Pinocchio-papirene: Roman / Tor Åge Bringsværd. - Oslo : Gyldendal, 1978. - 166 s.

Folkloristen Jonas Rafn kommer til Ungarn for å møte sin kollega og venn Varga etter å ha fått et bekymringsverdig telegram fra han. Men Varga er bortevekk - det samme med manuskriptet han jobbet med, en avhandling om myter omkring figurer som er skapt av mennesker på en kunstig måte, vitenskapelig eller mer folkloristisk - krysninger, roboter, vesener som er "blåst liv i", marionetter skåret ut av tre som deretter har blitt levende. Pinocchio er en gjennomgangsfigur. Rafn bistår i etterforskningen, men blir etterhvert mistenkt for å være innblandet i saken.


En veldig spennende bok med stadig like aktuelt tema - hvem i allverden kan egentlig påberope seg retten til å leke gud, tukle med menneskelivet, holde mennesker fanget og gjøre forsøk på dem?

Synsvinkel/forteller endres hele tiden, sjanger endres, noen kapitler er Rafns brev der han forteller sin side av saken, andre er utdrag fra Vargas manuskript flettes inn og setter mytene i system, drar paralleller mellom mytevarianter fra forskjellige land, forklarer hvorfor myter oppstår og hvordan man kan se dem i sammenheng med historiske episoder. Samtidig er det en slags krimroman, en skrekkhistorie med en mad professor som gjør uforsvarlige ting. Veldig fascinerende oppbygging og form. Les den, by all means.