh Glamourbibliotekaren

(Bilde lånt av - og med tillatelse fra - underbaraclara.webblogg.se)

Dagens pop-perle

Dagens perle kommer allerede nå, så flest mulig får høre den!



Ingen video, men fiiiin låt... Da Stevie åpnet med denne i solnedgang på Stockholm stadion i 2003, fosset tårene fra mine øyne. Tenk at han startet hele konserten med min favorittsang...

Glamorøs skuddårsfredag

Vær hilset! Det er fredag! Og hvor ofte kan vi feire glamorøs fredag på selveste skuddårsdagen? (Det kan sikkert noen av dere glupinger regne ut)

Fint smykke i dag, og en interessant miks av to parfymer som jeg leste om forleden: Comme des Garcons røkelseduft Avignon blandet med all american girl-parfymen Bonne Bell Skin Musk. (Jeg tror det var Sarah J. Parker som likte denne blandingen, og jeg har jo begge. Så nå får vi se. Enn så lenge leder Avignon.)

Husarbeid er unnagjort, fredagskvelden bringer lesing av aviser og bøker, lørdag formiddag skal det jobbes, og ellers får jeg besøk av en liten venn på 5 i helgen.

Ha en strålende fredag, kjære lesere!

Update: En kollega har akkurat informert meg om at skuddår på fredag skjer neste gang i 2036. Noe som skjer så sjeldent, omtales ofte som Blue Moon. Derfor, som bonus i dag: "Blue Moon" med Art Blakey & The Jazz Messengers, live fra København 1968 (Bill Hardman på trompet).

Del av mitt boudoir

Ofte brukte smykker i en liten skål, innrammet bilde av fine Balder som sniffer på blomster, en kitschbyste - og glamourgemalens Creed Vetiver som jeg stjeler i blant...

Mange gode grunner til å drikke grønn te

Dette er jo slett ikke nytt, men det er allikevel fin lesning for temennesker. Grønn te ROCKS!!

Dagens pop-perle

Det er visst temauker her i bloggen. I forrige uke var det Oscar, nå er det obviously musikk... Vi kjører på med en fin låt i anledning at det snart er mars, april, mai og deretter sommer.





Obs - lang versjon - ikke radio edit.

Dagens kjole

Cavallis design går vanligvis ikke helt hjem hos meg, men denne kjolen roper jo VÅR!

Sylvie Lewis

Fin plate omtalt i musikkbloggen i dag: Sylvie Lewis.

(bilde hentet fra sylvielewis. com)

Dagens pop-perle

En sang i dag også. Latviske Brainstorm med "Maybe" fra 2001.

Glamourspørsmål fra leser: Rimelig makeup

Kjære glamourbibliotekar!
For øyeblikket har jeg nokså begrensede ressurser når det gjelder penger og tid, men forsøker likevel å holde en viss stil, så jeg ville være takknemlig om du kunne anbefale meg:

1. En bra maskara til under kr 100,-. Den må ikke lukte sterkt, ikke klumpe og ikke drysse eller smitte av på huden over eller under vippene.
2. Leppestifter med bra konsistens til under kr 100,-. De må ha mer farge enn glans, men ikke være tørre og ikke lukte sterkt. De må være i relativt klare, kjølige farger - mettet rød, bordeaux og plomme - ikke bruntoner eller pasteller.
3. En concealer (stift eller krem) til under kr 100,-. Den må dekke brukbart, men likevel være lett å legge på og "smelte" fint inn i huden, så resultatet blir naturlig.

Tips om andre rimelige skjønnhetsprodukter - som du/dere har prøvd og kan anbefale - mottas også med takk.

Hilsen fra Katten

Hei! Her kommer mine anbefalinger:

1. Jeg liker en av de nyeste mascaraene til Maybelline - Define-a-lash tror jeg den heter (grønn utenpå). Deres Volume Express var jeg også veldig fornøyd med en gang. Klassikeren, Great Lash, har en tendens til å smitte litt vel mye. Loreal har alltid fått god kritikk for sine mascaraer, men de er litt dyrere. H&M og Vita og av og til Cubus pleier å ha tilbud på både Loreal og Maybelline.

2. Det samme med leppestifter; jeg synes Maybelline har mange fine farger med kremete konsistens. Loreal har en del bra også, sjekk ut disse "stjerne"-leppestiftene, særlig den som heter Milla Purple.

3. Her ville jeg faktisk doble innsatsen + litt til, og kjøpe den fra Lancôme som heter Effacernes. Den er så drøy og varer i årevis! Jeg tror jeg betalte 260 for den. Jeg hadde den forrige i fire år... (Det er en tube, så det føles ikke uhygienisk å ha den så lenge heller) Absolutt verdt investeringen.

Max Factor har gode øyenskygger; de runde enkle. Isadora har digre øyenskygger som heter gleaming eyeshadow tror jeg - jeg er veldig glad i en nøytral kald skimrende farge som heter Icy Khaki.

