Mansfield Park / Jane Austen. - Oslo : Aschehoug, 2000. - 447 s.

Aaaah. Jane Austen. For et persongalleri! Mansfield Park er en slags Askepott-historie der fattige Fanny Price får vokse opp på godset hos tante og onkel og hennes snobbete kusiner (samt et par snille fettere), og hvor hun aldri helt blir en del av familien - men må bo på et litt kaldt loft og hjelpe til i huset. Fanny er veloppdragen, et dydsmønster, mens kusinene og vennene som etterhvert dukker opp, er egoistiske og forfengelige. Tanten på nabogården er en helt klassisk Austen-karakter - en selvutnevnt martyr som hele tiden "ofrer seg", men hver eneste gang er det fordi hun drar fordel av noe - og hun er grådigst av alle. Både satiren og moralen er sterkt til stede, Fanny er selve symbolet på god moral, men romanen legger veldig vekt på at man bør gifte seg av kjærlighet og respekt - ikke for å klatre oppover, ikke for penger eller status. Fanny nekter å gifte seg med en sjarmør/sjarlatan som er på frierføtter, selv om alle omkring henne mener at det unektelig er et godt parti, nesten for godt for henne. Hun er nemlig hemmelig forelsket i sin beste venn, som selvfølgelig er blindet av kjærlighet til ei falsk berte som på ingen måte fortjener han. Åh, hvem kan ikke sette seg inn i denne situasjonen? Vi har alle vært der.  

Jeg liker som sagt hvordan Jane Austen alltid klarer å gjøre narr av de selvhøytidelige menneskene i sine romaner - tanten Mrs. Norris her, Mr. Collins i "Pride and Prejudice", Mr. og Mrs. Elton i "Emma". Det er stor humor og det står mye mellom linjene.