Mango-te føltes veldig eksotisk da det kom for mange herrens år siden. Jeg tror det var Twinings sin som var den vanligste på den tiden - svart te med mango, enkel og god, før de begynte å blande den med pasjonsfrukt og whatnot.
Nå for tiden er det Kremmerhuset sin variant jeg kjøper. Det finnes sikkert mange andre gode også, jeg antar tehusene her i Oslo kan tilby minst én type hver. Jeg er generelt glad i mango - Mövenpicks mango-sorbet var noe av det første jeg kjøpte da jeg flyttet til Oslo, jeg har (og bruker fremdeles) den opprinnelige mango-parfymeoljen fra Body Shop (ikke den samme som de har nå), jeg bruker mango-dusjsåpen fra Boots, og jeg drikker altså mango-te. Og spiser ordentlig mango såklart.
Mango-te lørdag ettermiddag, i en kopp fra Rörstrands "Swedish Grace".
3 kommentarer:
Mmm.. høres fristende god ut, men må manne meg opp til strømmen av assosiasjoner først! Mangote lukter nemlig to stk. eksamensvårer, én stk. russetid og én første, store kjærlighet på en gang, best å være forberedt.. :-)
Det lille te-brettet ditt ser forresten veldig fint ut!
Hehe, ja, Twinings ferskente er vår og eksamen og gymnas for meg! Men den skulle jeg GJERNE sett mer av, den er omtrent ikke å få tak i. Tebrettet er veldig fint, med magnoliamønster. Kjøpt i tebutikken i Arvika!
Jeg har pleid å kjøpe Le Palais de Thés sin mangote, den er utrolig fruktig og god!
Legg inn en kommentar