Jeg og Glamourgemalen satt i operaen og beundret treverket i går. Mørkebrunt; deilig. Så begynte vi å filosofere litt over hva som skjer om noen år når mørkt tre er ute igjen, for det vet vi jo kommer til å skje. 70-tallets mørke møbler ble jo byttet ut med frisk furu på 80-tallet. En opera i bondebrisk-furu... og ti år senere blir alt byttet ut med lyst bjørk, litt sånn kaffebar-minimalistisk 90-tall. Og enda ti år senere maler vi hele greia hvitt og gnisser litt her og der med sandpapir: Shabby chic-opera!!Nei du, dette mørke treet er nydelig. Det er kommet for å bli. Heldigvis har operainteriør litt mer varighet enn dets "fargesøster"; 70-talls-seksjonen med glassdører og lampe inni.
Awww, operaen dekket av 80-tallets fæle furu... Fikk gåsehud nå, faktisk - og ikke sånn deilig gåsehud :)
SvarSlettHei Glamourbibliotekaren,
SvarSlettJeg var på en guidet omvisning i Operaen i går formiddag! Omviseren vår fortalte at det er lagt mye omtanke i hvilken overflatebehandling eikedekoren har fått(det er eik som er brukt). Utenfor selve salen er den lys med store variasjoner i nyansene i treverket. Inne i selve salen er den overflatebehandlet for å bli mørk og trekke seg visuelt tilbake for ikke å forstyrre det som foregår på scenen.Arkitektenes tanke har vært å gjenskape et bilde av naturen vår ved å bruke disse materialene. Med denne historien i bakhodet, fremstår bruken av alt treverket som vellykket i mine øyne og mitt hjerte.Forhåpentligvis er Operaen blitt en bygning som er hevet over tidens trender og som samtidig har fanget opp noen av strømningene i tiden og perioden den er bygget i.
Skaperne av innemiljøet har ønsket å formidle noe gjennom formen og valgene av materialer.Har et inntrykk av bygningen som et digert kunstverk og en opplevelse i seg selv. Jeg har overhodet ikke noen faglig kompetanse innenfor dette området, men fikk lyst til å formidle mine tanker. Smak og behag er forskjellig, og dette med trender og smak er et spennende tema. Jeg kom til å tenke på kontrasten mellom Operabygningen og for eksempel de dype røde teppene, messingen, de tunge tekstilene og prismekronene i Nationaltheateret,også denne en bygning med en "personlighet" hevet over alle trender? Helt enig med deg, Glamourbibliotekaren:Deilig med mørkt tre,og jeg tror vi kommer til å fortsette med å synes det uavhengig av hvilke interiørmoter og strømninger som kommer. Håper forestillingen dere var på i går var en fin opplevelse!
Artig refleksjon. Shabby-chic-opera kan vel bli en realitet fortere enn vi aner, med det offentlige forfallet vi har her til lands. :-) (Får håpe det er satt av et vedlikeholdsbudsjett...)
SvarSlettMorsomt at du også tenker dette. Jeg har kalt eik «det nye furu» en stund, ikke minst pga alle eikekjøkkener og eikeparketter i nye leiligheter. Er det noe som er sikkert, så er det jo at ALT går av moten. Og hva da? Men vi får håpe operaestetikken holder seg. Gardermoflyplassen greier seg fortsatt synes jeg, selv om den ikke virker like tidløs lenger, og onde tunger kaller den «OL-arkitektur».
SvarSlettNoen flere bilder av eik og annet i operaen her, hvis du har lyst til å se :) Men jeg fikk dessverre ikke vært i det indre, bare i inngangshallen. Skulle på omvisning, men turen var full, så vi endte med å drikke te i kaffebaren (eksklusive trekantede teposer) – men kaffebaren hadde bare ståbord, selv om klientellet stort sett var nærmere pensjonsalder, og de fleste endte med å henge på ventebenkene langs veggen med kaffe og kaker på fanget. Litt dårlig forhåndsresearch av operaens interiørarkitekter?
Tror det er kjempelurt å ha det mørke interiøret - i allefall om hensikten er å ikke ta oppmerksomheten bort fra scenen. Veldig VELDIG lekkert altså. Takk for info og kommentarer, alle sammen!
SvarSlett