onsdag, august 22, 2012

Edens have / Ernest Hemingway. - Oslo : Den norske bokklubben, 2003. - 238 s.



Forfatteren David Bourne er på en lang bryllupsreise sammen med sin unge kone Catherine i Sør-Frankrike og i Spania omkring 1920. De lever i sus og dus, men han vil etterhvert begynne å skrive igjen. Fra begynnelsen forstår vi at hun er en nokså sammensatt kvinne - hun vil både være dukkesøt og barnslig (og temmelig irriterende) og androgyn, eller til og med en gutt. Etterhvert kommer det fram at hun er temmelig sjalu på skrivingen hans, og prøver å ta kontroll over den ved å delvis gjøre narr av novellene hans, delvis oppmuntre han - men samtidig gjøre det klart at det er hennes penger som lar han kunne leve sånn. Han virker litt pudding når han lar henne holde på, hun bringer til og med en tredje person inn i forholdet deres, og det kan umulig ende bra. Begge to irriterer meg, og i og med at dette er en ufullført roman (den ble ikke utgitt før i 1986), ender det litt i intet. MEN språket hans er som vanlig fantastisk. Beskrivelsene er billedlige men korte og poengterte, og Davids mimring tilbake til en ungdomstid med jakt i Afrika må være skrevet basert på Hemingways egne erfaringer. 

4 kommentarer:

  1. Enig! Jeg leste den rett etter at den kom ut, og jeg husker forandringen hennes "til gutt" gjorde enormt inntrykk. Dette må ha vært omtrent samtidig med at Madonna klippet seg kort og ble guttejente i Papa dont preach. For å si det mildt - jeg var meeeget inspirert og klar for å leve resten av livet med tverrstripete gensere og kort hår.

    SvarSlett
  2. glamnovisen10:56

    Dette er en av mine Hemingway favoritter, kansje fordi den ikke er så gjennomarbeidet? Det blir så realistisk! Elsker beskrivelsene av måltidene, landskapet - og så kommer den snikende galskapen underveis..

    SvarSlett
  3. Elin19:13

    Dette er min Hemingway-favoritt også. Ikke så mye handlingen, men stemningen I boka. Beskrivelser av mat, sommer, ferie, - herlig, nyt og les!

    SvarSlett
  4. Jeg elsker den boka! Jeg elsker skildringene av Middelhavet, maten og hvordan de spiser maten, den søvnige lille byen de først bor i, ovenpå kafeen, svømmeturene...
    Cathrines forandring og sjalusi er så virkelig og ekte beskrevet. En virkelig levende bok, med levende mennesker.

    SvarSlett

Takk for din kommentar!