Den som er veldig sterk, må også være veldig snill : roman / Dag Johan Haugerud. - Oslo : Tiden, 2002. - 236 s.

Hovedpersonen er handlingslammet. Han deltar ikke i sitt eget liv. Han er fullstendig isolert og fremmedgjort, glemmer at det er jul, har ikke snakket med noen på lenge. Men han reflekterer ikke over hvorfor det er sånn, eller ytrer noe ønske om å leve annerledes. Vi får flyktige innblikk i oppveksten hans, vi ser en familie i oppbrudd, men vi vet ikke mye om dem. Moren har tankene andre steder, den en gang så nære søsteren driver langsomt unna og får sitt eget liv. Selv fyller han livet med tv og en likegyldig butikkjobb, der han lever hjemme hos sin mor og ikke klarer å løsrive seg fra henne. Inntil han får oppfylt en gammel drøm om å jobbe i radio - som også blir det som utløser hans krise.

Jeg synes denne boka er godt skrevet. Språket er ganske lett og "overfladisk" selv om det er temmelig alvorlige temaer det handler om. Språket forsterker passiviteten til hovedpersonen og viser hvor lite han evner å ta kontroll over livet sitt. Samtidig er det så mye mellom linjene og under overflaten som vi aner konturene av, skygger av reelle ting som han ikke forholder seg til. Eller kanskje, vi vet jo ikke. Men vi blir ført inn i en døs, hans vektløse og tåkete verden der alle sansene er kraftig nedsatt, og det er når han setter seg ned for å skrive dagbok at man virkelig får vondt i magen og lider med han.

Han skriver én setning:

"Jeg har det ikke bra."

Herved anbefalt.