Ellers oppfordrer jeg leppestift-ekspert JennyB til å komme med sine budget-favoritter!

mvh

Glamourbibliotekaren

Apropos musikk...

Utifra mine beregninger viser MTV i kveld den South Park-episoden hvor Cartman spiller i band med kompisene, men bryter ut og starter et Christian Rock Band sammen med Butters og Token for å selge masse plater og overgå kompisene sine. ANBEFALES!! Kl. 23 i aften.

Update: Om ikke annet for å se Butters spille funky grooves på sitt lille bamsetrommesett - RESPECT!

Update II: Og selvfølgelig for å se & høre Cartman ved pianoet. Ubetalelig. Den gutten har (tross sitt korte liv) klart å fange opp samtlige populærmusikalske klisjeer, noe vi får bevis på rett som det er i den serien.

Musikkbibliotekaren tenker høyt

Jeg tenker stadig omkring det med album kontra enkeltlåter. Helt fra populærmusikkens spede begynnelse har det alltid vært stor fokus på singler, ikke nødvendigvis i fysisk form de siste årene, men iallefall det at man slipper en låt eller to før albumet kommer. Slik vekker man interesse for det som skal komme. Etter at albumet er ute i butikkene, slipper man gjerne en singel til - eller to - og får dermed sikret seg at alle har fått med seg at det nå har kommet et nytt album med artisten/bandet. Singellister er adskilt fra albumlister i salgsstatistikken. Fair enough.

Så har vi dette med samleplater med diverse artister, av typen "Absolute Music". Det er forsåvidt en forlengelse av mixtapene vi hadde på åttitallet, der vi tok opp låter fra Ti i Skuddet, fra egne plater, fra venners plater - bortsett fra at man ikke har valgt ut innholdet selv. Det er satt sammen av en eller annen i et plateselskap, men det gir et visst bilde av hva som var populært akkurat der og da. Er man ikke veldig interessert i de enkelte artistene, men vil ha et hitlistebasert soundtrack til sitt liv, kan sikkert disse funke bra. Eller man kan fordype seg videre i de ulike artistene etter å ha fått de presentert via denne samleplaten. Fair enough.

Ikke alle samleplater er så kommersielle som de nevnte - det finnes et uendelig antall plater med låter som er samlet av ulike grunner. Det kan være tribute-plater, forskjellige artister som har felles produsent, tidligere ikke utgitte låter fra en bitteliten og forlengst nedlagt platelabel, låter som representerer en felles ting, en felles stemning, hva som helst. Det er uendelige måter å sette sammen en samleplate på, og jammen gjør de det også. Slike plater krydrer platesamlingen for den som er fan av akkurat det som presenteres. Absolutt fair enough!

Nå er vi inne i iTunes' tidsalder, og det å kjøpe enkeltlåter er enklere enn noensinne. Og billigere. 8 kroner pr nedlastet låt, rett inn på iPoden. Og det er virkelig et hav å ta av (Obs: Jeg snakker nå om iTunes, jeg bryr meg ikke om ulovlige programmer eller nedlastingssteder - jeg laster ikke ned gratis eller ulovlig uansett hva noen måtte mene om den saken. Men den diskusjonen tar vi ikke her og nå). Eller ikke bare det - iPoden generelt er jo enkeltlåtenes hjemmearena, ettersom man kan lage hundrevis av egne spillelister eller kjøre hele greia på shuffle. Med ett blir alle låter uavhengige av albumet de egentlig tilhører, og står for seg selv.

Og her er vi inne på det sentrale. Er det for enkelt å glemme albumet som eget selvstendig kunstverk?

For min egen del - ingen fare. Når jeg flanerer utendørs eller er på biltur kjører jeg iPod på shuffle, men hjemme er det plater som gjelder. I den låtrekkefølgen som gjelder - nemlig den opprinnelige. Har man hørt en plate noen ganger, vet man hva neste låt blir. Det er en fin ting.

En barndomsvenninne sa ofte når hun kjøpte seg nye plater: "Jeg hadde hørt en fin sang og kjøpte plata, men så var det bare to fine sanger der, og resten var dårlig." Hennes løsning var dermed samleplater, fordi for henne var ikke et album et kunstverk av særlig stor verdi. Dommen faller fort. Noen låter er bra, noen låter er dårlige. Ferdig med det. Man bruker ikke tid på å fordype seg i albumet og bli kjent med det. Det er en annen tenkemåte, ettersom man ikke tar hensyn til artisten eller bandet og deres intensjoner - men av låttype. Man vil ha en bestemt type låter, man vil ikke høre én artist eller ett bands nye låter i en (forhåpentligvis) enhetlig setting.

