Denne er strengt tatt ikke min - den er min mann sin, men jeg låner den titt og ofte. Da vi var i Cannes under filmfestivalen for seks år siden, gikk vi innom et bittelite parfymeri der jeg kjøpte en etterlengtet parfyme - og i den lekre papirposen hvor min parfymeeske ble plassert, la de nedi silkepapir som de sprayet lett med en annen parfyme - nemlig Creed Vetiver. Men det visste vi ikke da. Jeg ble som besatt, grublet og lette og prøvde alt jeg kom over av classy herreparfymer i to år før jeg fant den, og deretter kjøpte jeg den til min mann i presang. Han kler den utmerket. Og den er fin på meg også.
Hans versjon er den "oppdaterte" fra 2004, som i tillegg til notene hos originalen fra 1948 (ingefær, sedertre og vetiver) har mandarin, bergamot, sandeltre og iris. Resultatet er en nydelig duft, frisk, mandig og klassisk, og jeg tror bæreren vil ta seg aller best ut i en hvit kortermet skjorte på en sensommerkveld.
Creed Vetiver! Den kjøpte jeg til meg selv (er dame ;-) ) i London for noen år siden. Den lukter så godt at jeg får lyst til å spise håndleddet mitt når jeg snuser på parfymeduften der. Dessuten lager Creed visstnok parfyme på gammelt vis (infusjon) og har eksistert som familieparfymeri siden 1700-tallet. Det liker jeg!
SvarSlettHei, jeg er helt ny i blogguniverset og blir stort sett overveldet av hvor mye pinlig uinteressant informasjon mange legger ut. Men din blogg er utrolig fin, og jeg har siden påske ofte startet dagen med å svippe innom og få med meg et boktips eller en liten stemningsrapport hos deg, før jeg fortsetter med dagens gjøremål.
SvarSlettHyggelig hilsen student i Bergen
Henrikka: Samme her!
SvarSlettAnonym: Tusen takk for hyggelige ord! :)