Nowhere Boy (2009)

"Nowhere Boy" er en film for alle John Lennon-fans - og egentlig alle andre også. Handlingen starter rett før han får sin første gitar - og ender i det han drar til Hamburg med det som skulle bli The Beatles. Den skildrer forholdet til moren, til tanta han vokste opp hos, og i det hele tatt livet til en rastløs tenåring med en drøm om å bli større enn Elvis.

Første tegn til liv den andre vår i egen hage

Endelig kan man gå ut i hagen uten å få snø i ørene - og dette observerte jeg lykkelig i kveldssola i går:

Små gule eranthis titter forsiktig opp!


Magnoliatreet har fått knopper myke som kattepoter!

Familiebilde funnet!

Bloggleser Synne har funnet et innrammet familiebilde festet til et gjerde i nærheten av Chateau Neuf og Majorstua t-bane.

Gå inn her og se om dere vet hvem familien er, så bildet kan få komme tilbake til eierne sine!

(bilde lånt fra Synnes blogg)

Raising Arizona

"My name is H. I. McDunnough.
Call me Hi."

Klassikerfilmfestivalen vår går sin gang, og søndag så vi "Raising Arizona": En film fra den gang Nicolas Cage spilte i morsommere filmer enn han har gjort de siste femten åra. Dette lukter Coen-brødrene på lang lei! Holly Hunter er strålende som hans kone - som opprinnelig var politi - og de ble forelsket mens hun tok mugshots av han, noe hun gjorde jevnlig siden han ble putta i fengsel rett som det var.

Og sønnen til Nicolas' ekstremt harry sjef Glen, heter Mordecai.

Vårtegn:

Små fine stiklinger i kveldssol.

No one there

En Eric Tagg-perle fra det herrens år 1982. Noen av dere vil kanskje kjenne igjen stemmen hans fra noen av Lee Ritenours plater fra de årene der - bl.a. "Rit".

Snapshots, del II

Måne over New York Public Library.


Noen fans av 30Rock her? Jeg kan glede dere med at de spiller inn sesong 6 nå, det er jeg personlig øyenvitne til. Judah Friedlander i grønn jakke, Tina Fey ved hans side i grårosa lue. Rett utenfor Rockefeller Center. Den bedårende page boy Kenneth og resten av crewet var der også. (Med unntak av en Baldwin)



Fin grønn vårsykkel med rutete kjedekasse.


Tja, om man skulle kjøpe et Fabergè-egg nå som de er på tilbud?


En av byens mange butikk-katter. Denne liker seg blant blåseinstrumenter på 46. gate.



Across...

Kulinariske gleder på Manhattan

Et lite creperie i Bleecker street med panel på veggene.


Der kan man kjøpe crepes med jordbær og hvit sjokolade - i kremmerhusform.




L'Asso i Mott str (Nolita) har den beste pizzaen jeg noensinne har smakt!!



Tomatsausen var nesten som jordbærsyltetøy (umulig å beskrive). Helt perfekt.





Den obligatoriske svarte teen som etterfølger den obligatoriske grilled american cheese sandwich & fries, som er min lunsj minst annenhver dag når vi er i New York. Og helst her på Tom's restaurant ved Columbia University. (Første sommeren bodde vi rett ved, mao ble en del frokoster og lunsjer inntatt her.)

Og det er den beste dineren.



Frokosten på Library Hotel er heller ikke dum. Når man ikke klarer å velge mellom frokostblanding, jordbær-melon-blåbær-salat eller bagel, får man ta alt.


Vi skulle spise middag med en kamerat, som mente at den indiske kitsch-restauranten i East Village burde være noe for meg. Helt klart! Å spise middag med tusenvis av blinkende lyspærer i alle farger hengende rett over hodet, var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Maten var god også - jeg spiste grønnsaker og spinat.

Ser det ikke lovende ut??

Lørdag kveld

Det var litt kjedelig å komme hjem til minusgrader etter å ha tilbrakt solfylte vårdager i Central Park. Men våren er definitivt her, og hjemme hos oss blomstrer det. Disse pelargoniene står i kjøkkenvinduet.