Men for meg er det altså albumet som gjelder. Plukker man et album fra hverandre, får man f.eks. ti enkeltlåter. Legger man sammen disse ti enkeltlåtene igjen, får man ikke bare ti låter - man får et album. Det er så mye mer enn de ti låtene tilsammen. Rekkefølgen, stemningen, variasjonen, coveret, følelsen, helheten. Mange plater er virkelig ment for å høres på i en gitt rekkefølge, og ikke stykkevis og delt. Ta for eks. Neil Youngs LP "Rust never sleeps". Side A er akustisk. Side B er elektrisk. Hva skjer når man kjøper den på cd? Jo, man behøver ikke å snu plata for å få den elektriske delen. Da har den allerede mistet noe av sjarmen og intensjonen. Særlig om man attpåtil setter cden på shuffle og låtene kommer akustisk og elektrisk hulter til bulter. "Sgt. Pepper's lonely hearts club band" er et lignende eksempel. Flere av låtene henger sammen; det er meningsløst å høre på dem i feil rekkefølge. Kate Bush' "The kick inside", deLillos' "Svett smil", Saint Etiennes "Good humor", Stevie Wonders "Innervisions" - de er alle enhetlige plater som absolutt bør nytes i sin helhet. Låtene er som kapitler i en roman.

(En liten digresjon: Antagelig henger dette sammen med at jeg aldri har vært glad i samleplater fra en artist eller band heller. "The best of" finner man ikke mange av i min samling. Jeg ville ha alle albumene, ikke bare utdrag. Ikke minst fordi mange artister/band har veldig forskjellig stemning på de ulike albumene, og når man mikser dette i en greatest hits, mister man mye. Det blir tatt ut av sammenheng og satt sammen på en måte som det ikke var laget for.)

Det er dermed ikke sagt at låtene ikke har noen verdi enkeltvis. De nevnte albumene har såpass høy kvalitet på hver eneste låt, og å ta dem ut av sammenheng for å sette sammen en spilleliste eller ved å høre på iPoden på shuffle, er ingen forbrytelse. Tvert i mot. Jeg gjør det jo selv daglig på vei til og fra jobb. Det kan være veldig interessant å høre låter tatt ut av sammenheng fordi man har muligheten se dem for det de er, uavhengig av abumet. Men for min del er dette vanskelig å gjennomføre 100%. Jeg kobler dem alltid med albumet. Kommer "Golden lady", tenker jeg "Mmmmm, Golden lady... fin låt... Innervisions... fiiiin plate...." og ser for meg albumcoveret og alle assosiasjoner det albumet gir meg.

Man kan jo si at min iPod-shuffling er å utfordre meg selv på dette området. Jeg blir i allefall påminnet hvilke plater jeg har lyst til å høre på når jeg kommer hjem!


Min drøm er å gå på konsert der bandet spiller alle låtene fra én eller to plater fra start til slutt, i den rekkefølge de er på plata. Man vet hva neste sang blir. Det høres kanskje nerdete ut, men det var nå iallefall populært nok til at deLillos på no time solgte ut alle billettene til sin "Suser avgårde"-konsert på Rockefeller i fjor høst. Jeg hadde elsket å være der. Det var jeg dessverre ikke. Men jeg prøvde. For dette har jeg snakket om i årevis. Min bønn nå, til alle mine favorittartister og -band, er at de gjør det samme som deLillos. Det blir en drømmedag for alle hardcore fans!

(Bildet: et blurry lite utdrag av mine LPer. Noen som gjenkjenner en platerygg eller to? Gi lyd!)

En liten perle når arbeidsdagen går mot slutten:

Tenk at det er 13 år siden. Jeez, som tida flyr..

(ikke la dere skremme av bartemannen, det er ikke hans låt!)

Message in a bottle fra Glamourbibliotekaren:

Ifølge hjemmesiden til Sting, er Police-konserten på Valle Hovin i juni avlyst. Logistikkproblemer. Kjedelig. Da får jeg drikke teen min i Sahara mutters alene.

Jeg er desto mer glad for at jeg hørte dem i Århus i fjor!

Adidas Superstar

Mine elskede Adidas Superstar er utslitte. Jeg gikk i dem her om dagen, og holdt på å ramle flerfoldige ganger på flatmark, rett og slett fordi de er helt glatte under. Ikke et spor igjen. Et snev av isete asfalt, og jeg er garantert å brekke armer og bein i disse skoene som jeg så flittig har brukt i mange år.

Dessuten er jeg både gjerrig og lat, derfor spør jeg mine årvåkne lesere: Har dere sett slike på tilbud noe sted nylig?

Dagen derpå oscarnatten

En natts manglende søvn gjør underverker. Det gjelder å ikke sovne på jobb dagen derpå. Som bibliotekar har jeg en noe stillesittende hverdag, men i dag har jeg flydd rundt og ryddet og satt på plass ting i timesvis, opp på tå, ned på huk, fram og tilbake - inspirert av "There Will Be Blood" hvor de virkelig drev med kroppsarbeid (oljebrønner, nesten det samme). Å sette på plass ting som har vært til utlån er nemlig en bibliotekars kroppsarbeid. Dette foregikk på gyngende masaisko med iPod på øret, og selv om jeg ikke hørte "I am the walrus" i dag, er det den som har kvernet rundt i hodet mitt. Beatles-psykedelia, ustødige masaisko og en hjerne på reservetank pga ikkenoe søvn = interessant. Jeg har sjanglet, jeg har hatt vanskelig for å formulere meg, jeg har kræsjet inni hyller og dørkarmer fordi jeg ikke klarer å beregne avstand og fart.

