Om å stresse ned

Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden:

Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, livsnyting...Hvordan rekker du å kombinere det gode liv med en stressende jobbhverdag? Har du noen tips for å sette grenser på jobben, og finne litt hverdagsglede?

Nå er det jo sånn at det faglige innholdet i jobben min er min største interesse, altså musikk, og å jobbe med det som jeg er mest glad i i hele verden er veldig givende. Det får man energi av. Samtidig er det mye som stjeler energi også, administrative greier som ikke alltid er så enkle, men jeg har blitt flinkere til å legge igjen alt sånt når jeg låser kontordøra og går hjem. Jeg har ikke mulighet til å lese jobbmail hjemme. Jeg sier også nei til ting når jeg kjenner at det blir for mye. Dessuten har jeg en mann som kjenner meg godt og ser når det er på tide å påminne meg at jeg må roe ned, eller oppmuntre meg til å utfordre meg selv litt når jeg feiger ut. Det er fint.

(Oppussing driver jeg ikke med, heldigvis, så det punktet faller bort)

Livsnyting - for meg er det viktig å ha mye ledig tid der jeg kan slappe av, gjøre det som faller meg inn, bare henge hjemme og kose meg. Jeg er en ekte stuegris, tenner lys og hører på musikk og tar det med ro. Jeg ser f.eks. ikke på tv med mindre det er noe jeg hadde tenkt å se, og det er slett ikke hver dag. Jeg går nok glipp av en del moro der, men jeg tror ikke det gjør så mye egentlig.

En annen ting som har hevet livskvaliteten min betraktelig i høst, er at jeg har helt sluttet å lese tabloidavisene. Jeg fikk fullstendig overdose på sensommeren da de grafset som verst i terrorsaken, og har ikke åpnet et Dagbladet eller et VG siden den gang - hverken papirutgave eller nettavis. Nyheter og kultur får jeg via NRK, Aftenposten.no, Dagsavisen og Morgenbladet. Det er så deilig å slippe oppslag om realitykjendiser, sutring fra FrP og "Så mye koster bilen din"-forbrukerstoff - dere aner ikke!! Tidsbesparende er det også. Og man slipper å ergre seg over ting som uansett ikke betyr noe.

Ellers spaserer jeg en halvtime nesten hver morgen, leser litt bøker hver dag, hører på musikk så mye jeg kan, gleder meg over hver eneste kopp te jeg heller i meg, og senker ambisjonsnivået for hva jeg egentlig rekker å gjøre. Tirsdag var planen min etter jobb å dra på biblioteket. I går kveld var den å sette på en klesvask + skrive dette innlegget. I dag skal jeg rusle en tur på Grünerløkka etter jobb og deretter kanskje rydde litt når jeg kommer hjem. Kanskje. Eller kanskje jeg utsetter det til fredag. Før var jeg mer "flink pike" og syntes jeg måtte gjøre noen pliktgreier hver dag, men nå gir jeg litt blanke i det om jeg heller vil slenge meg ned på sofaen med ei bok. Det er jo alltids noe å gjøre når man bor i et hus med hage; man blir aldri ferdig, så det har jeg sluttet å stresse over. Jeg rekker rett og slett ikke så mye hver dag. Jeg kommer hjem kanskje 17-1730, og bør legge meg senest 2300 for å få nok søvn. Det er ikke så mange timer. Da må man prioritere. Fritid er verdifullt, og med en mann som ofte må jobbe når jeg har fri og omvendt, er det viktig å ikke kaste bort tiden man har sammen på ting man kan gjøre senere.

Jeg vil heller sitte på benken under morelltreet en vårkveld og høre på svarttrosten enn å gå på kundekveld på Steen&Strøm, samme hvor mange goodiebags og prosenter man får. Jeg vil heller se en episode Simpsons enn all verdens reality/kjendis-tv. Jeg er ikke glad i å henge ute på byen, men jeg går på konsert så ofte jeg kan. For eksempel.

Men selvfølgelig går det opp og ned; det er slett ikke alltid jeg klarer å ta livet med ro. Jeg blir irritert over dårlig kommunikasjon og misforståelser, over mennesker som forsøker å begrense andre; og er jeg stressa i utgangspunktet har jeg ganske kort lunte. Men da er det bedre å bli sint, eller å gråte en skvett hvis man er sliten og trist, for da får man det ut i allefall.

Man behøver ikke å være så flink og effektiv hele tiden. Utakk er verdens lønn; ofte er det ingen som ser den ekstra innsatsen man legger i ting. Og hvis det ikke er givende for en selv heller, så kan man jo spørre seg om det ikke heller hadde vært hyggeligere å steke vafler og spille ludo. Hver og en må passe på seg selv og finne sine grenser.

Dette er kanskje selvfølgeligheter, lettere sagt enn gjort også videre. Men det er viktig å ha fokus på det. En annen dag kan jeg liste opp eksempler på hyggelige og avstressende ting! Og jeg tror kanskje det blir et eget innlegg om å roe ned i julestria!




Husk: The time to relax is when you don't have time for it.