I tidlige tenår var jeg sulteforet på alt sånt som var rettet mot min aldersgruppe - moteblader, billig sminke, lesestoff, tv-serier. Vi hadde kun én tv-kanal, NRK, og der gikk ikke Beverly Hills 90210 eller noe som kunne ligne. Jenteblader fantes knapt. Vi hadde Det Nye, som den gangen var ukeblad, og jeg leste alle bladene i filler - men det var også det eneste som fantes. Jeg savnet et ekte tenåringsblad for jenter, hvor man kunne få tips til det meste av overfladiske greier som man jo var interessert i. Derfor ble jeg overlykkelig da min brevvenninne Erica i USA med jevne mellomrom begynte å sende meg Seventeen og YM. Første forsendelse var i mars 1989, og de bladene er vår-magasiner, så de får vi ta om et halvt års tid. Nå i dag ser vi på det første høstbladet jeg fikk!La meg presentere YM, august 1989.
Billig tenåringssminke hadde vi ikke mye av. Det var en times togtur til nærmeste H&M eller Adelsten, som var de eneste jeg visste om med sminke som ikke kostet skjorta. Mitt lokale parfymeri hadde bare Lancome og Elizabeth Arden. Altfor dyrt for en tenåring! Et par år tidligere fantes Debby og Dolly, men de forsvant før jeg kom i målgruppa for fullt. (Dette var 8-10 år før Maybelline kom til Norge, så jeg absorberte alle disse reklamene i YM som en svamp - og gjett om jeg hamstret da jeg første gang kom til USA som 19åring!) Jeg beundret de tøffe tenåringsjentene som våget å gå med knallrosa leppestift. Og disse to på bildet over - forøvrig en og samme jente, men det så jeg ikke da - matchet leppestift og neglelakk. Jeg var solgt.
Noxzema rensekrem. Den kjøpte jeg også da jeg var i LA, i pur nostalgi. 
Rosa blush var fint, Cover Girl-reklamene skinte i all sin prakt, men jeg syntes det virket litt slitsomt med foundation og pudder og alt sammen. Det har jo ikke endret seg, i grunnen. 
Nyttig info om Woodstock og hippiekulturen! Det passet meg utmerket, jeg hørte jo på Hendrix og Doors og fikk farmor til å sy ut mine jeans så de ble slengbukser. 
Motereportajse; høstmote som like gjerne kunne vært fra i år. Plisséskjørt er in igjen, og lammeull går aldri av moten. Preppy tweed for gutta er tidløst. 
Jeg ville ha stilige dressjakker. Jeg brukte pappas avlagte; en av dem i beige cordfløyel. 
To geeky venninner med frizzy hair and no makeup fikk en makeover! Jeg drømte om krøller. 
Masse datingtips. (En verden fjernt fra min, som kun bestod av avstandsforelskelser) 
Intervju med skuespillerinnen Amanda Peterson, som spilte mot nerdete Patrick Dempsey i "Cant buy me love". 
Og denne nydelige reportasjen om jordnær mote og makeup - jeg synes fremdeles den er veldig fin!
The "no makeup" look. Krever igrunnen at man er smellvakker i utgangspunktet. 
Og denne reklamen.. jeg hadde aldri snust på parfymen, men ønsket meg den allikevel. Den ble min noen år senere, som jeg har skrevet om her. 
På baksiden var det en reklame for Cover Girls lipslicks. Snille Erica i Pennsylvania kjøpte en til meg, i fargen "Hint of coral", og når jeg snuser på den (dvs to andre som jeg har kjøpt i New York de senere åra), er jeg 14 år og går i åttende klasse.Flere magasiner følger utover høsten!
For et fint innlegg! Jeg er noen år yngre enn deg, men husker den komplette lykken da jeg oppdaget britiske Sugar hos den lokale Narvesen. Masse hair & make-up, kostholdråd (som egentlig var lite informative, for jeg spiste jo aldri hvitt brød og stekte pølser til frokost uansett) og kjendiser jeg aldri hadde hørt om. Bortsett fra Spice Girls, haha.