Særlig er det verset " Expert textpert choking smokers, Don't you think the joker laughs at you-uu-uu? hohoho hihihi HAHAHA" som stadig kommer tilbake i mitt hode. Nifst.

Jeg tror jeg går og legger meg.

Årets oscarkjoler

For ordens skyld: Sånn ser alle mennene ut

Vær hilset, kjære leser - klokka er straks 02.00, og Glamourbibliotekaren er som vanlig på plass for å rapportere direkte fra Oscarutdelingen. Kjolene bedømmes i full fart utover i sendingen, basert på førsteinntrykk, svært uhøytidelig, no harm intended.

(Det er link til alle omtalte kjoler - men hvis bildene ikke kommer opp på første forsøk, klikk oppdater/f5)

• Hillary Swank i svart asymmetrisk kjole. Meget respektabel. Vanligvis er jeg ikke så glad i Versace, men denne gangen er jeg enig. Klassisk frisyre og makeup.
  
• Anne Hathaway i rød... Marchesa? Definitivt bedre enn fjorårets Valentino. (Update: Ja, det er Marchesa. Min spådom slo til.)
  
• Cameron Diaz i en lys rosa sak. Kjedelig. Aaaargh. Dior.
  
• Jennifer Garner i en svart stroppeløs de la Renta med antydning til havfruefasong. Ikke helt overbevist... Men hun så elegant ut der hun skred inn på scenen for å dele ut første pris. (Litt vel mye makeup, hun ligner på fru Trump...)
  
• Jessica Albas auberginefargede "omstendighetskjole" var et heldig valg. Marchesa her også.
  
• Cate Blanchett er også gravid, litt mer vågal i stilen, spennende og uvanlig. Dries van Noten. Fin på håret, fin makeup.
  
• Marion Cotillard er årets fisk. Og fiskesløyer er Jean Paul Gaultier.
  
• Helen Mirren - JA! Tenk å se sånn ut i en alder av 63....!! Rubinrød kjole av Georges Chakra, og ermene er intet annet enn Swarovski...
  
• Laura Linney i en svart og stilren stroppeløs kjole med kledelig smykke.
  
• Faye Dunaway har ikke vært helt heldig de siste årene.
  
• Det samme med Renee Zellweger. Fin på håret, men kjolen var døll. Carolina Herrera.
  
• Jennifer Hudson... hjelp... Men man må jo beundre henne.
  
• Amy Ryan er enkel og "less is more", som Calvin Klein skal være.
  
• Nicole Kidman er nydelig, enkel svart kjole fra Balenciaga, vakker makeup og hår, og gigantisk frynse-sølvsmykke fra L'Wren Scott. (Hun er jo også gravid, men hverken jeg eller glamourgemalen klarte å se noen mage i det hun kom gående fram.)
  
• Tilda Swinton.. jeg vet ikke helt hva jeg skal si; hun kledde Lanvin-kjolen selv om den var en smule... annerledes. Ikke en klassisk hollywood-skjønnhet, men hennes bleke look er fascinerende. Befriende.
  
• Ellen Page er enkel og søt i en vintage Jean Louis Scherrer.
  
• Saoirse Ronan ser ut som en liten dukke i sin grønne Alberta Ferretti. (Grønnfargen refererer kanskje til den smaragdgrønne selskapskjolen Keira bar i filmen Atonement?)
  
• Amy Adams er Jessica Rabbit. Old-school Hollywood, men... litt kjedelig.
  
• Diablo Cody (manusforfatter til Juno) er årets Wilma Flintstone. Men hun skal ha cred for å våge.
  
• Penelope Cruz - litt vel mye fjær tror jeg. Chanel. Stilen som sådan er den hun alltid har.
  

Man savner en del store navn i år - Julia Roberts, Kate Winslet, Halle Berry, Meryl Streep blant andre.

Oppsummert: Marchesa, draperinger, stroppeløst eller asymmetriske én-skulder-kjoler, fjær, havfrue, rødt, svart. Ingen Cher-fjærpryd, ingen Björk-svaner. Diablo Codys leopardkjole er nok den mest kontroversielle, og det sier litt om hvor safe alle kjører.

Glamourbibliotekarens favoritter (dog; ingen took my breath away i år, sånn som i fjor og året før):
Nicole Kidman, Jessica Alba, Helen Mirren, Cate Blanchett.


Ellers: Ingen skandaler, Jon Stewart er passe morsom (men ingen slår Billy Crystal), kavalkade over samtlige beste filmer gjennom tidene (bra!), litt kjedelige musikalske innslag - årets Oscarnominerte låter er lite minneverdige. Jack Nicholson har sin faste plass, sine faste solbriller og smoking, sitt faste glis. Og min favoritt, Daniel Day-Lewis, fikk prisen for beste mannlige hovedrolle! Og jeg må se Coen-filmen straks den kommer. Og da sier jeg takk for meg og god morgen!

