Tanker om interiør, hus og hjem, på en søndag i november

Påskesol på arvet skjenk

Jeg har lenge - etter flere oppfordringer her i bloggen - tenkt å skrive noe om mitt forhold til interiør, noe jeg forøvrig har gjort tidligere også, men det begynner å bli en stund siden. Er det en hobby som har eksplodert de siste ti-femten årene, og en bransje, så er det jo nettopp interiør. For meg henger interiør tett sammen med forbruk, bevaring og miljø. Særlig forbruk, så denne posten vil kanskje handle like mye om det. (Og for meg personlig er ikke interiør en hobby, og jeg vil samtidig si - ettersom det ofte er noen som blir provoserte når jeg skriver om sånt - at denne bloggposten handler om meg og mitt/vårt, vår personlige smak, at den er ment å være inspirerende, ikke fordømmende - men kanskje tankevekkende?)

Vårt hjem består av en temmelig stor andel loppis/arvegods som vi har samlet med oss på veien. Mine første hybler her i byen var møblerte, men manglet bokhyller - så det kjøpte jeg tidlig. De har vi fremdeles. De står i biblioteket nede i underetasjen og er solide som bare det (Ivar fra Ikea!). Vi har hatt to leiligheter sammen før vi kjøpte hus, og alt vi har her i huset - med unntak av et skap og en hylle - var med over fra forrige hjem. Med andre ord: Da vi flyttet til et hus, og doblet antall kvadratmeter og fikk tre etasjer, behøvde vi så å si ikke kjøpe noe nytt! Helt utrolig. Rikignok arvet vi et spisebord, gjestesenger og et skrivebord. Men huset vårt er fullt, vi får ikke skvisa inn noe mer, og det uten at vi har brukt noe særlig penger. Vi prioriterte å pusse opp badet etter å ha bodd her i fem år med et 70-tallsbad som plutselig en dag tidligere i år viste seg å være lekk (!). Lyden av vann som drypper på kjøkkenet, ikke i vasken men fra taket og ned på gulvet, kaster litt om på prioriteringene!

Ja, alt er i bruk og nesten alt er secondhand. Nei, ingenting er bare til pynt. 

Jeg liker møbler som har levd en stund. Vi har ingen gjennomført stil, det er et sammensurium av ting vi liker, men jeg mener vi har det koselig og lunt. Det er sjelden klinisk ryddig her, og langt fra minimalistisk, men vi har svært få ting som ikke har minner eller historie knyttet til seg. For oss har det vært fint å samle med seg etterhvert. Jeg husker jeg en gang for lenge siden var på besøk hos noen som kjøpte alle møblene sine på én og samme dag da de flyttet sammen. Det var midt på nittitallet, og stua så ut som settet i Mot i Brøstet.

Å ha farmors stålampe og femtitalls-skjenk, mormors gjestesenger, grandtante Borghilds gamle bokhyller og mamma og pappas første spisebord - det synes jeg er veldig koselig. Det er fine og holdbare møbler. Dessuten passer alt veldig godt inn i huset vårt, som er bygget i 1960. Vi har original-vedovnen fra den gangen, vi har original-dørene, innebygde klesskap med tapeter inni, og det passer oss helt utmerket. Kjøkkenet ble byttet ut et par år før vi flyttet inn, men det bryter ikke med stilen. Det er veldig fint og praktisk. 

Tante Borghilds bokhyller. 

Vi har vært heldige som har funnet et hus som passer oss så godt stilmessig. Vi behøvde ikke å gjøre særlig mye annet enn å male et par strøk, lakke et gulv og slipe et annet. Bra for oss, som lever på bibliotekar- og frilansmusikerlønn og heller vil bruke penger på å reise enn å pusse opp. Skulle vi gjort noe nå, var det å endre overflaten på veggene - det er malt strie, heldigvis ikke så synlig som f.eks. fiskebeinsmønster er - men det er egentlig ikke så veldig viktig når alt kommer til alt. Å ta ned alle hyller frister lite. (Obs! Jeg er ikke motstander av å pusse opp! I blant trengs det jo virkelig! Jeg synes bare det er så grusomt kjedelig og stressende å bo i en byggesone, og derfor unngår jeg det med mindre det må til.)