Kaktusen tror det er jul. Samme for meg, jeg er bare glad for å se de nydelige blomstene! Det er første gang den blomstrer etter at jeg arvet den fra svigermor som igjen hadde arvet den av en tidligere hybelboer.


Noen vårdaffe tulipaner får stå i en egen mugge.



Og om kveldene er det sånne skyer på himmelen. Tenk, i morgen er klokka en time mer når det er så lyst ute som det er akkurat nå.


Litt lørdagskveldsmusikk: Helen Reddy og "Angie baby".

Til minne

Til minne om Georg, den fineste og mest menneskelige lille fuglen jeg noengang har kjent. I dag trakk han pusten for siste gang, 15 år gammel. Dvergpapegøyen Georg var glad i mennesker, og elsket å reise med nattog. Da lå han på hodeputa med dyna godt trukket opp til nebbet og sov. Jeg tror kanskje Georg trodde han var et menneske med vinger.

Dessuten likte han å kjøre karusell på platespilleren.

Georgs beste venn og livledsager, min kusine, er i sorg i dag. Til ære for den lille gule vennen vår skal vi nå lytte til hans yndlingsmusikk - Leopold Mozarts leketøysymfoni:




Fred over Georgs minne!

Fin slutt på arbeidsdagen:

Snill kollega spanderte en macaron fra Sebastian Bruno. Er det champagnesmak mon tro?

Glamorøs fredag

God morgen!
I dag har jeg like røde lepper som Audrey, med matchende negler og skjerf. Duften er vakre Rosa Flamenca. Kanskje ubevisst inspirert av å ha lest en hagereportasje fra en nydelig rosehage ved frokostbordet?

Dagen og helgen blir forhåpentligvis fredelig, og alt jeg har planer om er igrunnen å besøke et eller annet bibliotek. Dessuten vil jeg anbefale alle å gå på konsert i operaen på søndag - med Norges nydeligste sopranstemme, Marita Sølberg.

Ha det fint alle sammen! Rapporter om deres fredager, særlig dere som ikke pleier å gjøre det - kom igjen! Alle er velkomne her. Husk: Hva som forgyller dagen og helgen - glamoureffekt om du vil - er subjektivt, dette er ingen konkurranse.

Update: BRA, mange rapporter i dag! Flere? Det er lov å rapportere i ettertid også!

Kva las du no?

Hva leser dere for tiden? Nå har vi ikke rapportert siden romjula, så det er på tide!

Jeg leser Hemingways "The Torrents of Spring", en tynn liten blekke på 90 sider.

Hair (1979)

Vi er åpenbart inne i en "gjensyn med filmklassikere"-periode, og "Hair" av Milos Forman ble et naturlig valg her en aften. Jeg har sett den på teater med et amerikansk ensemble, men ingenting slår filmen, som jeg har sett sikkert hundre ganger. Og det er mye takket være musikkproduksjonen. Jeg hørte mye på filmmusikken fra jeg var åtte og hadde deler av den på kassett, og da særlig "Aquarius" - som i denne versjonen med Ren Woods er den beste noensinne. Hvilken stemme!! Hvilken groove! Trommene setter i gang i det Claude setter seg på Greyhound-bussen i retning New York, etter å ha tatt farvel med faren sin en grå tidlig morgen i Oklahoma. Kontrastfylt.

Vi må se den en gang til:

Lykkelig er den som får spille bass på denne låta. Og trommer. Min drøm har alltid vært å være the groovemeister. Instrumentene har jeg jo hjemme. Øve! (jeg spilte jo bass nå og da i min ungdom)

Mandragore

Annick Goutals Mandragore er nå omtalt i parfymebloggen.

Snapshots, del I

Løfte om påske og vår. Deilig.



Et sted rett før Williamsburg bridge.



I Williamsburg finner vi kaféen Oslo.




Kongelige parykker i East Village.




På villspor?




Stolte sekkepipespillere på St. Patrick's Day, klare for parade på 5th avenue.




Salg på Wahlgreens.




Et vanlig syn på Broadway på Upper West - bokselgere.