I disse dager er det tjue år siden jeg var på konfirmasjonsleir. En mindre betydningsfull helg i mitt liv må jeg si - storkjøkkenkjøttkaker i en grå matsal på en ensom folkehøgskole in the middle of nowhere, mange fremmede ungdommer, allsang uten akkompagnement, ledere fra indremisjonen som arrangerte selskapsleker av dølleste sort om kvelden (jeg avskyr selskapsleker).
Men det jeg husker aller best, er at jeg like før konfirmasjonsleiren kjøpte Paul McCartneys nyeste soloplate, "Flowers in the dirt". Den ble et fint soundtrack den høsten, for min lille trofaste Sony Sportswalkman var jo med overalt. Her er "Distractions", som jeg har spilt for dere før:
Konfirmasjonsleir? Det vel den reneste avkristningen...
SvarSlettMacca er bra for mye, han - men han var aldri innom vår konfirmasjonsundervisning. Det var vel nesten så vi måtte lære Pontoppidans forklaringer. Luther vant ingen ny venn i meg, for å si det sånn.
Det var vel her, om ikke før, lengselen etter glamour av det ekte slaget begynte..! Intet positivt kan vokse i så triste omgivelser. Katedraler, derimot.!
SvarSlettPS Og Maccas stemme legger seg som et forsonende slør over nitriste minner. Og heller Pontoppidan, Anita, enn 70-tallskateket som prøver å "level" med oss konfirmanter -76 med den udødelige kommentaren fremsagt på sørlandsk: "E legger tyggegummiklæsja mi her, e" ;)
SvarSlettHøsten for 20 år siden hadde Paul McCartney konsert i Norge (Drammen?). Billettene ble lagt ut for salg på posten. Jeg var gravid og morgenkvalm, men stilte likevel på det lokale postkontoret kl 07.00 sammen med et titalls andre fans. Der sto vi og hutret og frøs og ventet på at dørene skulle åpnes klokka åtte. Dette var første gang posten tok i bruk elektronisk billettsalg - og systemet brøt sammen etter få sekunder. Det ble verken billett eller konsert på meg den gangen...
SvarSlettAnita: :)
SvarSlettGlamourlektoren: De kunne flytte hele undervisningen til Nidarosdomen, med Bach-kantater og orgelverker, så hadde det blitt noe annet :D
Anonym: Nemlig! :D Jeg husker det så godt. Jeg hadde SÅ LYST til å dra på den konserten.
Flowers in the dirt er så fin. Jeg rappet pappas kassett og spilte den til den ikke ville mer..
SvarSlettMm, den er kjempefin. Duetten med Elvis Costello, ikke minst! Og jeg likte godt "We got married".
SvarSlett