En roman fra 1883 som dreier seg mye omkring kvinnens stilling i familien og samfunnet. Den hissige og selvopptatte kaptein Jæger bor med sin familie på en gård høyt oppe i dalene, og har som mål å få giftet bort sine to eldste døtre - mens sønnen skal få god utdannelse og lære latin. Døtrene har andre ønsker. Én bryter forlovelsen med en velstående kaptein fordi hennes hjerte tilhører den radikale studenten Grip, som på ingen måte var godkjent av hennes far. Den andre blir gift med en fogd, men drømmer om sin ungdoms kjærlighet. Sønnen sliter med studiene, og bryter opp og reiser til Amerika og finner lykken der. Dette er med andre ord en ekte "sette problemer under debatt"-roman, midt i realismens kjerne.
Erik Werenskiolds illustrasjoner er fine å danne seg egne bilder fra.
Hei
SvarSlettTakk for tipset:)
Ha en fin dag - SP
Jeg ville bare si takk for at du har laget en blogg som er litt andelesdes, at du tørr å gå dine egene veier, for det er det deg egentlig handler om, ikke sant? å være seg selv.
SvarSlettJeg er selv bare tretten år, men elsker 50-talls stil, klassisk og romantisk, men det er ikke alltid jeg har mot nok til å gå med dette fordi det vil si at jeg skiller meg ut, det er ikke lett når omtrent alle andre på min alder loffer rundt i jogge bukse og wesc klær. Men når det kommer til stykke så er det vel de man husker, ikke de som så ut som alle andre. Takk.
Mvh
SP: Fin dag til deg også!
SvarSlettFearless: Så hyggelig at du kommenterer! Jeg vet akkurat hva du mener - jeg hadde også ganske andre interesser enn mine medelever da jeg var tenåring (særlig når det gjaldt musikk), og det var ikke alltid like enkelt. Man ble jo automatisk "uttafor" om man ikke fulgte normen. Men fortsett å ha tro på smaken din, stå for det du mener og vit at det er hundre ganger bedre å være seg selv enn en del av en saueflokk! :)
En nydelig bok, må lese den om igjen snart selv:-) Og Werendskiolds illustrasjoner er geniale! Tror ikke jeg vet om illustrasjoner til en skjønnlitterær bok som i den grad hører sammen med teksten (ser altså bort fra illustrasjonene til Snorres kongesagaer og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr).
SvarSlettEnig, illustrasjonene er helt utsøkte!
SvarSlett