SvarSlettMen du, du som er så glad i å skrive brev, hva skjedde med Erica? Har du noen kontakt med henne nå?
Jeg kjøpte Sugar nå og da da jeg var ca 20.. selv om målgruppen kanskje var 14-15. Kjendisstoffet var dog ikke så interessant :) Også var det et blad som het Looks, som dessverre forsvant omkring 2000. Jeg vet ikke hvor det ble av Erica! Vi mistet vel kontakten et par år senere. Hun har kanskje giftet seg og byttet etternavn, og hennes pikenavn er uansett veldig vanlig, så det ville blitt nål i høystakk gitt.
SvarSlettSå morsomt innlegg! Jeg var tenåring på 2000-tallet, og da kom jo det ene jentebladet etter det andre. De fleste av disse bladene var vel egentlig tenkt for de som var litt eldre enn oss, men vi leste [mag], Inside og Det Nye til den store gullmedaljen. Men YM ser triveligere ut... Som svoren hestejente leste jeg også Wendy til jeg ble i hvert fall 16!
SvarSlettHaha, så gøy å se! Jeg er like gammel som Ine, og vi var to år da dette bladet kom - morsomt at bildeseriene kunne vært nesten de samme i dag! Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av slike magasiner (jeg sverger til bøker, aviser og tegneserier, eller til blader om spill og musikk, som den lille nerden jeg er), men det er uansett koselig å få et innblikk i noen andres oppvekst og tidlige inspirasjon!
SvarSlettJeg tror faktisk nettopp det at de var utenlandske og litt fjerne/eksotiske var en stor del av opplevelsen. Sånn er det fremdeles egentlig. Norske magasiner interesserer meg lite - jeg leser aldri KK, Elle, Costume, Kamille og de greiene der. Mag og Inside osv var jeg for gammel til da de kom, og det passet meg utmerket, for de forsidene skremte meg :D
SvarSlettNostalgi på det beste:)
SvarSlettSå fantastisk kjekt! Kommentarane var tidlaust mimrande, gler meg alt til neste magasininnlegg!
SvarSlettArtig! Jeg tror vi er akkurat like gamle, så kjenner igjen veldig mye av det du skriver om fra ungdommen. Jeg var også hekta på ukebladet Det Nye, angrer bittert på at jeg har kastet samlingen på ett eller annet tidspunkt! Husker du promoteringen da Det Nye gikk over til å bli måndesmagasin? Litt på kanten reklamer, med frasen "For jenter som liker å bestemme selv!" Moren min ble såpass sjokkert at hun erklærte at hvis jeg ville lese Det Nye i fortsettelsen, fikk jeg kjøpe det selv:)
SvarSlettDette var morsomt! Min ungdomstid var i grunnen mest preget av Girls og Starlett (var det det det het?). Husker fortsatt jeg leste en veldig god novelle om en reise til Zanzibar, den var så eksotisk! Senere kom Topp, og leste noe Det Nye. Og så kom Mag, men da synes jeg det var litt overfladisk og sexfiksert og tror jeg hoppet av jenteblader-bølgen da(snusfornuftig allerede da?). :)
SvarSlettJeg husker jeg gledet meg til Det Nye skulle bli månedsmagasin, men jeg ble nok ganske skuffet. Jeg fant en bunke i sommer og bladde igjennom dem, og fikk et flashback til hvor ulykkelig jeg ble av å lese de bladene den gangen! Vet ikke helt hvorfor, det var bare noe med hele stemningen.
SvarSlettForresten, morsomt at dere kjenner dere igjen på den ene eller den andre måten! :)
SvarSlettSå herlig, eg kjenner meg sånn igjen! Og eg opplevde akkurat det same som deg når Det Nye gjekk over til å bli månadsmagasin. Eg var så skuffa, det første bladet var berre så kjedelig, og magien var borte for alltid.
SvarSlettDet er noko spesielt med luktene frå den tida. Eit sniff på Young-yellow lebestiften eller rensekremen eg brukte frå Nivea, så seier det berre pang, blast from the past!
Gleder meg til neste magasin-innlegg!