Glamourbibliotekaren spår årets Oscar...

...eller sier i allefall hva jeg mener.

Beste mannlige hovedrolle:
Jeg håper på Daniel Day-Lewis. Han var brilliant som hardt arbeidende oljemagnat i "There will be blood". Johnny Depp var flott som Sweeney Todd, absolutt. George Clooney var også bra som Michael Clayton. (De to andre har ikke kommet på kinoene her ennå.) Men jeg holder en knapp på Day-Lewis. Han var ytterst troverdig.

Beste kvinnelige hovedrolle:
Jeg har jo bare sett én av filmene. Skammelig. Til gjengjeld spilte hun knakende godt! Jeg snakker selvfølgelig om Ellen Page i "Juno". Perfekt casting i denne filmen.

Beste regi:
Vanskelig. Jeg har sett fire av fem (Coen-filmen har ikke kommet hit ennå). På grunn av hele vinklingen, på grunn av det visuelle, de ulike virkemidlene og alt sånt som ikke går direkte på skuespillerne men kanskje helst på regissøren, tror jeg jeg må gå for "Le Scaphandre et le papillon" - altså "Dykkerklokken og sommerfuglen". Veldig flott laget.

Beste film:
Samme her, jeg har sett fire av fem, og det er fire veldig gode filmer. "Juno" fortjener alle priser den kan få, men samtidig har "There will be blood" et eller annet som roper Oscar. Jeg tror jeg heier på sistnevnte.

Jeg synes det er mange gode filmer i år. Sånn sett spiller det ikke så stor rolle hvem som vinner, og det er jo bra. Men jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til å se Coen-filmen, for traileren lover blod og gørr.

God oscarnatt til dere alle!

Vanity Fair

Jeg fikk kloa i den nyeste utgaven av Vanity Fair her om dagen, og det passer jo bra å skrive om den i dag siden den handler om Hollywood og film. Coveret er vidunderlig vakkert, fargene er så samstemte og delikate, og kjolene og stilen er helt, helt klassisk. Det er Hollywoods unge yndlinger som er dresset opp til denne anledningen.



Inni bladet er det en spread over flere sider der nåtids-skuespillere gjenskaper scener fra diverse Hitchcock-filmer. Man skulle tro den store Kevyn Aucoin hadde stått opp fra de døde for å style dem til dette - Renee Zellweger som Kim Novak er upåklagelig.

En rekke Oscarkjoler i dag!

Man kan jo ikke bare se på én når det er selve Oscar-dagen.

Jeg har en bok som heter "Oscar style", og i den er det mye fint - men de eldste bildene er vanskelig å finne på nettet. (Derfor orker jeg ikke lete, men avfotograferer istedet!)

Elke Sommer, tysk pin-up/skuespiller, i gyllen brokade og underlig frisyre

Goldie Hawn i en kjole som virkelig kler personligheten hennes

Det samme med Barbra - Bob Dylan-frisyre og charleston-aktig stil, og Sammy Davis jr har også et matchende kjede.


Så over til de to absolutt vakreste fra i fjor:





Også Audrey i sin søte blomstrete ungpike-aftenkjole, naturligvis designet av hennes gode venn Givenchy.



Til slutt: En liten video av Audrey som vinner prisen for beste kvinnelige hovedrolle for "Roman Holiday".

Og nå fortsetter jeg min Oscarfilm-marathon - seks kinofilmer på én uke, ingen sak! Her må man være forberedt.

En leser stilte et interessant spørsmål i kommentarfeltet tidligere denne uka:

Blir du ikke litt skuffet og oppgitt av å se hvor mange som bryr seg om motestoffet ditt o.l. i forhold til de litt mer intellektuelle temaene du tar opp?

Jeg har igrunnen ikke tenkt på det på den måten. Klart, det kommer jo flere kommentarer til en "Dagens kjole" enn en bokomtale, men det spiller egentlig ikke så stor rolle. Jeg skriver om det jeg selv er opptatt av, dette er ikke en brukerstyrt blogg, jeg skriver ikke on demand. Bloggen speiler litt av meg og noen av mine interesser, den er ikke et demokratisk nettforum eller et magasin, så hva som fenger mest eller minst blant leserne betyr egentlig ikke så mye for meg. Jeg tilhører ikke noe bloggmiljø, jeg ypper ikke til diskusjoner i kommentarfeltet, jeg bare skriver om det jeg vil akkurat der og da. (Som igjen er årsaken til at jeg konsekvent har takket pent nei til alle intervjuer og henvendelser fra magasiner/TV, jeg vil ikke frontes som en bloggekspert eller moteekspert eller noe som helst)

Jeg synes det er veldig hyggelig med kommentarer, men antallet, innholdet eller fordelingen av dem påvirker ikke hva jeg skriver om. Jeg kommer ikke til å slutte hverken med det ene eller det andre uansett hvordan reaksjonene er, hehe.

