Som dere vet, hører regn sammen med Chopin (og rød leppestift!). Her plasker det ned i dag, og derfor tenkte jeg å vise dere hvordan man på en god måte kan lage popmusikk av klassisk. Det er gjort mange forsøk, noen vellykkede, og gudene vet det er mange som aller helst bør glemmes. (bl.a. gjorde Take That en horribel versjon av låta nedenfor i 1992)
Her er ett av Chopins preludier fra op. 28, nemlig nr. 20 i c-moll - min favoritt i dette opuset.
Og her har vi Barry Manilows "Could it be magic", basert på Chopins preludium.
Jeg husker denne så godt fra jeg var liten, uten at jeg vet hvor jeg har den fra. Radio? Barry er forøvrig en veldig talentfull låtskriver. Ah, herlige 70tall!
Og til slutt: den nesten samtidige discoversjonen, praktfullt framført av en av genrens store sangere - Donna Summer.
Det var dagens lille lærdom. En vakker melodi til vakre harmonier fungerer som klassisk klaverstykke, som pompøs ballade og som discolåt. Musikk handler ikke om båser og genrer. Det handler om hva som treffer en i hjertet.
Åh, takk for Manilow-klippet! Noe fjernt og veeeldig melankolsk kom seilende inn i bevisstheten etter mange års tilværelse i barndommens etterhvert noe støvete minnebok. Harmonier her som minner om min elskede Kate Bush. Herlig gjenhør!
SvarSlett