Winter's Bone

Winter's Bone er nominert for beste film, beste kvinnelige hovedrolle, beste mannlige birolle og beste adapted screenplay. Regissøren er ikke særlig interessert i Oscar-hysteriet selv, men jeg håper uansett den vil vinne noe. Det er en meget god film, med handling fra et temmelig trist og isolert samfunn der man virkelig kan gå til grunne - men den 17årige Ree har ansvar for sine to småsøsken og sin syke mor, og hun viser en styrke og et pågangsmot man bare kan applaudere. Hun går fra dør til dør og leter etter sin narkodømte far, som mest sannsynlig er død - drept for å ha tystet på andre. Alle holder tett, narkomafiaen er ikke til å spøke med, men litt etter litt får hun greie på hva som har hendt.



Utrolig nok er det ikke en depressiv film. Den er ikke sentimental, man ser ikke på Ree som et offer. Hun har verdigheten i behold, hun ber ikke om noe med mindre hun er helt nødt, men da de står i fare for å miste hjemmet, må hun tenke seg nøye om - og be andre om hjelp.


En annen ting som man merker seg, er kjærligheten og ømheten - f.eks. til dyr. De har flere hunder som de er glade i, de finner en løshund og tar den til seg, og småsøsknene får hver sin lille kylling. Rees omsorg for sine småsøsken er også rørende. Hun lærer dem viktig ting for å overleve, passer på at de gjør leksene sine, lager mat til dem og vasker klær. Lillesøsteren på seks virker harmonisk, til tross for en temmelig turbulent tilværelse. Og farens bror, som i begynnelsen av filmen virker irrasjonell og truende, mykner - og beskytter Ree på sin måte.

20 år gamle Jennifer Lawrence spiller Ree svært troverdig. John Hawkes gjør en bra rolle som Teardrop.

Les Jenny B sin omtale, den er spot on det jeg tenker.

Intervju med Debra Granik i Morgenbladet