Denne brukte jeg en stund på! Jeg begynte på den ca en uke før vi dro til Paris, og den ble med dit - men da var jeg jo oppslukt i Francoise Sagan. Lørdag kveld i hagen ble jeg ferdig med 272 tettpakkede sider om leiligheten i 27 Rue de Fleurus og alle gjestene som til enhver tid var der. Dette er en svært interessant bok! Det er Gertrude Stein som har skrevet den, men det skal være en slags selvbiografi for hennes partner Alice B. Toklas - så man kan jo bli litt forvirret i begynnelsen. Det er fascinerende beskrivelser av møter med kunstnere, vennskapet med Pablo Picasso, selskapene på lørdagskveldene i leiligheten, all kunsten Stein kjøpte, reisene deres - og ikke minst første verdenskrig, hvor de vervet seg til å kjøre forsyninger til sykehusene (Stein hadde akkurat lært å kjøre bil, og hadde blitt tilsendt en Ford fra slekt i USA). Hemingway dukker opp, Fitzgerald også, Matisse er med hele veien, og Erik Satie stikker innom i blant. Og vi hører om kubistene Braque og Gris, og deres etterhvert litt vriene forhold til Picasso.
Fra leiligheten til Stein: Her ser vi portrettet Picasso malte av henne, hun hadde aldri posert før og han hadde nesten aldri hatt noen til å posere for seg - men 90 ganger satt hun i denne stillingen, og portrettet er i ettertid naturligvis et av hans mest kjente. Under ser vi Matisses "La femme au chapeau", som jeg husker vi analyserte i kunsthistoriestudiene på Blindern. Da det ble stilt ut første gang, gikk folk fysisk til angrep på det - det var en skandale, fauvisme, men Gertrude Stein likte det og kjøpte det. Og igjen - det er et av Matisses mest kjente portretter i ettertid.
Jeg skulle GJERNE besøkt den leiligheten på den tiden, og bare studert kunsten på veggene.
Alice B. Toklas og Gertrude Stein - og avantgardekunsten.
Fin strandlektyre mens min elskede fosser avgårde i surfski-kajakken sin der ute på fjorden.
Og i kveldssola da.
Takk for tipset! Husker Stein-portrettet fra kunsthistoria jeg også :)
SvarSlettdu har gjort oss lyst til å lese den bok, fordi jeg elsker også veier kunnskap, de narrative minner og lateral bade i historien det selv, og viktige personer og kunsthistorien. om "Matisse" (oh, mange, mange det er kjært for meg, fordi jeg levde på sør, og tar imot det samme lyset i hele min barndom og på de samme stedene, "Collioure" smaby , stier Fauvisme (eller i kaffebaren hotel: " les templiers" i landsbyen, ble verk av Picasso, Derain, Matisse, Chagall, Dufy, Braque, gitt mot en pensjon måltid, og der min far visste de gamle menneskene som har krysset disse kunstnerne .) og deretter merçi du fikk meg til å drømme, til der bølgene sjøen . ( bruno )
SvarSlettTror jag läste den i gymnasiet, har den sedan i höstas med åtråvärd stämpel från Shakespeare&co. Ska läsas!
SvarSlett