Jeg vet egentlig ikke om det besvarte spørsmålet ditt - hvis ikke, si fra, så prøver jeg på nytt! :) Og takk for spørsmålet forresten - det er interessant å tenke litt rundt dette i blant.

Dagens kjole

Dagens Oscar-kjole ble båret av en nybakt mamma i 2006, nemlig J. Garner. Den er designet av Michael Kors, har empireliv, er smal uten å være for tight, og kommer absolutt i kategorien "simple yet elegant". Stylingen var ikke ulik R. Weisz sin samme år - oppsatt hår, blussende kinn og ørepynt istedet for halssmykker.

Glamourspørsmål fra leser: Billie Holiday

Billie sammen med sin trofaste Lester, Coleman Hawkins, og en ung Gerry Mulligan til høyre.

Kjære glamourbibliotekar!
Jeg har lyst til å investere i noen Billie Holiday-plater, og i den forbindelse lurer jeg på om du har noen tips til hvilke jeg burde satse på? Den eneste jeg har fra før som ikke er en samleplate er 'Lady in Satin', som jeg er veldig glad i. Jeg så du hadde en lignende post om Ella Fitzgerald, og håper du også har en plass i ditt hjerte for Billie? På forhånd takk!
Med vennlig hilsen, Marie

Hei! Billie har en stor plass i mitt hjerte - jeg kledte meg ut som henne med perler og gardenia i håret da jeg og Glamourgemalen lagde våre bryllupsinvitasjoner, etter design fra de gamle jazz-LPene til Blue Note! (nå ga ikke Billie ut platene sine på Blue Note altså, men det er en minor detail i denne sammenheng...) Glamourgemalen var Lester Young, hennes trofaste venn. Med hatt og dress. Men altså: Ja, jeg har tips til deg.

Nå er det mest samlinger å få tak i, og det synes jeg egentlig er helt ok (det finnes jo digre bokser også!) - men om du vil ha "originale" utgivelser, prøv f.eks. Lady sings the blues fra 1956, Songs for distingué lovers fra 1957, og Body and Soul fra 1957. Ellers er jeg veldig glad i denne fra Dreyfus Jazz, "The man I love", med innspillinger fra 1937-1948.

Den aller fineste låta hun har gjort, er Sammy Fains "I'll be seeing you". Den er dog ikke så lett å spore opp - den er f.eks. på denne, men jeg vet ikke hvor lett den er å finne i butikkene.

Gå til Bare Jazz i Grensen hvis du befinner deg i Oslo - der får du god hjelp. Ellers finnes det mye på f.eks. Amazon.

Enjoy! Billie er underbar!

mvh
Glamourbibliotekaren

Dagens kjoler

To Oscar-kjoler i dag - begge fra 2002 - og de får komme med fordi de er litt annerledes enn alt annet det året. Og jeg husker jeg likte dem, i allefall etter det første sjokket hadde gitt seg... Cameron D. sin blomstrete langermede kimonoaktige kjole er signert Emanuel Ungaro, og Halle B. stilte i en temmelig spesiell men vakker kreasjon av Elie Saab. Det er ikke mange andre enn Cameron D. som ville kle den stilen. Og det er ikke mange andre som ville sett så smashing ut med blomster strødd over seg, som det Halle B. gjorde.

Glamorøs fredag

Good morning, kittycats!

Sola skinner inn vinduet mitt! Klokka er fem over åtte, og jeg har sol! Egentlig begynte min glamorøse fredag i går, med besøk av to gode venninner som brakte vakre hvite tulipaner til mitt hjem (for deretter å se to episoder Dynastiet, sesong 2, hvor jetset-Alexis reiser til Roma for å møte sin oljekakse-elsker fra Midtøsten, og Fallon gang på gang er utro mot sin stakkars Jeff med de bekymrede øyenbrynene...). Klokka to i natt våknet jeg, stod opp og gikk inn i stuen der det var flombelysning - fra fullmånen! Og musikken på klokkeradioen da jeg våknet litt før halv sju, var Debussys "Clair de Lune". Tilfeldig?

Beige kasjmir og myk trøye i dag, lysegulhvite negler (Mavala "Oslo"), turkise prangende Givenchy-øredobber for å kompensere for det utrolig stygge by:Larm-billettarmbåndet... Og duften er T by Takashimaya. Røde lepper signert Guerlain.

Planer for helgen: Se flest mulig Oscarfilmer, Salem al Fakir på by:Larm, trene, LESE. Også skal jeg saumfare YouTube for konsertopptak av Pat Metheny Group, som stadig gjør meg gal av lykke.

Planer akkurat nå: Frokost, Bach, grønn te.

Ha en strålende vårdag, kjære lesere!

Update: Og her er Salem al Fakir-omtalen!

Finn stilen: Oscar

Det nærmer seg. Og jeg spår at Marchesa-kjoler blir å se på den røde løperen - de blir mer og mer populære, med og uten blomster. Derfor: En collage.

