De to kunstnerne som stod bak to av de absolutt sterkeste kulturopplevelsene jeg har hatt det siste året, Ragnhild Hilt og Bobby Womack, er borte - bare i løpet av et døgn. Det er fryktelig sørgelig. Jeg er takknemlig og ydmyk for å ha fått opplevd dem begge i knallform, begge med forestillinger jeg aldri noensinne kommer til å glemme. Begge var de blant de ypperste i sine genrer. Hvil i fred.
Omtaler:
Bobby Womack-konserten i Oslo i juli 2013
"Av måneskinn gror det ingenting" med Ragnhild Hilt på Det Norske Teatret i mars 2014.
3525Sannelig ble det avskjedsforestilling Ragnhild Hilt hadde denne våren. Utrolig sterkt å se henne i Av måneskinn gror det ingenting som 68-åring! Jeg var så heldig også å oppleve henne i den samme rollen som 37-åring i 1982 (i 1996 var jeg vel for langt inni ammetåka til å få med meg oppsetningen).
SvarSlettDenne våren gjenså jeg Fjernsynsteatrets oppsetning fra 1987 (med Anne Krigsvoll). Den bleknet faktisk!