Fløyelskveld (bilder fra i går)

Når det er over 30 grader ute og minst 40 inne, bør man stikke ut til kysten/fjorden/vannet der det ikke er så vindstille som i den trykkende byen. Man kan f.eks. stappe full en tupperwareboks med deilig salat med avocado, nektariner, koriander, lime og sitron og økologiske cherrytomater, og frese avgårde. 

Første solnedgangbilde: Ser dere den regnbueflekken til høyre? Er det fordamping på gang? Den speilet seg også i vannet, nesten som to soler. 

(Fake) Ray-bans i solnedgang

Andre solnedgangbilde. En av mange båter som gled forbi. Båt skulle man hatt på slike kvelder!

Siste solnedgangsbilde: Er det ikke rart - på bilder minner det bare om småtacky postkort og plakater med kvasireligiøse visdomsord fra åttitallet - men i virkeligheten er det jo magisk. Et eksempel på hva et kamera sjelden kan fange. 

30. juni

I dag er det en fin dag - det er vår bryllupsdag! For tre år siden hadde vi en eventyrlig fest på Ekebergrestauranten med god mat og levende musikk i time etter time. Det er moro å gifte seg!

Vi feirer i aften med middag og god dessert, og jeg har ny kjole.

Nu er tiden inne

Fra og med i morgen blir NRK Klassisk bare å finne på DAB. Nok en grunn til å kjøpe ny radio for dere som ikke har gjort det ennå! Dere vil vel ikke miste muligheten til å høre vakker klassisk musikk døgnet rundt? Dessuten finnes det andre fine kanaler på DAB som man ikke får på FM-nettet, nemlig NRK Gull og NRK Jazz - sistnevnte akkompagnerte meg i går da jeg lagde salat på kjøkkenet i kveldssola. Duke Ellington! Slikt blir man lykkelig av.

Vi har to DAB-radioer - en på kjøkkenet og en på stua, og jeg var inne på tanken å kjøpe en ny i Stockholm for et par uker siden i butikken der de selger Roberts' fine retroradioer - men de fineste er "bare" FM-radioer. (DAB-radioene er enten glossy svart eller blomstrete, og det har jeg ikke så lyst på.)

NRK Klassisk har vært min vekkerklokke helt siden de startet opp. Det skal de fortsette å være! Å våkne til Mozart er hundre ganger bedre enn alt annet! Skal man kanskje kjøpe en digital klokkeradio...

Ti kroner.

Dere som har hengt med her en stund, vet at jeg er over middels interessert i interiør og den slags, og aller helst i retning second-hand og/eller 30-40-50-60talls design (gjerne skandinavisk) med en dæsj 70talls-nostalgi. Og den siste uka har jeg funnet mye fint! Min erfaring er at det lønner seg å gå i bruktbutikker i mindre byer, der det ikke bor så mange mennesker - og dermed ikke er så stor rift om perlene som det er f.eks. hos enkelte stands på markedet i Birkelunden. I Risør ligger mainstream-interiørbutikkene på rekke og rad, hvitmalt shabby chic og pynteputer med amerikanske flagg (!) og mariastatuer og nye ting som er behandlet for å se gamle ut og jeg vet ikke hva, men rundt hjørnet ligger derimot Gjenbruket. Oh la la! Now we're talking! Jeg var innom fire ganger.  

Skåla på bildet passer jo suverent til å ha nektariner i! Ti riksdaler. 

Ja, og stolen den står på - 25 kroner. Til min store glede hadde de to, begge i perfekt stand! 

Flere innlegg om samme tema kommer i løpet av sommeren.

Musikalsk og deilig slaraffenliv

Den siste uka har jeg tilbrakt i den sørlandske skjærgård, i knallvær og med vakre konserter hver kveld - sånt kan skje når man er så heldig å ha sjefer som ser behovet for faglig påfyll i form av kammermusikkfestivaler! Konsertomtaler fra Risør Kammermusikkfest kan leses her! 

Sånn så det ut da vi ankom vårt lille hus sent tirsdag kveld...

... og her er utsikten innenfra. Lyngør der bak. 

Diamanter i havet!

Vakre Risør kirke, hvor de fleste konsertene blir holdt. 

