Epp / Axel Jensen. - Oslo : Cappelen, 1965. - 120 s.

En satirisk fremtidsvisjon! Sci-fi anno 1965 signert Axel Jensen er ganske festlig og skremmende, og ikke så rent lite samfunnskritisk. Den aldrende Epp bor alene på sin hybel i en blokk blant mange blokker i en stor by. Der har han bodd i mange år, og der kommer han til å bli resten av livet - med mindre han gjør som mange andre på hans alder; flytter til syden. Han er glad i tapeter, dømmer sine naboer etter hva slags tapet de har valgt i sin leilighet, og finner stor glede (tror jeg?) i sine rutiner. Deriblant å mate sin kjøttetende plante, og å koke det perfekte egg. Han ergrer seg over nærmeste nabo, som heldigvis har flyttet. Jeg ser for meg Pushwagner-bilder av lange hus, endeløse rekker av vinduer med et hode i hvert vindu, laaaangt bort mot horisonten. Eventuelt en Sovjet-drabantby. En spesielt fristende framtid er det i allefall ikke vi har i møte.


I NRKs radioarkiv kan man høre Jensen selv snakke om boka.