Kjolen er altså fra Marchesa, skoene er fra Miu Miu, den lille vintage-aktige veska er fra Lily Wigglesworth, de litt pampige øredobbene er fra museumsbutikken til Metropolitan, og parfymen er jo min elskede Coco Chanel. And the Oscar goes to...

Dagens kjole

Denne kjolen som K.Winslet bar under Oscarutdelingen i 2002, er designet av britiske Ben de Lisi. En drøm i rødt! Hun kler den usedvanlig godt. Hår og makeup er helt perfekt.

Dagens kjole

Red carpet

Grace Kelly vant Oscar i 1955, og dermed var det hennes tur til å dele ut pris i 1956. Jeg vet ikke fargen, jeg vet ikke hva slags stoff det er - jeg vet bare at det er en nydelig kjole som kler hennes rake rygg og kjølige skjønnhet utrolig godt; jeg kan nesten ikke tenke meg noen mer elegant kvinne enn Grace Kelly. Legg merke til blomstene i skjørtet...

Backstage sammen med en annen skjønnhet

Life

Den 20. januar var det 15 år siden Audrey døde av kreft, 63 år gammel. Life har en spesialutgave ute nå, "Remembering Audrey 15 years later", spekket av fine bilder signert hennes trofaste fotograf Bob Willoughby.

De fleste bildene finnes i Willoughbys bok som jeg kjøpte på Audrey-utstillingen i Nice i 2004, men det er moro å ha dette magasinet/albumet allikevel. Det er mange historier rundt bildene, hvordan de ble kjent, Audrey sett gjennom Bobs øyne.

Aha-opplevelse

Aha. Jeg bladde meg litt tilbake i bloggens historie, og fant plutselig ut hvorfor utstillingsvinduene til GAP i New York nå i januar så så innmari kjente ut. Der var det casual stil med jeans, blåstripete gensere, hvite/blå skjorter og den gule jakka jeg har nevnt hundre ganger. Temmelig nøyaktig likt min Finn Stilen-collage fra april i fjor! Ikke rart jeg falt for kolleksjonen deres i år.

Hvordan få en glamourbibliotekar på kroken (melding til alle plateselskap):

Når det kommer en plate fra selskapet Harmonia Mundi, som i utgangspunktet er Kong Midas i den klassiske verdenen, og platen har hvitt pappcover med maleriet "The Secret Garden" av ukrainske Nikolai Sergeyev (1903) - og den attpåtil inneholder en nydelig innspilling med sonater og annen musikk for cello av Saint-Saëns, deriblant "svanen"... Instant attraction. Nydelig vakkert både for øyne, ører og sjel.

Se, Hyperion (som også gjør alt til gull) har også en gang gitt ut en plate med dette maleriet som cover - med trioer av Glinka og Tsjajkovskij.

Mighty fi-ine music..

Lær noe nytt i dag, nemlig at det inntil i fjor fantes en super sangerinne ved navn Dakota.

Dagens kjole

R. Weisz vant Oscar for beste birolle (The constant gardener) i 2006, og stilte opp på den røde matten i en svart kjole med empireliv fra Narciso Rodriguez. Ganske enkel og diskret kjole (hun var gravid og langt på vei), men det jeg liker aller best er stylingen. Nydelig hårfrisyre, nydelig makeup, nydelige øredobber. En delikat kontrast til de mange overstylede skuespillerinnene det året.

Vakkert!

Glamourspørsmål fra leser: Mavala

Hei,
Jeg er helt enig med de som roser Mavalas negleprodukter, de er det beste som finnes på markedet. Jeg har imidlertid problemer med å finne butikker som selger denne serien. Er det noen som vet hvor jeg får kjøpt Mavala?
Kristin

Hei!

Helt enig, Mavala er bra på mange måter - god holdbarhet, stort utvalg av farger, rimelig pris, små flasker - noe som gjør at man kanskje rekker å bruke opp en flaske før den blir dårlig, evt. før man er lei av fargen.. De fantes jo overalt før, men så forsvant de bare. Jeg har funnet noen flasker på små parfymerier rundtom i landet - Parfymelle-butikkene har muligens; sjekk der om du har noen i nærheten. Jeg kjøpte noen i Kragerø og på Lillehammer i fjor. I Sverige finnes de overalt, så når kjeden Kicks kommer til Norge etterhvert, kan det jo hende de blir mer tilgjengelige igjen. Inntil det: Hvis leserne vet om konkrete steder i Norge som har Mavala, rop ut!

Glamourbibliotekarens skrikende korallrøde negler i Mavalas "Marrakech"

Dagens kjole

Det nærmer seg Oscarutdeling, og det kan kanskje passe med en liten kavalkade over tidligere Oscarkjoler. Vi begynner med en vintage Valentino som J. Lopez brukte i 2003. Opprinnelig ble den sydd til Jackie Kennedy i 1965. Jeg håper vi får se mye av denne typen klassisk haute couture i år, og ikke bare stroppeløse havfruesnitt som det har vært de siste årene.