Risør er full av roser og fine benker...

... og fine skeive trapper som fører til...  

...enda flere små hvite hus med roser og benker.

Og noen utnytter høydeforskjellen i byen til å tørke klær.

Sånn så det ut på Lyngør den kvelden Michael Jackson døde.

Og sånn så det ut to kvelder senere da Andsnes spilte måneskinnsonaten i solnedgang på Stangholmen.

Og sånn så det ut på andre siden av holmen, ut mot evigheten.

Flygel i solnedgang. 

Vaskefirma

Kan noen anbefale meg et bra vaskefirma som holder det de lover og gjør skikkelig rent? I Oslo, fortrinnsvis? På forhånd takk!

When we played our charade...

Jeg har jo glemt å vise dere bilder fra hotellet vi bodde på i Latinerkvarteret sist. Store La Belle Époque-malerier på veggene, både i resepsjonen og i hotellrommene, en skeiv trapp med trappetrinn som aldri noensinne var 90 grader, en trang liten heis med plass til én person + koffert, og et frokostrom i underetasjen med Toulouse-Lautrec-plakater, grammofon og et mekanisk piano hvis tangenter spratt opp og ned til musikken som lød ut i rommet. 

Og sånn så det ut utenfor...

Hotellet var sentralt i filmen "Charade", hvor Audrey spiller mot Cary Grant. Must-see!

Glamorøs og vemodig fredag

Dagen tilbringes ved vann og med vakker musikk, i strålende vær og i skjørt og sandaler og faktor 30 på nesa! Litt trøtt etter å ha sittet oppe halve natta og sett nyhetssendinger. En vemodig fredag blir det. 

God helg, kjære lesere!

Dance the night away

Lille Michael. 

Det er midt på natta og hans død ble akkurat bekreftet. 

Å skulle gjøre comeback i 2009 når du ga ut tidenes mest solgte LP hele 27 år tidligere, måtte være et umenneskelig press. Femti konserter som måtte bli suksess. Og nivået han skulle helst overgå, eller i allefall nærme seg, var satt av han selv som 24åring, full av energi og Quincy Jones-produsert. Ikke enkelt. Jeg hadde tilbud om billett til en av London-konsertene, men takket nei - litt av økonomiske årsaker, men også fordi jeg rett og slett ikke klarte å forestille meg at dette kom til å kunne gjennomføres. 

Jeg elsket Thriller da jeg var liten, den ble utgitt i 1982 da jeg var sju, og jeg husker første gang jeg så Michael Jackson på tv - det var i videoen til Paul McCartneys "Say Say Say" året etter. Jeg syntes han var så søt der han satt på lasteplanet. Thriller er fremdeles en av mine favorittplater, og føles som hans sterkeste album låtmessig. "Off the wall" er en god nr. to.

Michael Jackson var virkelig en av de store. Det var slett ikke sånn at alt han tok i ble til musikalsk gull, men det som virkelig ble til gull - det er klassikere som kommer til å bestå for evigheten. Han var rett og slett enestående. 

Now we're talking

Kortlivede it-vesker og "nok en kjendis skal designe sko/vesker/badedrakt/solbriller for motehus", samt alt som har navnet Louis Vuitton i seg, appellerer vanligvis lite til undertegnede. MEN. Da jeg forleden dag så bildene fra samarbeidet mellom filmskaper S.Coppola og nevnte Vuitton,  nemlig en temmelig nøytral og romstor bag i en tidløs modell, ble jeg interessert. Og det beste av alt: Den har ikke de gudsjammerlig dølle Vuitton-logoene spredt over hele seg. 

God plass til polaroidkamera og skrivebøker og alt man trenger. 

Garance Doré liker den også. 

Edit: Noen fant prisen - 24.000 kroner. HAHA. Over mitt lik. Det kom dog ikke som noe sjokk. Men man kan da synes den er fin uten å planlegge å kjøpe den. 

(bilder:L.Vuitton)

Purrrrrrrrrrrrrr

Denne katten skal jeg passe i to uker i sommer! O lykke!

