Glamorøs fredag

God morgen! Her i hovedstaden er det en riktig sommerdag, og det gjenspeilet seg i den tilfeldige spillelista som la seg pent og sommerlig inn i mine ører på vei til jobb, gjennom et berusende hav av velduftende syrin. Til å bli lykkelig og lettere gal av! Dagens duft er L'eau par Kenzo, Bensimon-skoene matcher neglelakken, planene for dagen er musikk, musikk, musikk, en kafétur med god venninne - og en kveldspiknik ved sjøen med min elskede. Fredag er fint! Tror kanskje det må bli en ekstraordinær spilleliste av dette.

For å sette fart på dagen og sommerfølelsen - her er Tears for Fears, en av mange mange grunner til at jeg er lykkelig over å ha levd (og elsket musikk) på 80tallet! 

Ha en fin dag alle sammen!

The Great Gatsby / F. Scott Fitzgerald. - London : Penguin, 2012. 184 p.

Det er i allefall femten år siden jeg leste denne første gang, jeg tror kanskje det til og med er sytten. Jeg forbinder den med sommerjobb i musikkbutikk i fellesferien, ingen kunder, musikk på anlegget, pløye gjennom Gatsby og Hamsun og Hoel sittende på en taburett bak disken. I allefall har jeg lenge tenkt at jeg skulle lese den igjen, og helst på engelsk. Nå fikk jeg et påskudd ettersom filmen kom, og det passet fint å kjøpe boka i Penguin-utgave på Shakespeare & Co i Paris for to uker siden. 

Jeg finner den like fascinerende nå som den gang. Så mye dekadanse og dobbeltmoral, og så mye som ligger og koker under overflaten, klart til å eksplodere. 

Dagens buketter fra hagen

Villstemor som vokser i plena, bør plukkes inn før gressklipperen durer forbi!

Duppesoleie, forglemmegei og løytnantshjerter - en bukettklassiker!

Syrin. Jeg snuser og snuser. 

De aller fineste er faktisk ikke fra hagen. Mannen min ga meg denne lille buketten med stranddellik søndag kveld da jeg kom hjem fra min weekendreise. Han hadde plukket dem ved sjøen. De er så fine på nært hold! Og de dufter honning. 

Rabarbra!

I år har vi rabarbra! Vi plantet den i fjor, så nå er første stilker klare til innhøsting. 

 Vi begynner med syltetøy! Rabarbrabiter og sukker, kok!

Avkjøl og hell nedi et lite norgesglass e.l. 

SLURP!

Neste rabarbrastilk skal brukes til pai. Kanskje allerede i kveld! Det passer fint i regnet som er meldt. 

De siste par ukene via Instagram

Nydelige, nydelige Paris. Lengter tilbake hvert minutt.

Tre Tino Rossi-LPer fra et marked! (NB! I håndbagasjen!)

Théâtre des Champs-Élysées, 15 dager unna 100årsjubileet til uroppførelsen av "Vårofferet".

Et helt annet sted i verden, sett fra togvinduet - i en stillekupé.

Word.

Utsikt fra pikerommet i kveldssol

Mer utsikt fra pikerommet

(Følg meg gjerne - jeg er @glamourbibliotekaren.)

Sånn.

Epleblomster, grønt gress og blå fjord! Nydelig helg.

Paris i mai, del 5

Paris er en eneste stor prøvelse for livstids-marengs-fanatikere som meg. 

(Det ble faktisk bare én diger en. Med appelsinsmak.) 

Litt sunnere og minst like fristende!

Blomstrende keisertrær utenfor Eugène Delacroix' leilighet i Saint-Germain. 

Der, innenfor det store vinduet i Delacroix' atelier, befant vi oss da et skybrudd uten like kom like brått som det forsvant igjen. Veldig fint å sitte inne i det mørkerøde rommet med kunst i verdensklasse på veggene, kun vi to (og en musestille museumsvakt ved døra), mens regnet trommet på takvinduet. Kanskje en av de beste regn-opplevelsene noensinne. Jeg satt og tenkte på Chopins klavermusikk, mitt beste regn-soundtrack som dere vet, og ettersom det er Delacroix som har malt det mest kjente portrettet av Chopin var det i grunnen helt midt i blinken. 