O herlige søndag.

Varme rundstykker til frokost, dansetrening, kafé med venninne, åpen grønnsaksbutikk, musikk i mengder, god bok, film, rent sengetøy og te på senga. Jammen er det mange ting å glede seg over her i verden - husk nå endelig det, mine venner.


Update: Og bedre ble det. Da jeg satte på radioen ved senga nå kl. 23.20, kom Schumanns "Dichterliebe" med Fritz Wunderlich. Altså den fineste sangsyklusen jeg vet. I den nest-fineste innspillingen jeg vet.

Beatles

For Beatlesfans der ute - jeg har akkurat hørt meg gjennom alle Beatlesplatene i mitt store plateprosjekt, mer om dette i min musikkblogg.

Etro Sandalo

Det er ikke shopping man først og fremst prioriterer i Barcelona må vite, bortsett fra bøker (elsker å gå i fremmede bokhandler). Men nå lå det jo en fin liten parfymebutikk 100 meter fra hotellet... Så jeg stakk av en halvtime mens glamourgemalen øvde. Og fant Etro Sandalo.

Sandeltre er en note jeg liker veldig godt, helst så ren som mulig - og Body Shop sin Woody Sandalwood-olje har vært en favoritt siden jeg kjøpte den i 1992. Den forsvant, men kom heldigvis tilbake igjen for et par år siden. Men jeg har også hatt lyst på en litt mer eksklusiv sandelduft også, og Etro sin har vært aktuell lenge. Jeg er glad i Etros parfymer generelt, og har to fra før.

Toppnoter: Sitron, appelsin, rose
Hjertenoter: Sedertre, patsjuli, sandel
Basenoter: Amber, musk.

Alt jeg kjenner dog, er sandel, sandel og atter sandel. Nice!

Genanse og verdighet : roman / Dag Solstad. - Oslo : Oktober, 1994. - 143 s.

Historien om Elias Rukla får meg til å sende en tanke til alle lærere jeg har hatt oppgjennom årene; en bønn om tilgivelse for at jeg og klassen min antagelig ikke bidro til å gjøre undervisningen særlig inspirerende for dem. Stakkars Rukla underviser i norsk på Fagerborg år ut og år inn, elevene kjeder vettet av seg, og en dag klikker det for han. Ikke i timen, men ute i skolegården. På et øyeblikk er alt forandret, og vi får et tilbakeblikk på livet hans fram til dette ene frikvarteret. Studietid, vennskapet med kameraten Johan, ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva.

En moderne klassiker som jeg benyttet sjansen til å lese nå da bokbloggen Bookhouse Girls hadde tema "norske klassikere".

Klassikere

Fra bokskap i Casa Mila.

The little dictionary of fashion

Denne boka er fin altså. Christian Dior ga den ut i 1954, og det er en håndbok spesielt rettet mot kvinner:

Christian Dior reveals the secrets of style in this charming handbook that no lady should be without. An indispensable guide that covers everything from what to wear to a wedding and how to tie a scarf to how to walk with grace, The Little Dictionary of Fashion is full of timeless tips. From afternoon frocks and accessories to travelling and tweed, Dior's expertise ensures every girl will know the three fundamentals of fashion: simplicity, grooming and good taste.


Fra A til Z. Her kan man virkelig plukke opp noen tips! Dessuten er Dior og jeg helt enige når det gjelder cosmetics - de fleste av oss er ikke skuespillere som skal stå på en scene med kraftig belysning, så hvorfor er det så mange som sminker seg som en, med tung dekkende makeup på huden? Det virker bare mot sin hensikt. Hilsen Dior og Glamourbibliotekaren.

Litt om gloves, litt om fargen green.

Er den gratis? Er den gratis i morgen?

En fairtrade-velkomst-rose fra Vera & William

Goodiebags er et rart fenomen. Er noe gratis, går folk av hengslene samme hva det er. Posene inneholder stort sett reklamer og brosjyrer og små poser med pastiller eller tyggis. En flaske vann. Et dameblad. Jeg har ikke pleid å plukke med meg noen, helst av miljøhensyn - alle disse brosjyrene føles litt unødvendig. Jeg ser for meg søppelberget som skal ligge igjen når uken er omme... Også føler jeg meg litt som en unge som går inn til en bilforhandler og maser om gratis klistremerker eller ballonger.

Men i dag fikk man virkelig valuta for pengene (pengene?): En rød yndig truse signert Gullhav, og et par blå velduftende (!) og myke knestrømper fra V&W. Now we're talking! Dette kan jeg like. Medregnet BodyShop-lotionen fra Hafzi i går, har jeg virkelig gått i pluss under denne moteuka. Men jeg får litt dårlig samvittighet når jeg ser alle gribbene som kaster seg over posene uten så mye som et takk. Derfor, på vegne av meg selv vil jeg gjerne si til designerne:

Tusen takk for de fine presangene!

Yndig OG comfy!