Skjebnens ironi

Jeg har insett at min kjære balkongkaprifol, som har fått én blomst i år (mot ingen i fjor), sannsynligvis er av den duftfri typen. Oh the irony! Bedre lykke neste gang. Jeg gir meg ikke. 

Bildet viser en lignende type kaprifol, men med en humle på vei inn i en av blomstene (midt på, litt vanskelig å se). Jeg elsker humler! Særlig når de krabber inn i blomster, og sliter litt med å rygge ut igjen. Med pelsen full av blomsterstøv. 

Fem år

Dere som har hengt med en stund, vet at 23. juni er dagen for å repetere historien omkring da Glamourgemalen overrasket meg med et frieri. Fem år siden i dag! Jeg linker herved til fjorårets post, til glede for nye lesere (og frivillig for de som har hørt det før). 

Glamourbibliotekarens rømmekake

Ok. Nå skal jeg innvie dere i en magisk hemmelighet, akkurat i tide til sankthansmoroen: Glamourbibliotekarens rømmekake, velkjent gjennom årtier for alle mine venner og deres venner igjen, da den har en tendens til å gjøre stor suksess og oppskriften sprer seg som ild i tørt gress. Verdens enkleste kake å bake og en av de beste jeg vet. 

2 egg (fortrinnsvis økologiske fra frittgående høns)

2 kopper* sukker (gjerne fruktose, og da kan man vel minske mengden en del)

1 boks lettrømme (økologisk)

Press saft ut av en halv sitron (også økologisk) og hell oppi, og rør alt lett sammen med en visp. 

Tilsett:

2 kopper hvetemel (gjerne økologisk)

2 ts bakepulver 

 - og rør litt mer. Smør en kakeform, ikke for stor og ikke for liten, og hell røra oppi. Stekes på ca 180 grader i ca 35 minutter. 

Den blir forskjellig hver gang - noen ganger høy og lys, noen ganger kjempehøy og plutselig sammensunken, noen ganger flat og mørk. Alt etter type ovn, størrelse på form, månefase... 

Kan pyntes med det man har for hånden. Å drysse melis gjennom en tesil er fint. Blomster fra hage eller balkong, urter, hva som helst. 

Sett i gang!

*=kopp er måleenheten for en gammeldags tekopp

Aus der Reihe

HAH! Sykkelpoliti på Venice Beach, bare gå og legg dere. Derrick er tilbake på NRK i sommer! Første episode i kveld kl. 23.30. 

Now this is what I call detektimen.

Dagens kjole

En champagnefarget fotsid silkekjole fra J.Crew - klassisk eleganse.

Hannah and her sisters (1986)

Woody på tv i kveld! Litt sent (23.20), men mange av dere har vel allerede gått ut i ferie og kan sitte oppe hele årets-korteste-natt?

Om musikk i butikker

"Spill mine låter og Glamourbibliotekaren blir lenge i butikken!"

I går var jeg en liten runde i utvalgte butikker sammen med en venninne/septemberbrud, først og fremst for å sniffe på parfymer. På vår vei stakk vi også innom et par andre steder. Og jeg har en tendens til å legge merke til hva slags musikk som spilles. Jeg tenker ofte på hva slags musikk jeg skulle spille over anlegget om jeg hadde et eget tehus/antikvariat. 

I en butikk spilte de Raphael Saadiq, den låta som åpna konserten på Cosmopolite i januar. Herlige minner. Der inne får man lyst til å være lenge. I en annen butikk spilte de John Coltrane og Miles Davis svakt. Perfekt. På en kafé spilte de ymse Antonio Carlos Jobim-låter sunget av Joao Gilberto, og ikke bare de typiske fra Getz/Gilberto-plata. Fint. 

Men... i en annen butikk, jeg nevner ikke navn, hørte jeg altså noe som jeg inntil i går hadde trodd var en parodi: Kjente pophits, Canto Gregoriano-stylee. REMs "Losing my religion". U2s "I still haven't found what I'm looking for". Sunget munke-stylee som om disse låtene var gregorianske antifoner, men med trommer og komp. Altså... Jeg fatter fremdeles ikke at dette kan være seriøst ment fra plateselskapets side. Her og her er smakebiter fra youtube. Hoho!