Mamma og pappas Krognes-bord, farmors skjenk, tante Borghilds bokhyller, malerier (malt av morfar, av Einar Myklebust og av Jens Mathiesen), tresnitt av Einar Sigstad, duk heklet av bestemor, vase arvet av mamma, messingstaker fra loppemarked. 

Og det leder meg inn på noe som etterhvert er ganske vanlig når man bytter bolig: Jeg synes det er helt hårreisende å bytte ut et to år gammelt/nytt kjøkken bare fordi det har en annen stil enn det man skulle ønske. Både miljømessig og økonomisk, å pælme ut noe som fungerer godt og er nytt - jeg vet at mange gjør det når de kjøper nytt hjem, men der kolliderer det fullstendig i mitt hode. Det er bruk-og-kast-tendens i verste form, og jeg liker jo ikke bruk-og-kast en gang når det gjelder kaffekopper. Nå er det såpass billig å kjøpe nytt at man i interiørbladene oppfordres til å gjøre det ofte- og i samme blader oppfordres det til å rense ut av skapene, rydde loftet og gi bort alt man ikke bruker til loppemarkeder. For så å kjøpe nytt igjen. Jeg forstår det ikke. En konsekvens er jo også at loppemarkedene er fulle av billige masseproduserte ting som er nesten nye, og som ingen derfor gidder å kjøpe fordi de er like billige når de er helt nye. Interiørblader lever av at folk pusser opp, så det er klart de oppfordrer til å endre hjemmene sine kontinuerlig, at det er viktig å følge trender. Men der stiller jeg gjerne som motvekt - NEI, det er ikke alle som pusser opp hele tiden og kjøper nye ting hele tiden. Når det trengs, bevares. Men fordi trendene skifter? So what om de gjør det. Vår interiørtrend er vår egen smak og den er litt mer seiglivet og varig, får vi tro. 

Farmors stålampe med tre skjermer, lenestolen fra loppemarkedet på Vindern høsten 2003, lite bord fra bruktbutikk i Numedal.

Det sier seg selv at jeg er veldig for gjenbruk. Spisestuestolene våre er delvis fra en container utenfor bygården vår på Sagene (kjempefine velholdte rørstoler) og delvis fra en misjonsbruktbutikk på Sørlandet (kr 20 pr stk), samt farmors gamle kjøkkenstol. Lenestolen vår er fra loppemarked på Vindern (400 kr, men etterhvert restaurert og trukket om for en smule høyere kostnad - det var julegave fra mamma og pappa). De gule 70talls-nattbordslampene arvet vi av mamma og pappa. Salongbordet er det mest praktiske jeg har vært borti - det har tre skuffer, to hyller og ett skap, og er 1x1m stort. 50 kroner på loppis på Slemdal for 13 år siden. Det var stygt og ujevnt malt i en grusom brunsvart farge, så det lutet vi, og nå er det trehvitt og fint. Det gamle skrivebordet arvet vi fra mine nevøers farfar som jobbet i en fabrikk i Sverige. Toalettbordet mitt er fra et torp i Värmland som min søster eide. Nattbordene våre snekret farfar til han skulle gifte seg, et annet nattbord med tilhørende hylle er snekret av morfar. Innimellom har vi supplert med nye møbler fra Ikea/Bolia (og andre butikker), som også har holdt i mange år. Vi er svært heldige som har arvet så mye fint og brukbart. Det krever jo at man har foreldre/besteforeldre som har hatt plass og anledning til å lagre ting de ikke bruker lenger. 