Kan dere høre svarttrosten?

Glamorøs fredag

God formiddag! Endelig helg igjen! En liten utflukt står på planen, spent på hvilke konsekvenser stengte riksveier og tog får på flyplassen... (Hvis noen er innom Gardermoen i dag og det er kaos, legg gjerne igjen rapport i kommentarfeltet om tilstandene!) Men det går nok bra om man er ute i god tid. Varme tanker til dere som er rammet av flommen!!

En kollega har akkurat forært meg en croissant, så nå er det riktig god Paris-stemning her på kontoret. Chanel-parfyme, perler i ørene, Bensimons og trenchcoat bidrar også. Michel Legrand er nok det riktige musikkvalget i dag, eller kanskje Francis Lais filmmusikk til "Un homme et une femme", som jeg hadde et hyggelig gjensyn med på Cinemateket i går.

Nå fikk jeg akkurat besøk av en god venn som ga meg en alle tiders presang, helt ut av det blå: Denne Gardiner-boksen! For en dag!

Paris i mai, del 4 - markeder

Peonglade mennesker bør oppsøke blomstermarkedene i Paris. Det bugner!

Skraphandlere og antikkhandlere på rekke og rad. 

Her kan man kjøpe eldgamle postkort med fin håndskrift. 

Og pene asjetter. 

Jeg kjøpte naturligvis en bunke plater. 

Dessuten fant jeg yndlingsmotivet mitt - gubber på benk!

Mannen min fikk en cocker spaniel.

 (Han var forelsket i Lady fra Lady & Landstrykeren da han var liten!)

Wichita Lineman

God morgen! La oss starte denne torsdagen med en av de fineste melodiene i hele verden. (Skulle ønske det var jeg som hadde skrevet den! Det er Jimmy Webb.)

Paris i mai, del 3 - kaféliv

I en by som bugner av tilbud og morsomme ting å gjøre, må man rett og slett ta mange pauser. Sette seg ned, bestille en kopp te, innånde den parisiske luften, ta inn byen med alle sanser. Å sitte på benker i parker er også høyt på min prioriteringslister. Jeg går alltid med ei bok i veska. 

I Paris har de Theatercaféen-kaféer overalt. 

Min daglige Contrescarpe-tepause bestod noen ganger av vaniljete. 

 I Paris må man lese om Paris. Francoise Sagan er et naturlig valg. 

("Un certain sourire" fra 1955, her i den norske oversettelsen fra 1956) 

En visitt til en av Paris' mest kjente tesalonger: Mamie Gateaux, omtalt i alle slike "guide to secret Paris hideaways"-sider på nettet, fortjener all ære for sine gode kaker, koselige stemning og nydelige te.  

Mitt valg den dagen var fersken-te. 

Bare et smil - / Francoise Sagan. - Oslo : Gyldendal, 1956. - 147 s.

En helt perfekt bok å ta med til Paris. Jeg lånte den av moren til en venninne, som hadde kjøpt den i sin ungdom da den var ganske ny. Handlingen foregår delvis i Sorbonne-området (hvor jeg befant meg mesteparten av tiden i forrige uke), og delvis i Cannes, som jeg også kjenner. Settingen er kaféer og studentliv og hybler og dansing og jazzplater og grammofon, men det er ikke noen lykkelig overfladisk roman av den grunn. Dominique faller for en litt eldre og gift mann, nemlig onkelen til kjæresten hennes (som hun ikke har så sterke følelser for lenger), og når hun attpåtil er god venninne av denne gifte mannens kone, er det ikke enkelt. Jeg likte "Liker De Brahms" som jeg leste for mange år siden, og jeg har forsøkt å spore opp "Vel møtt, vemod" ("Bonjour tristesse") i norsk utgave på ymse antikvariater uten å lykkes - men jeg gir ikke opp. Liker De Sagan? Ja. Det er noe med hennes beskrivelser av Paris. Og tidsånden. Og tristessen. Jeg liker bøker som preger meg sånn at dagen blir annerledes, selv om de gjør meg trist. Fint å kjenne på det også.