(Raphael-foto: Glamourbibliotekaren)

Rosa Flamenca

Rosa Flamenca er min favoritt blant de omkring tjue roseparfymene til Les Parfums de Rosine i Paris. Alle parfymene har roser som basis, men i kombinasjon med de andre notene blir hver og en allikevel ganske unik. 

Rosa Flamenca er laget med tanke på den andalusiske kvinnen med brusende flamenco-blod, og har derfor spanske elementer i seg. Den er inspirert av rosehager i Sevilla, og har en ganske markant appelsinblomstnote, noe som gjør den frisk og samtidig ganske varm. Jeg liker å bruke den både på dagtid og kveldstid. 

Toppnoter: Appelsinblomst, petitgrain, grønt appelsinskall

Hjertenoter: Jasmin, Rose de Mai absolue, rose-essens, fikentre

Basenoter: Sandel, benzoin (kvae), hvit musk

(bilde fra hjemmesiden)

Glamorøs fredag

God morgen! Etter en særdeles hektisk arbeidsuke blir det fint med helg! Sommerfredagsstemningen er på plass etter en spasertur i morgensol med Al Jarreau på øret, og ellers beveger jeg meg rundt i en sky av The Different Companys Un Parfum de Charmes & Feuilles, kaotisk hår, samt et én-euros-secondhand-silkeskjerf fra Paris med hunder (!) på. (Og ender. Og en hund med en død and i munnen. Med andre ord et jaktskjerf)

Også er det jo midsommar hos våre naboer i øst, ha en fin feiring alle der borte over grensa!

Nå skal det jobbes i omlag åtte timer, bl.a. med orgelmusikk av Messiaen - SÅ er det ordentlig helg! God fredag alle sammen! Og dermed er vi i gang!

The Old Man and the Sea / Ernest Hemingway. - London : Arrow Books, 2004. - 99 p.

"The old man and the sea" ble utgitt i 1952, og førte til at Hemingway fikk Nobels litteraturpris to år senere. Den var det siste større verket han ga ut i sitt liv. Og handlingen er temmelig forskjellig fra "Og solen går sin gang", den forrige Hemingwayboka jeg leste. (Jeg kjøpte min bok på Shakespeare& Company i Paris - litt morsomt i og med at Hemingway var en av stamgjestene på Shakespearebutikkens forgjenger som fantes i Rue de l'Odéon fra 1919-1941.)

Temaet er noe jeg vet veldig lite om, nemlig fisking, men da er det jo desto større rom for læring. Den gamle utmattede fiskeren Santiago har mislyktes i 84 dager, ingen fisker har nappet i snøret, men den 85. dagen er han heldig og får en kjempe på kroken, flere hundre kilo veier den, og den drar Santiago og båten hans utover havet i mange timer. Han holder i snøret, han får krampe i hendene, han må holde konsentrasjonen oppe og få i seg mat og drikke uten å slippe taket. Han klarer omsider å drepe fisken og feste den til båten, men hjemturen blir ikke uten komplikasjoner. Det er en stor seier for han å fange denne giganten, særlig i og med at han er gammel og forlengst har tapt konkurransen mot de yngre fiskerne. Samtidig har han en så stor kjærlighet og ydmykhet overfor yrket sitt og livet i havet, og Hemingway beskriver det hele med en forståelse og en ømhet så sterk at man virkelig blir grepet av den gamle fiskerens opplevelser. Man må bare beundre en så stor innsikt og kjennskap til naturen som slike mennesker har.

Boka er kort, bare 99 sider, men man kan gjerne bruke litt tid på den. Og kanskje aller helst lese den på originalspråket. Hemingway er en mester i sitt språk.

Skjærsmin (i lomografimobilpolaroid)

Først er det hestehoven, så er det hvitveisen, så er det fiolene, så er det syrinen, så er det kaprifolen, og nå er det skjærsminen. Våren og den tidlige sommeren er en endeløs parade av høydepunkter, og jeg blir like jublende glad hvert år.

Trevlig lunch!

Ute i bakgården på gamle Vetekatten i Stockholm kan man fint spise lunsj selv om det drypper litt fra himmelen. Da setter man seg bare ved bordet under treet! Nesten som en bitteliten italiensk landsbypiazza.