Farmors nattbordslampe på farfars nattbord. Dexter Gordon-bilde kjøpt i København i 1997, vannglass fra loppemarked, vase fått av mamma, lyseblå antikk karaffel fått av naboen. 

Jeg er veldig tilhenger av å bevare ting i den stil de var ment å være i. Å restaurere er naturligvis helt ypperlig, ting bør jo ikke være falleferdige, man må kunne reparere dem så de holder lenger. Legge på nytt trekk på stolputer. Trekke om en slitt ørelappstol, fikse innmaten. Men å endre fine velholdte gamle møbler, teak-skjenker og flammebjørk-kommoder, ved å spraylakkere dem hvite... Det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre. Det er ikke min form for gjenbruk. På samme måte som jeg ikke vil lage etasje-kakefat av tekopper eller festlige fruktskåler av vinylplater. Jeg liker stort sett tingene best som de var ment å være. Man behøver jo ikke å bo i et museum av den grunn, for perioder blandes og plutselig brytes femtitalls-stilen med en rosa blomsterpotte som definitivt ble laget på slutten av 80-tallet. Eller en knalloransje lampeskjerm fra 70-tallet.

Når jeg får komplimenter får vårt hjem, hender det at jeg spontant har svart "takk, det er bare blitt sånn" - og det mener jeg faktisk. Jeg føler ikke at vi har stylet noe her inne, det har bare blitt sånn med de tingene vi hadde fra før og de tingene vi har skaffet oss etterhvert. Veien har blitt til mens vi har gått på den. Det er ikke gjort med en bevisst og gjennomført tanke eller plan, annet enn at vi har fulgt vår smak både estetisk og etisk (= angående gjenbruk kontra forbruk). Det betyr malerier på veggene (arvet, kjøpt og fått), mange mange potteplanter, bokhyller. Duker på bordene, blomster i vaser, lysestaker, filleryer på gulvene. En liten mugge fra et marked i Paris. En sekstitalls-veggklokke fra et marked i Provence. Dørskilt fra Capri. DDR-eggeglass fra bruktbutikk i Leipzig. Gamle fotografier fra loppemarked i Trastevere. Slike ting man husker man kjøpte. 

Piano arvet av tidligere kollega. På pianoet: Verner Panton-lampe fått av min elskede, gamle fotografier av slekt og forfedre. 

Jeg er veldig for å investere i kvalitet, i møbler som varer lenge. Loppis og arvegods har vært løsningen for oss, ikke bare fordi vi har et nostalgisk forhold til møbler fra en svunnen tid, men også fordi vi ikke har økonomi til å kjøpe dyre nye kvalitetsmøbler. Men vi har kjøpt kvalitet på loppemarked! Og jeg har investert et par ganger, blant annet i vår førsteutgave-Panton-lysekrone. Den er en fryd! 

Speil og globus fra loppemarked, ovn fra da huset ble bygget. 

Som sagt, dette handler om vårt hjem og vår smak, det er ikke ment som retningslinjer for andre - med unntak av det med miljø og bruk-og-kast naturligvis, det kan sikkert alle tenke litt ekstra over - jeg tenker mye på det selv. Jeg er miljøsvin som alle andre, så det gjelder å ha det i bakhodet hele tiden og finne ut hvor man fint kan tenke annerledes. Men å tenke langsiktig tror jeg er fint. Kortlivede trender koster for mye i lengden, ikke minst når det gjelder miljøet. Herved oppfordrer jeg til å kjøpe ting - nytt fra Ikea, designklassikere, brukt på loppis - samme hvorfra, bare det er ting som holder en lang stund. Ting man ikke har som hensikt å kvitte seg med i løpet av kort tid. Og husk for all del det jeg sa om at jeg gjerne kan være motvekt til interiørbladenes kjøpspress og trender. Med glede!

Glamourspørsmål om interiør
Ett av mine drømmehjem
Et annet av mine drømmehjem