I mitt mangeårsprosjekt "På sporet av den tapte tid" har jeg nå kommet en tredjedel på vei, etter å ha fullført bind 4. I "I skyggen av piker i blomst 2" er Marcel i byen Balbec i Normandie, på reise sammen med bestemoren. De reiser med tog, noe som er en risiko hva gjelder bestemoren - som har en tendens til å miste avganger, forveksle tog, miste kofferter og lignende. Det er noen humoristiske innslag her. Og sørgelige, for han må jo ta avskjed med moren før avgang. Han beundrer pikene han ser fra toget underveis, og han beundrer pikene som befinner seg i Balbec, og gjør en stor innsats for å bli en av gjengen. Men jammen er han en følsom ung mann.
Nå fikk jeg lyst til å ta opp Proust igjen. Har ikke lest hele "På sporet av den tapte tid", men denne var jeg gjennom for skremmende mange år siden ;-) Jeg likte bestemoren og togturen og grøsset av Madame Swann, men språket var den sterkeste opplevelsen for ei som ikke hadde lest så mange "litterære" bøker enda. Gode minner!
SvarSlett