Også setter man tennene i en vaniljbulle.

Simple as that!

Tusenfryd

Værsågod - to mikroskopiske tusenfryd i en bittebitteliten vase som egentlig er en bittebitteliten gammel saltbøsse. På en tirsdagskveld. 

Christoph Willibald Gluck

Jeg sitter fordypet i en opera av Gluck i dag. Ikke en av de mest kjente ("Les pèlerins de la mecque"), så her må det studeres. Men dere kan jo få lytte til den vakre "Mélodie", utdrag fra "De salige ånders dans" fra hans opera "Orphée et Eurydice" - her kjærlighetsfullt spilt av selveste Sergej Rakhmaninov.

Tresko!

Tresko! Ekte svenske sandal-klassikere på mine føtter i sommer! Jeg klakker rundt og gleder meg til å ta dem i bruk. Et lenge planlagt kjøp gjort i et svært regnfylt og fint Stockholm i helgen. En annen nyttig observasjon: Begynner man med å lese lederen i Morgenbladet i det toget ruller ut av Oslo S, leser man de siste linjene på baksiden ti minutter før toget ankommer Stockholm. Det tar mao nøyaktig seks timer å lese samtlige artikler, annonser og Kebbelife i Morgenbladet. Naturligvis med enkelte avbrudd der man glor ut av vinduet på åker og eng og glade kyr som beiter - forøvrig noe av det hyggeligste jeg ser.

Jeg tilbringer helgen med South Park-sesong 9.Det er alt jeg har å si i dag.

En sånn burde man ha

Se så fin sykkelkurv de har på Indiska!

Jeg har arvet en fin gammel damesykkel (med slik netting over halve bakhjulet så man kan sykle i kjole), veldig pent brukt, men som må repareres før den kan tas i bruk. Pedalene går ikke rundt! Også har jeg en tung rusten hybrid-sak fra midten av nittitallet som har stått ute i snøstorm og monsunregn - den må kanskje få lov til å gå av med pensjon snart. Også fikk jeg en superlekker lyseblå Gary Fisher-sykkel til bursdagen min for et par år siden, og den er så fin at jeg ikke tør å sette den fra meg noen steder. Indiskakurven passer nok kanskje ikke helt til den.

Jeg hadde en sykkelkurv da jeg gikk på bibliotekskolen. Den var ikke så veldig dyp, men desto bredere. En dag la jeg Dewey, Normarc og katalogiseringsreglene oppi der, tråkka i vei, og vingla som Lotta fra Bråkmakergata på Fru Bergs sykkel. Tung last i en lav kurv på styret anbefales ikke! Jeg har mer tro på denne fra Indiska.

Glamorøs fredag

God morgen kjære venner!
Her nytes dagens første tekopp til tonene av Whams "Where did your heart go" - nostalgi! (med et kvintsirkelrefreng helt etter oppskriften... fra 0.55)

Jeg er klar for helg - Hemingway skal leses ut, Morgenbladet er i veska, og iPoden er ladet med Hallo i Uken fra de siste to månedene. Dagens parfyme er en drugstoreklassiker fra USA, Bonne Bell Skin Musk.

Men nå: Åpent vindu så den meditative lyden av regn og fuglekvitring kommer inn. Og Chopin - her er regndråpepreludiet, værsågod!

Kva las du no?

Det er sommer, noen har allerede ferie, og da passer det jo fint å fortelle hva vi leser for tiden!

Jeg er snart ferdig med "The old man and the sea" av Hemingway, kjøpt på Shakespearebutikken i Paris, og det var den som ga han Nobelprisen i 1954.

Hva med dere?

Mmmmm. Villblomster. Dette er en fin, om enn litt kald, tid!!

Barnelærdom for min generasjon - hvor mange klarer du?

Hvor mange av artistene i "USA for Africa" kan du skrive ned på kort tid? (Jeg klarte 35 av 38 på under to minutter, men da var det bråstopp. De tre jeg ikke fant, kan jeg skrive opp senere)

Prøv her!

Og etterpå kan dere jo se videoen fra det herrens år 1985, ååå, som jeg spilte ihjel kassetten min!