Dance the night away

Lille Michael. 

Det er midt på natta og hans død ble akkurat bekreftet. 

Å skulle gjøre comeback i 2009 når du ga ut tidenes mest solgte LP hele 27 år tidligere, måtte være et umenneskelig press. Femti konserter som måtte bli suksess. Og nivået han skulle helst overgå, eller i allefall nærme seg, var satt av han selv som 24åring, full av energi og Quincy Jones-produsert. Ikke enkelt. Jeg hadde tilbud om billett til en av London-konsertene, men takket nei - litt av økonomiske årsaker, men også fordi jeg rett og slett ikke klarte å forestille meg at dette kom til å kunne gjennomføres. 

Jeg elsket Thriller da jeg var liten, den ble utgitt i 1982 da jeg var sju, og jeg husker første gang jeg så Michael Jackson på tv - det var i videoen til Paul McCartneys "Say Say Say" året etter. Jeg syntes han var så søt der han satt på lasteplanet. Thriller er fremdeles en av mine favorittplater, og føles som hans sterkeste album låtmessig. "Off the wall" er en god nr. to.

Michael Jackson var virkelig en av de store. Det var slett ikke sånn at alt han tok i ble til musikalsk gull, men det som virkelig ble til gull - det er klassikere som kommer til å bestå for evigheten. Han var rett og slett enestående.