Det er skremmende hvordan det begynner å tynnes ut i rekkene av barndomshelter. Da Robin Gibb våknet opp fra koma for noen uker siden, håpet jeg han var på bedringens vei. Men i natt fikk vi altså høre at han ikke klarte seg. Billetten jeg kjøpte til Robin Gibb-konserten i Oslo Spektrum som skulle ha vært for ganske nøyaktig et år siden, ble aldri brukt. Konserten ble utsattt pga sykdom. Noen måneder senere kom det mail om at den var ikke utsatt lenger, den var avlyst. Så kom beskjeden om at Robin ble sykere og sykere. Og nå har han sovnet inn for godt.
Da jeg var liten, døde Andy - den yngste Gibb, som ikke var en del av Bee Gees, men hadde en solokarriere godt hjulpet av sine storebrødre. For ni år siden døde Maurice, og jeg malte vegger i min nye leilighet og hørte på "Spirits having flown"-albumet og var trist. I går døde Robin - og nå er det altså bare Barry igjen. Alone.
For noen uinteresserte er kanskje Bee Gees bare et discoband med falsettstemmer, samt litt småkjedelige greier fra 90- og 00-tallet, men sannheten er at de var enormt store (- og her kan vi høre Bård Ose snakke om dette i Kulturnytt i ettermiddag). Bare Elvis, Beatles, Michael Jackson og Paul McCartney har solgt flere plater, bare Burt Bacharach har hatt flere topphits. Ikke bare hadde de stor suksess selv som gruppe i hele fem tiår - de skrev og produserte mange låter og plater for andre artister, som f.eks. låta "Islands in the stream" (Kenny Rogers og Dolly Parton), "Heartbreaker" (Dionne Warwick), "Chain reaction" (Diana Ross) og ikke minst hele "Guilty"-plata til Barbra Streisand. Gibb-brødrene var gode låtskrivere, og deres aller største suksess var nok filmmusikken til "Saturday Night Fever". De blåste liv i discoen igjen. Plata er fremdeles ett av tidenes bestselgende soundtracks, og groover som juling den dag i dag.
Jeg kan huske at jeg satt i en diger lenestol med vonde røde hodetelefoner og hørte på den, og så på den beige RSO-etiketten med den røde kua som snurret rundt og rundt.
Og kanskje er dette den aller aller fineste låten de gjorde:
Farvel, Robin. Takk for alt.
Hilsen en evig Bee Gees-fan med røde hodetelefoner.
Og det er vel flere enn meg som har hatt stor kjærlighetssorg og tenkt at alle sanger på Guilty-albumet med Barbra handler om akkurat meg!
SvarSlettBee Gees er gladmusikk, men også musikk for triste og sentimentale følelser. Ikke redd for å innrømme det!
Må være veldig trist å være igjen alene nå som bror, og fortsatt ikke gammel.
Skriver meg på lista over folk som er litt ekstra triste etter å ha hørt denne nyheten.
SvarSlettVisste du forresten at Staying Alive er en av de nyttigste sangene man kan kunne? De har nemlig funnet ut at om du havner i en situasjon der du må utføre hjerte-lungeredning på noen er Staying Alive den perfekte sangen å nynne for å få rytmen rett på hjertekompresjonene. Ah-ah-ah-ah, satying alive, staying alive. Det er jo heller ikke negativt at refrenget har det perfekte budskap i sammenhengen ;) (Og, ja: 30 kompresjoner, 2 munn-til-munn-innblåsinger. Gjenta til ambulansen kommer.)
Jeg har ikke hatt det samme spesielle forholdet til Bee Gees, men det er alltid vemodig når en som "alltid" har vært der blir borte.
SvarSlettFor et flott bilde av deg - totten og favorittmusikken på øret, den ultimate rekreasjon for en liten kropp! :)