Tarjei Vesaas' tredje novellesamling, utgitt i 1952. Jeg vil sterkt anbefale å lese hans noveller innimellom, særlig om man trenger å renske hjernen for alt man fyller den med i hverdagen av fæle nyheter, mas om hvordan man skal leve livet sitt, tabloidstoff og jobbstress. (Eller for å komme inn i hodene til andre personer på en annen og mer givende måte enn man gjorde i min forrige bok, "1984"...)
I "Vindane" får man tankene over på noe annet. Han skildrer tankene til en maur, en nyfødt baby, en fireåring som har bursdag, en liten jente som venter utålmodig på at katten skal føde, en attenårig gutt som er forelsket, et ektepar som mister sin eneste sønn, og ikke minst Tusten - gutten som er litt utenfor, som aldri riktig blir voksen, men som blir betrodd en nøkkel til ei koie og en arbeidsoppgave - å hogge bjørkeskog. Alt sammen med det nydelige språket han er så kjent for.
En solfylt augustettermiddag, en veranda, Vesaas og meg. Fint.
Denne har jeg ikke lest, det hørtes fint ut med Vesaas nå så jeg skal ta en kikk i mine egne hyller! Jeg har langt fra lest alt han har skrevet men hatt veldig stor glede særlig av Fuglane - noe av det mest gripende og beste jeg har lest.
SvarSlett