Siste dag i juleferien leste jeg julekrim, i horisontal stilling på sofaen med Mozarts c-moll-messe på stereoen, sprudlende julebrus (Dahls) i et lekkert grønt retro-stettglass ved min side, og med en sprakende vedovn i umiddelbar nærhet. Har man sett Hercule Poirot på tv, har man virkelig ingen problemer med å både se og høre han for seg når man leser Agatha Christies detaljerte og levende beskrivelser av både skikkelser og interiører/miljøer. Allikevel tok jeg meg selv i å høre 'Allo 'Allo-Renés fransk-engelske stemme i blant, ettersom en colonel hadde en sentral rolle (dog ikke von Strohm, men Johnson).
Plottet er erketypisk - en utspekulert gammel far samler alle sine voksne barn med ektefeller til julefeiring, og planen er å sette dem opp mot hverandre i beste Days Of Our Lives-stil. Gubben ender sine dager kort etter, og Poirot løser mysteriet på sin kløktige måte. Ingen overraskelser sånn sett, men ganske spennende allikevel.
Hei
SvarSlettPoirot får alltid meg i en nydelig flott stemning....
Tenker jeg skal se en Miss Marple film i kveld...
Ha en fin kveld frøken....:)