Den spanske borgerkrigen er sentral i denne boka, fattigdommen den førte med seg, ulykkelig ekteskap med en mann med psykopatiske trekk - men hovedpersonen Nàtalia har en helt spesiell fortellerstemme som gjør romanen nesten litt drømmende til tross for elendigheten. Hun er ikke naiv, men kanskje litt fremmedgjort og distansert, og samtidig godtroende. Detaljerte beskrivelser av interiører og hager viser tydelig forskjellen mellom fattig og rik. Gjentagelser av enkelte ord og setninger setter også en stemning, som en strøm av tanker hvor noen flyr hit og dit mens andre kverner rundt og rundt. En til tider litt deprimerende og sørgelig bok, men fin også - og verdt å lese.
Denne leste jeg da den første gang ble utgitt på norsk tilbake på 80-tallet, den har ufortjent gått i den store glemmeboka mi.. Nå husker jeg den med glede - takk! :o)
SvarSlett