Jeg skulle ønske absolutt alle i hele verden kunne få oppleve å lytte til Bach i Glenn Goulds tolkning. En intens lykkefølelse og et smil fra øre til øre - eller å ligge i fosterstilling og nærmest krampegråte - det er to sider av samme sak når det handler om Bach og Gould.
Gould har fulgt meg halve livet, Bach så å si hele.
Resten av Goldbergvariasjonene: Her er variasjon 8-14, her er 15-19, her er 20-24, her er den vakre nr 25, og her er variasjon 26-30 med den nydelige aria i reprise til slutt.
Musikk er min religion. Bach er min gud.
Takk for at du ville dele. Har foreløpig hørt 1-7 og 25. Vakkert.
SvarSlettHei, vurderer å kjøpe et Goldberg variatiouns album på itunes. Hvilket vil du anbefale? (vil gjerne ha med 1-7). Tusen takk nok en gang for en utrolig flott og inspirerende blogg!
SvarSlettU9: Ja, det er så fint. Det beste er naturligvis å høre dem i sin helhet og ikke på Youtube :)
SvarSlettAnonym: Takk for kommentar! :) Du får med alle variasjonene uansett, så da står valget mellom innspillingen hans fra 1955 eller 1981. Den sistnevnte er nok den aller aller mest legendariske, og den jeg hører mest på. Men kjøp den fysisk istedet - både billigere og mer staselig enn å ha bare som iTunes-filer! :)
Å hurra! dette er en av mine favorittinnspillinger og :)
SvarSlettNå skal jeg ikke påstå jeg kjenner til mange andre, men med denne var det love at first .. listen (?).
God onsdagskveld alle!
Å, det er en av de fineste musikkstykkene jeg vet om, nydelig!
SvarSlettJeg har veldig lite peil på klassisk musikk, men nå følte jeg meg litt tøff og kul siden jeg liker dette som du, den med peil, liker;-)
Du har valgt deg en fin gud.
Dette er virkelig noe av det vakreste som finnes i hele verden :)
SvarSlettAmélie: Det finnes mange fine, men denne er spesiell :)
SvarSlettLeila: Veldig tøff og kul, haha!
Fru Winther: Noe sånt :)
For litt meir får du båe to. Liker du Goldbergvariasjonane, bør du nesten høyra båe - fordi dei er så ulike (prøv gjerne ei «konvensjonell» tolking òg).
SvarSlettTakk vere Bach treng vi ikkje Gud.
Ja, man kan gjerne ha begge + flere andre - jeg har f.eks. en versjon for stryketrio i tillegg til Glenns to. Og muligens et live-opptak av han også. Personlig foretrekker jeg dog å ha dem på separate plater, så det ikke kommer noen bonusspor eller intervjuer til slutt - min kusine fortalte en gang at hun hadde kjøpt en ny innspilling av 1812-overtyren (som hun elsker), satte den på, la seg på sofaen og bare lyttet - og til slutt da musikken døde ut, kom det en lang sekvens hvor de testet forskjellige kanoner og diskuterte hvilke som funket best! :D Snakker om stemningskiller.
SvarSlettHehe. Det er tre plater i "A state of Wonder", trur eg. Grunnen til at eg tilrår "nokon andre" enn Gould er at framføringa hans er så spesiell: 1955 er td funky på ein måte som nærmar seg jazz ;-) Utan tvil ei heilt fantastisk innspeling, men med alternative tolkingar kan ein oppdaga andre kvalitetar i verket. Men Gould er sjølvsagt obligatorisk.
SvarSlett(ps: liker ein Goldbergvariasjonane, er cellosuitane med Janos Starker eit nesten sikkert tips)
Det er alltid lurt å sjekke ut flere innspillinger. Når det gjelder cellosuitene, er det så mange gode innspillinger at jeg ikke klarer å velge bare én. Det var Fournier sin jeg ble kjent med for lenge lenge siden, senere spilte jeg noen av dem selv i gitararrangement, så kom Yo-Yo Ma med sin nyinnspilling i 1997, og for et par år siden kom Jean-Guihen Queyras sin - og den er nok den jeg heller mest til nå for tiden.
SvarSlett