lørdag, oktober 31, 2009

Veggpryd

Hvite vegger og hvite skapdører og hvite gardiner; det kan bli litt kaldt hvis man ikke bryter det opp med noe. Men som vanlig - jeg vil ikke henge opp noe bare for at veggen ikke skal være tom; det må være noe vi virkelig vil ha på veggen. Valget var svært enkelt da vi kom over dette fine bildet på et loppemarked i høst: et svart-hvitt-portrett av en pen hund. Tatt hos fotografen og sirlig rammet inn. Et kjært familiemedlem hos noen - ikke vet vi hvem han var eller hvor han bodde, men nå henger han på soveromsveggen vår og gjør oss glade og trygge.



boff.



8 kommentarer:

  1. Så nydelig :)

    Det er noe av det jeg elsker med loppemarked - at det man finner der har en historie og et tidligere liv.

    SvarSlett
  2. Anonym21:42

    Trygt og koselig med Passopp over sengen. Han var en elsket hund, helt klart! Godt dere tok ham med hjem til dere slik at han kunne fortsette å passe på noen!

    SvarSlett
  3. Ida Victoria: Ja, også er det ofte litt unikt fordi det ikke står tjuefem helt identiske ting ved siden av!

    Anonym: Ja, også har han så fint blikk!

    SvarSlett
  4. Kaisa23:27

    Artig bilde! Og det minner om en liten artikkel en historiker-venninne har skrevet
    "En savnet puddel som ”kikkert” til 1802"
    http://www.forskning.no/blog/hutchison/225391

    SvarSlett
  5. glamouringeniøren10:57

    Herlig blikk og Passopp var en fint navn synes jeg, kanskje han burde døpes til det :)

    SvarSlett
  6. Anonym12:37

    Ajajajajaj boff ajajajajaj boff ajajajajaj boff boff ajajajajaj boff:-)

    SvarSlett
  7. Kaisa: Morsomt! Særlig Sognsvann-sekvensen :D

    Glamouringeniøren: Han ser absolutt ut som en Passopp!

    Anonym: :)

    SvarSlett
  8. Så engelsk! på en måte.

    SvarSlett

Takk for din kommentar!