Her har vi oppbyggingen og bakgrunnshistorien til "17. roman" som jeg leste i fjor sommer, interessant nok også den 1. august. Her er årsaken til at Bjørn Hansen havner i fengsel. Men dette skjer helt mot slutten av romanen. Før det får vi lese om en mann som bryter opp med familie og jobb i departementet og følger etter sin verdensvante elskerinne til Kongsberg, blir kemner, og etterhvert aktiv i det lokale teaterlaget. Han bryter ut av dette forholdet også, men blir boende i småbyen. Senere blir han gjenforent med sin sønn som han alltid har hatt et svært distansert forhold til, men helt uten å ta et oppgjør eller konfrontere/bli konfrontert av. Distansen holder frem. Klassisk Solstad-roman, kanskje lurt å lese disse to i rekkefølge. Jeg liker å lese bøkene hans i ett strekk, særlig fordi de ikke inneholder kapitler eller naturlige pauser. Når man er fanget i Solstad-universet med hans særegne språk og snirklete setninger er det like greit å holde seg der til man klapper igjen boka.
"Ellevte roman, bok atten" ble min ellevte bok i sommerferien!
Jeg har lest altfor lite Solstad. Det skal jeg gjøre noe med. Jeg er på bok tretten for ferien! Men siden det er Anna Karenina så blir det nok en del dager før jeg er ferdig med den :)
SvarSlettHärligt vilken lästakt! Gillar att läsa om olika norska författarna hos dig och hos andra norska bloggar, och har hittat flera bra och intressanta på det sättet. Det finns verkligen mycket bra att välja bland, även om hos oss i Sverige Knausgård blivit den dominerande... Läser nu Ambjörnsons "Vita negrer", vilt och osunt 70-tal... Solstad har jag dock inte läst något av än, men det vill jag göra.
SvarSlettJeg skriver om disse to bøkene her:
SvarSletthttp://thauke2read.blogspot.no/2010/02/solstads-11-17-roman.html, og argumenterer for at den nyeste må sies å vøre en stor skuffelse lest opp mot den første.